Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På fredag som var mistet vi den ene av 2 hunder i angrep fra annen hund:'(

Storehunden var og med og så jo da hva som skjedde og prøvde og hjelpe den som ble angrepet (liten chihuahua) den andre hunden døde etter ca 10-15 min og da sto jo ella som hun vi har ijen over og prøvde like desperat som meg og få liv i han ijen.

Ella har fra før av alltid vert litt nervøs/vokten av seg etter at hun ble slått med pinner av noen fæle unger men har nå etter den andre døde blitt mer nervøs føler jeg. Det viser og lang vei at hun er deprimert, går bare mellom di 3 plassene som var den andres og uler fra dypet etter og ha snust som en gal over hele plassen :/

Det verste nå er at hun bjeffer, uler og bærer seg når jeg går fra henne alene. Dette har aldri vert et problem selv ikke når den andre var her og jeg feks tok bare den på tur.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan hjelpe jenta mi gjennom sorgen og vite at jeg kan hå på jobb uten at hun sitter hjemme og bærer seg?

Skrevet

Kondolerer. Så utrolig fælt og trist :(

La henne sørge, det blir bedre. Det eneste jeg ikke ville ha gjort er og slippe opp krav, tuller hun så gi beskjed om og skjerpe seg, ellers kan det fort bli etablert en uvane som du må legge mye arbeid i og trene vekk igjen. Da tenker jeg selvfølgelig på oppførsel ute på tur etc om hun begynner og skape seg. Hvordan hun best sørger må du nok avgjøre selv, da hunder er like forskjellige som mennesker. La henne være i fred om hun vil det og gi henne nærhet om hun trenger det. Kanskje må mengde tur/aktivitet tilpasses, mere/ mindre, se an hunden.

Har du mulighet til og ha henne med deg i bil istedet for og la henne alene hjemme?

Skrevet

Desverre har jeg ikke lappen så jeg tar tåg frem og tilbake til jobb så og ta henne me er ikke et alternativ.

Vi er aktive folk så morgenturen blir til sammen 8km 4 litt trekt ved sykkel pga guttungen sykler selv og 3km rask jobb før vi roer av og strekker ut den siste kilometeren. Etter jobb er det samme turen ijen enten me sykkel eller til fots før vi går ut ijen etter middag men går da somregel et sted hun kan være løs di fleste dager får hun og en kveldsrunde på et par km. I helgene brukes hu til trekk og spor så føler ikke jeg har mulighet til og øke aktiviteten noe og jeg føler ikke hun har et ønske/behov for mindre aktivisering vertfall da hun legger alt hu har in turen enten hu jobber eller er på kosetur. Er kun her hjemme hun er deprimert og absolutt ikke seg selv er vi ute eller på besøk er hun helt vanlig ijen.

Stakkar lille boffen min får så vondt av og se hun ha det så vindt :(

Skrevet

Nei, er hun fornøyd så forandrer du ikke noe. Har du mulighet til og sette henne bort på dagtid en stund? Jeg tenker at hun ikke bør være alene nå, fordi hun gir tydelig uttrykk for at hun er ukomfortabel med det og fordi jeg tenker at det både kan påvirke hennes trygghet/depresjon og fordi det kan feste seg og bli et problem/vane.

  • Like 1
Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Hadde nok vært bedre om noen kunne hatt henne til seg eller evt vært til deg mens du er vekke. At noen kommer innom og så drar igjen kan gjøre det verre.

Skrevet

Skrev på lappen at jeg i hovedsaken leter etter en "dagmamma" til henne. Probleme er bare at alt koster og med hund katt og unge finnes det grenser for hvor lankt kronene rekker:( vil dyre kun det beste vi har nå hatt et par nær døden opplevelser og litt sammen og har knyttet et utrolig sterkt bånd etter alt dette. Vil egentlig helst ikke sette hu helt bort da jeg ikke vil ha henne hos fremmede og jeg vet at ingen av mine venner som er vandt til hund/har hund hadde gitt hu aktiviteten hu har fått her i huset fra dag 1. Ikke at dette er en vanskelig hund når hu ikke får aktiviteten hu er vandt til er sikker på at hu kunne gått ei uke uten tur i det hele og enda vert sitt vanlige rolige bikkja hu til vanlig er inne men for og være en ordentlig livsnyter MÅ hu jobbe og jobbe hardt

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...