Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På fredag som var mistet vi den ene av 2 hunder i angrep fra annen hund:'(

Storehunden var og med og så jo da hva som skjedde og prøvde og hjelpe den som ble angrepet (liten chihuahua) den andre hunden døde etter ca 10-15 min og da sto jo ella som hun vi har ijen over og prøvde like desperat som meg og få liv i han ijen.

Ella har fra før av alltid vert litt nervøs/vokten av seg etter at hun ble slått med pinner av noen fæle unger men har nå etter den andre døde blitt mer nervøs føler jeg. Det viser og lang vei at hun er deprimert, går bare mellom di 3 plassene som var den andres og uler fra dypet etter og ha snust som en gal over hele plassen :/

Det verste nå er at hun bjeffer, uler og bærer seg når jeg går fra henne alene. Dette har aldri vert et problem selv ikke når den andre var her og jeg feks tok bare den på tur.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan hjelpe jenta mi gjennom sorgen og vite at jeg kan hå på jobb uten at hun sitter hjemme og bærer seg?

Skrevet

Kondolerer. Så utrolig fælt og trist :(

La henne sørge, det blir bedre. Det eneste jeg ikke ville ha gjort er og slippe opp krav, tuller hun så gi beskjed om og skjerpe seg, ellers kan det fort bli etablert en uvane som du må legge mye arbeid i og trene vekk igjen. Da tenker jeg selvfølgelig på oppførsel ute på tur etc om hun begynner og skape seg. Hvordan hun best sørger må du nok avgjøre selv, da hunder er like forskjellige som mennesker. La henne være i fred om hun vil det og gi henne nærhet om hun trenger det. Kanskje må mengde tur/aktivitet tilpasses, mere/ mindre, se an hunden.

Har du mulighet til og ha henne med deg i bil istedet for og la henne alene hjemme?

Skrevet

Desverre har jeg ikke lappen så jeg tar tåg frem og tilbake til jobb så og ta henne me er ikke et alternativ.

Vi er aktive folk så morgenturen blir til sammen 8km 4 litt trekt ved sykkel pga guttungen sykler selv og 3km rask jobb før vi roer av og strekker ut den siste kilometeren. Etter jobb er det samme turen ijen enten me sykkel eller til fots før vi går ut ijen etter middag men går da somregel et sted hun kan være løs di fleste dager får hun og en kveldsrunde på et par km. I helgene brukes hu til trekk og spor så føler ikke jeg har mulighet til og øke aktiviteten noe og jeg føler ikke hun har et ønske/behov for mindre aktivisering vertfall da hun legger alt hu har in turen enten hu jobber eller er på kosetur. Er kun her hjemme hun er deprimert og absolutt ikke seg selv er vi ute eller på besøk er hun helt vanlig ijen.

Stakkar lille boffen min får så vondt av og se hun ha det så vindt :(

Skrevet

Nei, er hun fornøyd så forandrer du ikke noe. Har du mulighet til og sette henne bort på dagtid en stund? Jeg tenker at hun ikke bør være alene nå, fordi hun gir tydelig uttrykk for at hun er ukomfortabel med det og fordi jeg tenker at det både kan påvirke hennes trygghet/depresjon og fordi det kan feste seg og bli et problem/vane.

  • Like 1
Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Hadde nok vært bedre om noen kunne hatt henne til seg eller evt vært til deg mens du er vekke. At noen kommer innom og så drar igjen kan gjøre det verre.

Skrevet

Skrev på lappen at jeg i hovedsaken leter etter en "dagmamma" til henne. Probleme er bare at alt koster og med hund katt og unge finnes det grenser for hvor lankt kronene rekker:( vil dyre kun det beste vi har nå hatt et par nær døden opplevelser og litt sammen og har knyttet et utrolig sterkt bånd etter alt dette. Vil egentlig helst ikke sette hu helt bort da jeg ikke vil ha henne hos fremmede og jeg vet at ingen av mine venner som er vandt til hund/har hund hadde gitt hu aktiviteten hu har fått her i huset fra dag 1. Ikke at dette er en vanskelig hund når hu ikke får aktiviteten hu er vandt til er sikker på at hu kunne gått ei uke uten tur i det hele og enda vert sitt vanlige rolige bikkja hu til vanlig er inne men for og være en ordentlig livsnyter MÅ hu jobbe og jobbe hardt

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...