Gå til innhold
Hundesonen.no

Deprimert og enda mer "usikker"


Iduno
 Share

Recommended Posts

På fredag som var mistet vi den ene av 2 hunder i angrep fra annen hund:'(

Storehunden var og med og så jo da hva som skjedde og prøvde og hjelpe den som ble angrepet (liten chihuahua) den andre hunden døde etter ca 10-15 min og da sto jo ella som hun vi har ijen over og prøvde like desperat som meg og få liv i han ijen.

Ella har fra før av alltid vert litt nervøs/vokten av seg etter at hun ble slått med pinner av noen fæle unger men har nå etter den andre døde blitt mer nervøs føler jeg. Det viser og lang vei at hun er deprimert, går bare mellom di 3 plassene som var den andres og uler fra dypet etter og ha snust som en gal over hele plassen :/

Det verste nå er at hun bjeffer, uler og bærer seg når jeg går fra henne alene. Dette har aldri vert et problem selv ikke når den andre var her og jeg feks tok bare den på tur.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan hjelpe jenta mi gjennom sorgen og vite at jeg kan hå på jobb uten at hun sitter hjemme og bærer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer. Så utrolig fælt og trist :(

La henne sørge, det blir bedre. Det eneste jeg ikke ville ha gjort er og slippe opp krav, tuller hun så gi beskjed om og skjerpe seg, ellers kan det fort bli etablert en uvane som du må legge mye arbeid i og trene vekk igjen. Da tenker jeg selvfølgelig på oppførsel ute på tur etc om hun begynner og skape seg. Hvordan hun best sørger må du nok avgjøre selv, da hunder er like forskjellige som mennesker. La henne være i fred om hun vil det og gi henne nærhet om hun trenger det. Kanskje må mengde tur/aktivitet tilpasses, mere/ mindre, se an hunden.

Har du mulighet til og ha henne med deg i bil istedet for og la henne alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre har jeg ikke lappen så jeg tar tåg frem og tilbake til jobb så og ta henne me er ikke et alternativ.

Vi er aktive folk så morgenturen blir til sammen 8km 4 litt trekt ved sykkel pga guttungen sykler selv og 3km rask jobb før vi roer av og strekker ut den siste kilometeren. Etter jobb er det samme turen ijen enten me sykkel eller til fots før vi går ut ijen etter middag men går da somregel et sted hun kan være løs di fleste dager får hun og en kveldsrunde på et par km. I helgene brukes hu til trekk og spor så føler ikke jeg har mulighet til og øke aktiviteten noe og jeg føler ikke hun har et ønske/behov for mindre aktivisering vertfall da hun legger alt hu har in turen enten hu jobber eller er på kosetur. Er kun her hjemme hun er deprimert og absolutt ikke seg selv er vi ute eller på besøk er hun helt vanlig ijen.

Stakkar lille boffen min får så vondt av og se hun ha det så vindt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er hun fornøyd så forandrer du ikke noe. Har du mulighet til og sette henne bort på dagtid en stund? Jeg tenker at hun ikke bør være alene nå, fordi hun gir tydelig uttrykk for at hun er ukomfortabel med det og fordi jeg tenker at det både kan påvirke hennes trygghet/depresjon og fordi det kan feste seg og bli et problem/vane.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Hadde nok vært bedre om noen kunne hatt henne til seg eller evt vært til deg mens du er vekke. At noen kommer innom og så drar igjen kan gjøre det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev på lappen at jeg i hovedsaken leter etter en "dagmamma" til henne. Probleme er bare at alt koster og med hund katt og unge finnes det grenser for hvor lankt kronene rekker:( vil dyre kun det beste vi har nå hatt et par nær døden opplevelser og litt sammen og har knyttet et utrolig sterkt bånd etter alt dette. Vil egentlig helst ikke sette hu helt bort da jeg ikke vil ha henne hos fremmede og jeg vet at ingen av mine venner som er vandt til hund/har hund hadde gitt hu aktiviteten hu har fått her i huset fra dag 1. Ikke at dette er en vanskelig hund når hu ikke får aktiviteten hu er vandt til er sikker på at hu kunne gått ei uke uten tur i det hele og enda vert sitt vanlige rolige bikkja hu til vanlig er inne men for og være en ordentlig livsnyter MÅ hu jobbe og jobbe hardt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...