Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Jeg har en boxer hanne på litt over 3år som jeg overtok da eks kjæresten ikke kunne ha han lengre etter 2 år. han er blitt noe usikker etter som han har blitt eldre. Skjedde en episode da han var rundt 2 år gammel, hvor han "tok seg en tur" på egenhånd, og kom i møte med en kar med to hunder. Mannen ble tydeligvis redd, og ga sine hunder til konen sin før han gikk etter hunden min og kastet ting på han, skrek og sparket etter han. Hunden min reagerte ved å bjeffe litt og løpe tilbake til meg. Etter dette har han vært usikker da det kommer nye mennesker. Han brummer litt og bruker lang tid med noen mennesker før han blir trygg på dem. Jeg har ikke opplevd han som aggresiv, men rett og slett usikker. Har også prøvd å sette han inn på et rom slik at gjestene kan komme inn og sette seg før jeg slipper han ut for å hilse, og da er han roligere og brummer ikke. Hva kan jeg gjøre for at han skal bli tryggere på nye mennesker?

Også et annet problem er i møte med andre hunder. Når vi går tur blir han helt ellevill når vi møter andre hunder, noen mer enn andre. Hopper og drar og piper. Han vil gjerne hilse, men når han får hilse så er han veldig brå og hopper opp på den andre hunden, og dette ender ofte i bråk. Han kommer veldig godt overens med hunder når han får laaaang tid til å roe seg. Hvordan kan jeg gjøre møte med andre hunder litt mere hyggelig? Han har ikke vært veldig plaget med hormoner, med mindre det er ei tispe med løpetid i samme rom. Da er han utrolig stresset og lukker ut alt annet.

Takk på forhånd for alle svar :-)

post-12538-0-90079700-1378055564_thumb.j

post-12538-0-31486600-1378055635_thumb.j

Skrevet

Jeg har selv en hund som er usikker ved møte med nye mennesker og der må jeg rett og slett bare gi henne den tiden hun trenger. Folk på tur får ikke hilse på henne, med mindre de vil bruke lang tid på å overse henne til hun kommer bort. Men det gjør vi svært sjeldent. Når vi får besøk så ber jeg alle overse henne. Da mener jeg totalt! Ikke se på henne, snakk til henne, klapp mot henne ol. Hun er veldig nysgjerrig, men trenger litt tid på seg. Når vi gjør det på denne måten, så er hun som oftest borte for å hilse på etter noen få minutter. Med noen under et minutt, og andre tar det mye lengre tid med. Jeg sier at hun skal overses totalt til HUN tar kontakt. Før jeg fikk tips om overseingen, så var det helt ille. Hun bjeffa, knurra og var redd personer som skulle bort å hilse på og "smisket" med henne. Så dette har fungert helt perfekt for oss :)

Med andre hunder, kan dere ikke bare gi han den tiden han trenger for å roe seg ned? Hvis det fungerer :)

Skrevet

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Men jeg lurer på i forhold til møte med andre hunder, og måten han hilser på. Han hopper liksom opp på hunden for å "holde fast" hunden. Ser nesten ut som en slags dans. Når vi går tur legger han seg rett og slett ned og nekter å rikke seg før den andre hunden er ute av synet eller at han får hilse. Kan være relativt stressende for han og meg på turer kan du si :-)

Jeg lurer også på i forhold til at han ofte "lukker" meg ute. Hvis vi har besøk av min søsters tispe, er det absolutt null sjangs at han vil høre på komandoer han vet og kan så godt. Vi har en stor fin hage med gjerder rundt slik at han kan løpe fritt. Han kommer på komando i hagen og vet fullstendig godt hva "kom her" betyr, men hvis han skulle komme til å løpe utenfor hagen, kommer han når HAN vil. Jeg har forstått at å stå å skrike og gaule ikke har noen effekt. Jeg vet jo at han kan innkalling, han bare vil rett og slett ikke høre når han har funnet ut at han skal noe annet. Litt skummelt siden vi bort rett ved en traffikert vei, og han ikke er redd for biler. Har hatt en episode hvor vi gikk tur og båndet røk, slik at han ble løpende i veien. Her ville han rett og slett ikke komme. Han prøver heller å leke og hopper rundt som en liten, vakker, tulling. Er det snakk om at han dominerer meg?

Skrevet

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Jeg stenger av og til Nora på kjøkkenet eller i buret akkurat i det folk kommer inn, også slipper jeg henne når de er kommet inn. Spesielt om det er mange, og det kan bli litt "stress". Du kan jo ta han inn på et annet kom akkurat i det kusina di kommer, og til hun har satt seg inne. Også kan du binde han i et bånd i samme rom som dere er i, men unna kusina di, slik begge får bli trygge på hverandre. Da kan du sikkert etter en stund slippe han, og han er kanskje litt mer rolig? Nora skvetter også om folk er for brå og rask i bevegelsene, men det sier jeg også, slik de prøver å ta ting litt rolig til å begynne med. De menneskene han ikke blir trygg på, skal han få lov til å være unna synes jeg, om han ikke vil ha kontakt med dem, så trenger han jo ikke det.

  • Like 1
Skrevet

Hvor bor du? Er mange aktive avdelinger av boxerklubben rundt omkring, og der er der mye god hjelp å hente:) jeg har kommet milevis i rekorsfart med omplasseringsboxeren her etter at vi begynte å trene med boxerklubben:)

Lykke til!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...