Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til trygghet i bil


ToneS
 Share

Recommended Posts

Bare lurer på om det er noen som har tips angående hund og bilkjøring?

Maja har alltid elsket å kjøre bil så jeg har ikke tenkt på at det kan være et problem en gang, før jeg fikk Milla. Her snakker vi megastress og jeg vil tippe at hun er ganske redd. Har jobbet mye med det, så vi er på det nivået der hun vil være med inn i bilen og hopper inn av seg selv (dog litt nølende i blandt). Men selve bilturen er for henne et mareritt. Hun graver i teppene og spiser av de (det er hull i teppene og når det kommer ut rød fleece den andre enden så skjønner jeg hva som har skjedd...) Står som en stokk og skjelver og puster og peser. Med en gang jeg stopper motoren på bilen piper hun, som om hun er redd for at jeg skal glemme at hun er i bilen. Har hatt henne fremme i passasjersetet en gang (i bur) for å følge litt med henne. Dette var en 3 timers kjøretur. Hun startet slik jeg skrev, etterhvert ble hun sliten og "la seg ned", ikke avslappende, men helt stiv som en stokk og klar til å sprette opp igjen. Store øyne, ører bakover osv.

Hva kan jeg gjøre? Får så vondt av henne. Mindre bur? Jeg har tenkt å kjøpe inn slik antiskli som man har under teppene. Har en versjon av dette nå, men det bare graver hun opp. Skal jeg fylle buret med tepper osv slik at det ikke blir så glatt? (Da må jeg ha mange, hun graver og graver) Skal jeg fjerne alt av tepper? Blir det ikke veldig ubehagelig og glatt for henne da? Jeg er ikke sikker på slik antiskli heller, hun bare graver det bakover og står på det glatte burunderlaget. Jeg kan nesten ikke lime det fast heller, hvis hun har et uhell da så må jeg kaste buret. Hun gjør sjeldent ifra seg i buret, men det hender en sjelden gang.

Noen som har noen tips? Er ganske frustrert :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Det er ikke bare bare altså, har prøvd det. Hun blokkerer alt med en gang vi er i bilen, tilogmed før jeg har startet. Godbiter er det i allefall ikke noe vits i, spiser ikke pølser eller noe når hun er i bilen. Vi bruker egentlig ikke bur i andre situasjoner, men når vi har gjort det er det helt ok (tog f.eks.) hun elsker ikke buret men det er greit. Takk for tips uansett, jeg kan prøve litt slik igjen :)

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Hvordan sjekker jeg det? Veterinæren?

Uten bur, i gulvet fremme ved passasjersetet er hun någenlunde lik. Har funnet ut at det er ganske farlig å ha henne løs slik, hun spretter jo overalt.. Da må jeg ha noen til å sitte ved siden av henne. Hun puster og peser da også, men ikke like ille mener jeg. Hadde henne på fanget selv en gang (ikke jeg som kjørte!), det er vel eneste gangen hun har vært helt rolig i bilen. Sovnet nesten, men så var hun inni genseren min også da. Tror fremdeles at godbiter ikke hadde funket da. Jeg kjører alltid med hundene i bur, med mindre jeg har glemt buret eller lignende. Tror du kanskje slik hundesetebelte kunne vært noe? Er ikke det veldig farlig for hundene ved evnt. kresj? Tog og buss takler hun godt. Ligger enten på fanget mitt eller ved fotene mine og sover.

Så vidt jeg vet er det ikke noe forskjell på om hun er sliten eller ikke. Etter en lang tur og vi skal kjøre hjem vil hun gjerne inn i bilen, men blir like ille med en gang hun er i bilen. Prøver å bare kjøre når vi skal på tur, eller finne på noe morsomt, slik at hun forbinder bilen med at nå skjer det noe, men virker ikke som om det har funket helt...

Ignorering ved stopp av bil skal jeg gjøre :) Takk for gode tips!

Vet ikke om det spiller noen rolle, men jeg kjører ikke som en villmann og tar krappe svinger osv. Spiller heller ikke høy musikk når hundene er i bilen.

Så lenge jeg har hatt henne har hun vært slik med bilkjøring, men det hører kanskje med til historien at vi ble vi påkjørt fra siden i januar i år. Den siden hun satt i bur på. Krasjet var så hardt at buret hennes spratt opp og bilen var ukjørelig etterpå. Ikke uventet ble hun værre etter det, eller tilbake til scratch igjen. Hun ble ikke skadet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Takk! Det skal prøves :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Ja, det er sant. Kommer til å ta kontakt med veterinær asap angående bilsyketabletter.

Hun ser ingenting, eller hun ser rett i veggen. Tror ikke jeg har mulighet til å "bygge opp" buret hennes heller, slik at hun ser ut vinduet. Da må jeg virkelig stable.

DAP kan jeg også prøve ja! Hun har jo funket veldig godt på det tidligere (nyttårsaften). Tror dere det blir for mye med DAP og bilsyketabletter samtidig?

Har også prøvd å ha hundene i det samme buret. Det funket ikke. Maja klikket på Milla som ville ligge oppå henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg er så lykkelig! Vi er definitivt på rett vei med bilselen! Dro til vet, han anbefalte ikke slike bilsyketabletter til å begynne med, men vi kjøpte DAP og fikk beroligende tabletter til lengre kjøreturer. Så dro jeg til dyrebutikken og kjøpte et helt nytt pledd, som kun er hennes og kun skal brukes i bilen, og ei sele. Tok den som så mest behagelig ut, uten at jeg vet noe som helst om bilseler. Vi tok oss en liten kjøretur på 5 minutter og gikk oss en tur i fjæra. Når hun kom inn i bilen la hun seg ned og slappet av med en gang :D Men så startet jeg bilen og da ble hun mer skeptisk, satte seg opp og skalv litt og pustet og peste. Men jeg så at det fremdeles var stor forskjell på om hun hadde vært i buret sitt. På vei hjem derimot lå hun hele turen og stresset ikke med å ut av bilen. Vi er jo ikke helt i mål enda, hun skal sakte men sikkert flyttes til et baksete og vi skal ha lengre kjøreturer enn 5 minutter, men dette er i rett retning og det gjør meg så glad :ahappy:

Milla (snart): "I got 99 problems but cars ain't one!"

2013-08-27151216_zps12149c58.jpg

2013-08-27151117_zps4adbc393.jpg

edit: Glemte å si tusen takk for gode tips :flowers:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...