Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen utfordringer med Linus. Stort sett er det bare fryd og gammen egentlig, iallefall på tur og når vi trener. Men inne kan han tidvis være ganske irriterende. Han peser endel, men tror mye av det faktisk er varmen, det har vært veldig mye intens varme de siste 2 mndene, for det er dager hvor han peser veldig lite innendørs også, og disse har vært kjøligere :) Men, så er det denne tassingen da, som hovedsaklig er frem og tilbake mellom ting som er veldig spennende og interessant. Først er det TV'n, den kan han, om han får lov, stå/sitte og glane på- ja, helt til jeg sier noe annet. Han er veldig hverdagslydig, så han hører etter når jeg sier han skal gå-bort, gå å legge seg osv. Det skjer aldri at jeg ikke "når inn" til han når jeg snakker til han- utfordringen er at han ikke ligger lenge av gangen. Jeg kan be han legge seg/gå bort sikkert 20 ganger uten at han ligger særlig lengre enn 5-10 minutters strekk.. Det er samma greia med speilbilder. Det trenger ikke være klare speil, det kan være gjenskinn i ei hylle hvor jeg har noen gjennomsiktige bokser med blåskjær i som det er litt glans i, ovnen på kjøkkenet og vaskemaskina på badet. Der kan han stå å se på seg selv leeenge, og gjerne bytte mellom disse 4 tingene. Jeg har prøvd å vente han ut noen ganger, for å se om han går lei eller skjønner at det ikke er noen der, men han kan fint holde det gående en time eller to, så det slutta jeg med ganske kjapt.

Til nå avbryter jeg han hver gang, han får ikke lov til å holde på sånn. Hvis han girer seg opp (som gjerne skjer hvis jeg snakker i telefonen, eller det er tegneseriefigurer på TV'n) begynner han å trave, frem og tilbake til TV'n. Det går veldig fint å avbryte han, det er bare det at det ikke gir seg.. Nå skal det sies at han er blitt mye bedre, den første måneden løp han stort sett til TV'n hver gang han fant ut at han skulle det. Nå går han heller, og er mye roligere i kroppen sånn sett. Det jeg gjør i tillegg til å avbryte er noen ganger å stenge av, slik at han får være med oss, se at TV'n er på, men ikke kommer seg frem til den, eller til resten av leiligheten. Det fungerer, da kan han fint legge seg og slappe av. Samme de gangene jeg tar på han et bånd som jeg holder, men det gjør jeg bare de gangene jeg vet at jeg skal sitte en stund. Så han "kaver" seg veldig fort opp, men klarer å roe seg når han ikke får muligheten til å labbe rundt som en tulling.

I bil klarer han heller ikke slappe av hvis jeg ikke har dekt til buret fullstendig. Vi kjørte jo fra Trondheim til finnmark, kjørte vel en 8-10 timer om dagen, og etter at han veksla mellom å sitte og stå å følge med (og pese), i flere timer, dekte jeg til buret. Hadde håpet at han skulle gi seg litt iløpet av den lange bilturen. Også i bilen legger han seg når han får beskjed om det, men han ligger ikke lenge av gangen. Ooogså har han nettopp begynt å bli veldig interessert og stirre på skyggen sin når vi er ute. Det kom først i går og i dag egentlig.

Jeg har ganske god tro på at dette vil gi seg med tiden, det har vært en krevende tid for han tror jeg, med mye flytting, og sannsynligvis mindre aktivitet enn han er vant til. Også er han jo ung. Jeg lurer bare på om det er noen som har andre tips til meg for hva jeg kan gjøre, for å hjelpe litt ekstra til på vegen ? :P

Akkurat nå ligger han å koser seg med et bein. Han blir forsåvidt roligere utover kvelden også, gjerne i 10 tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...