Gå til innhold
Hundesonen.no

Journalist i Bodø sint på hundeeiere


Recommended Posts

Skrevet

Tja, hun hadde vel sikkert tatt av seg journalisthatten, siden hun ikke visste hvordan en engang staver marsvin? Synes det er interessant å ha så sterke meninger om noe man har en så sterk avsky og åpenbart en veldig distanse til, nemlig dyrehold.

Skrevet

Vel, jeg har ikke tenkt å takke meg selv. Og kommer aldri til å gjøre det. Ever.

Nei, ikke jeg heller. Jeg tar hensyn til andre rundt meg og jeg plukker opp dritten etter oss. Så jeg har god samvittighet og det er jeg sikker på at du har også:)

Jeg regner med at alke skjønte at de jeg sikter til, synderne her, er jo nettopp de hundeeierne som kun ser seg selv og sitt.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes nå mest synd på journalisten jeg, som har et så hatefullt forhold til dyr. Tenk hvor mye glede hun går glipp av, og hvor mye vrede hun stadig vekk må føle, siden hun alltid kommer til å møte på dyr i en eller annen form eller fason... stakkars dame.

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes nå mest synd på journalisten jeg, som har et så hatefullt forhold til dyr. Tenk hvor mye glede hun går glipp av, og hvor mye vrede hun stadig vekk må føle, siden hun alltid kommer til å møte på dyr i en eller annen form eller fason... stakkars dame.

Oy, jeg må visst også ha et hatefullt forhold til dyr, siden jeg ikke liker at naboens katter går inn i min hage og pisser og driter. Eller at bikkja nedi gata her står og gneldrer til alle døgnets tider med mindre den flyr løs i området her og bjeffer mot alt og alle, eller følger etter en på tur.

Ikke vil jeg ha kanin, marsvin, katt eller fugl heller.

Jeg kjenner visst mange som hater dyr jeg.

Moren min f.eks, hun vil ikke ha hund, hverken stor eller liten. Ikke katt heller. Eller andre dyr egentlig.

Hun, som jeg, er like irritert over idioteiere som ikke har kontroll på bikkjene sine, som ikke plukker opp dritten etter dem og som tror at alle elsker Fidoen dems.

Kanskje det er fordi jeg er dyrehater at jeg lot min dyrehatende mor passe hundene mine da jeg var på sykehuset?

Oy, nå kom jeg på at mange av mine hundeeiervenner og også oppdrettere av både katt, hund, marsvin og hest faktisk også er dyrehatere. Siden de heller ikke liker dyreeiere som ikke tar ansvar, har kontroll på dyra sine og rydder opp etter dem.

Sånn ellers, så synes jeg det er trist at enkelte dømmer folk som ikke liker dyra dem har som dyrehatere. Det er dessverre nok av hundeeiere som anser folk som ikke liker hunder, er redd dem (selv om de har hunder selv) som hundehatere. Det gjør jo ikke at folk som fra før av ikke liker hunder får noe bedre forhold til dem liksom ...

SItat fra artikkelen som jo selvsagt vitner om stort hat mot dyr:

For det er ikke hundenes skyld at ingen plukker opp etter dem. Det er heller ikke hundenes skyld at ingen har god nok kontroll på dem i marka. Det er eierne.

  • Like 1
Skrevet

Oy, jeg må visst også ha et hatefullt forhold til dyr, siden jeg ikke liker at naboens katter går inn i min hage og pisser og driter. Eller at bikkja nedi gata her står og gneldrer til alle døgnets tider med mindre den flyr løs i området her og bjeffer mot alt og alle, eller følger etter en på tur.

Ikke vil jeg ha kanin, marsvin, katt eller fugl heller.

Jeg kjenner visst mange som hater dyr jeg.

Moren min f.eks, hun vil ikke ha hund, hverken stor eller liten. Ikke katt heller. Eller andre dyr egentlig.

Hun, som jeg, er like irritert over idioteiere som ikke har kontroll på bikkjene sine, som ikke plukker opp dritten etter dem og som tror at alle elsker Fidoen dems.

Kanskje det er fordi jeg er dyrehater at jeg lot min dyrehatende mor passe hundene mine da jeg var på sykehuset?

Oy, nå kom jeg på at mange av mine hundeeiervenner og også oppdrettere av både katt, hund, marsvin og hest faktisk også er dyrehatere. Siden de heller ikke liker dyreeiere som ikke tar ansvar, har kontroll på dyra sine og rydder opp etter dem.

Sånn ellers, så synes jeg det er trist at enkelte dømmer folk som ikke liker dyra dem har som dyrehatere. Det er dessverre nok av hundeeiere som anser folk som ikke liker hunder, er redd dem (selv om de har hunder selv) som hundehatere. Det gjør jo ikke at folk som fra før av ikke liker hunder får noe bedre forhold til dem liksom ...

SItat fra artikkelen som jo selvsagt vitner om stort hat mot dyr:

For det er ikke hundenes skyld at ingen plukker opp etter dem. Det er heller ikke hundenes skyld at ingen har god nok kontroll på dem i marka. Det er eierne.

Jammen greier du å lese mye bullshit ut av ingenting...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er faktisk helt enig med Justisia. Man er ikke dyrehater selv om man ikke liker uansvarlige hundeeiere. Jeg reagerer på nøyaktig de samme tingene selv, men jeg fortsatt glad i dyr:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...