Behandling av hunder - hvor går grensen?

[Huldra]

Ok, så ble det oppfordret til å starte en ny tråd om behandling av hunder etter at tråden i Hundeprat begynte å skli litt ut. Dette har vi da vært gjennom før, men sist jeg var med var flere år siden. Da ble jeg nok satt i kategorien pølse-tante, eller noe i den dur.

Så da spør jeg: hvor hardhendt er det greit å være med hunder i oppdragelsesøyemed? Vær gjerne konkret når du skriver, sånn at alle skjønner hva det er snakk om og vi slipper misforståelser. Samtidig lurer jeg på om det går an å være kategorisk på dette; dersom noen mener at å snakke hardt til en hund (evt sett inn noe annet) aldri skal forekomme, mener de i tilfelle da at man aldri skal kunne gjøre det, at det aldri vil være ganger hvor det likevel er ok?

For å presisere, så er ikke dette en tråd om klikker vs. kadaverdisiplin, men om hva du mener man "har lov til" å gjøre i oppdragelse (ikke direkte trening) av hund, og da i situasjoner hvor hunden ikke hører etter, det være seg et kremt, en kommando, tilsnakk, osv. Altså; kan man bli fysisk med en hund, når kan man bli det, og hvor fysisk kan man bli?

[Margrete]

Jeg anser meg selv om tradisjonell trener. Så for meg blir det seende litt slik ut:

Som valp er alt bare hygge og moro og lek. Når jeg ser at valpen på ett vis begynner å skjønne hvor jeg vil hen kan jeg gå inn med ett kremt om den gjør noe feil. Ikke noe mer enn ett kremt! Og slik går nu dagan frem til valpen har blitt unghund og ung voksen. Opplever jeg bare virring og surr og generelt dårlig konsentrasjon kan jeg gå inn å si "Hei!" det er her det skjer og ikke der borte. Da har hunden fått en liten advarsel via kremtet først. Er det fortsatt bare fjas, fush i bilen og avslutter treningen for her blir jeg å grinete

Jeg har forsøkt meg på brukt av fysisk korreksjon type, strup, kjetting mm, men jeg har aldri følt meg komfortabel med det og derfor bruker jeg det heller ikke. Dette er slike hjelpemidler en skal kunne bruke riktig. Kan man det, så ser jeg ikke noe galt i å bruke det heller. Og med det satte jeg igang avsparket for denne diskusjonen

[Huldra]

Hva gjør du hvis du er hjemme da, antar du ikke hiver hunden i bilen da, eller drar frem kjettingen? Vi kan gjerne si det er en voksen hund, og den hopper opp på kjøkkenbenken, forsøker å stjele noe fra salongbordet, bjeffer på noe den ser ut gjennom vinduet (en katt, hund, glad for at noen kommer hjem, etc), eller noe annet som man vanligvis ikke "trener" på, men som er en del av oppdragelsen. Hunden forsøker seg altså på dette, du kremter, og den reagerer ikke, evt så fortsetter den med en gang du har sluttet å kremte. La oss også si at du ikke har noe bur/annet rom å stappe den inn i, bare for å være vanskelig.

[Mari]

Det jeg og jeg tipper flere reagerte på var den stygge behandlingen av en hund som var urolig fordi den var forlatt av sin eier. Ikke at du tok i hunden eller kjeftet på den. Det var årsaken bak det, din egen irritasjon og sinne over en afterd som egentlig er ganske så forståelig i den situasjonen.

Så ja, alt handler om omstendigheter for min del.

Jeg har ikke noe problem med hverken pigg eller strøm i de riktige omstendighetene, men når man bruker det feil kan man fort balansere på en grense mellom velferd og selvhevding.

[tm100011]

Kan noen linke til den opprinnelige tråden? Jeg har forsøkt å lete den opp, men vet ikke hva den heter så jeg fant den ikke.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Angilja]

Omstendighetene rundt den konkrete saken i den andre er mye videre en hva som kom fram i den tråden. Det var en forenklet versjon som kom frem der, og det var IKKE snakk om en hund som var ukjent i huset,med henne, eller ble passet for første gang. Ser det kan se slik ut om man ikke kjenner til saken mer en det som ble skrevet i den tråden, men det ligger altså mer bak her.

Huldra får selv uttype om hun vil, men jeg føler at jeg måtte stikke nesa inn å forsvare litt her, for det er altså ikke snakk om en hund som ble foraltt av eier til et ukjent menneske og sted.

[Margrete]

Hva gjør du hvis du er hjemme da, antar du ikke hiver hunden i bilen da, eller drar frem kjettingen? Vi kan gjerne si det er en voksen hund, og den hopper opp på kjøkkenbenken, forsøker å stjele noe fra salongbordet, bjeffer på noe den ser ut gjennom vinduet (en katt, hund, glad for at noen kommer hjem, etc), eller noe annet som man vanligvis ikke "trener" på, men som er en del av oppdragelsen. Hunden forsøker seg altså på dette, du kremter, og den reagerer ikke, evt så fortsetter den med en gang du har sluttet å kremte. La oss også si at du ikke har noe bur/annet rom å stappe den inn i, bare for å være vanskelig.

Jeg kan bli fly forbanna da. Hadde faktisk en opplevelse rundt det der for noen dager siden. Det gikk noen mennesker på veien "vår" rett ved hytta. Asti tiltet i vinkel og da holdt jeg han rundt kjeften så han bare fikk sagt mfhm mfhm mfhm dusten. Skremte i hvertfall ikke de på veien Jeg var aldri sint, det har ikke noe for seg i en slik situasjon. Han er schæfer, han er en vokter av dimensjoner og det skal han få lov til, men han kan holde kjeft når jeg ber om det. En treningssak som er vanskelig å nå til når det kommer til Asti.

Nix er en jager og jeg har løpt etter henne og nakka tak i henne. Det er ikke lov rett og slett. Hun har forsøkt seg på en hel del hannhundene mine aldri ville drømt om, og jeg må innrømme jeg har hatt noen grep i den nakken uten å skjems over det. Men aldri aldri aldri urettferdig, og hun skal ha fått muligheter til å rette opp situasjonen før jeg kommer dundrene etter som ett lokomotiv. Spise møkk er ett slikt eksempel; "kom" "KOM!" Neivel, da kommer jeg å lemper deg vekk fra møkka, værre er ikke det. Prøver hun å stikke tilbake, så kan båndet komme og hun kan få seg en dask på rompa. Ikke hardt nok til at det gjør vondt, men hardt nok til at hun reagerer med å si "åh, du så det... jeg får tusle her likevel da" Jeg er aldri sint på henne over tid, kun der og da

Mads sa til meg en gang: "du er slik som med bikkjene til oss du, bråsint og like blid etter ett sekund". Jeg har sjeldent vært så glad for en uttalelse som det. Det er jo nettopp det jeg streber etter i mitt hold av hund. Så jeg er perfekt

[Mari]

Her er innlegget som endel reageerte på.

Angilja, du har helt sikkert rett. Men slik det kom fram så "grisebanka" hun en hund fordi den laget bråk og hun ble irritert.

Poenget mitt var egentlig ikke å gnåle videre om det, men å påpeke at premisset for diskusjonen lå i det spesifikke tillfellet og ikke en generell treningsdiskusjon.

Så denne tråden er ikke en spin off i så forstand, men et litt annet tema. Som er fair enough i seg selv.

[Huldra]

Slik jeg ser hovedproblemet med den andre tråden, så er det at hele historien ikke ble fortalt, som Angilja skriver. Jeg skrev litt "fort og gæli" fordi det var en tråd med et humoristisk preg, i motsetning til her. Hadde jeg skullet skrive hele historien, ville den vært mye lengre, og da ville det kommet frem at hunden hadde bodd hos meg i ca et halvt år mer eller mindre permanent og var vant til å være der både alene og sammen med meg/andre, den hadde ikke seperasjonsangst, og det var en voksen hund som jeg kjente godt, den hadde fått mosjon og luftet seg, osv osv.

Videre kan jeg jo nevne at jeg ikke gikk direkte til "angrep" på denne hunden ved første pip, det eskalerte fra jeg forsøkte å overse pipingen og tassingen, til å gå ut og snakke normalt til den ved å be den legge seg og finne roen fordi det var natt (som til et barn som ikke vil roe seg), dette gjentok jeg flere ganger. Deretter hevet jeg stemmen noen hakk i flere omganger fordi han fortsatte å pipe og pistre (høylydt piping), deretter gå bort til han og «se hardt» på han mens jeg snakket til den flere ganger. For hver gang jeg snakket til han, la han seg ned, men satte straks igang før jeg rakk å komme tilbake til senga. Etterhvert gikk jeg bort til den og snakket hardt og trampet i gulvet for å vise at jeg mente alvor. Da han heller ikke sluttet pga det, gikk jeg ut og tok den i nakkeskinnet; sånn oppfører man seg ikke som voksen hund.

Etter fem timer tok jeg den til slutt i nakkeskinnet og presset den i bakken. Den hunden fikk sabla mange advarsler før jeg tvang den i bakken med en neve, - keitete "humoristisk" beskrevet som "å grisebanke hunden til den hylte". Og selvsagt, hadde jeg visst den ville roet seg inne hos meg, så hadde den da fått sove der, men han hadde tenkt seg vekk; det var ikke min dør han krafset på og ville inn, men døren ut til gangen. Hadde jeg tatt han inn på soverommet hadde han fortsatt likedan der.

Hunden var ikke redd, den ville ganske enkelt ikke være der av en eller annen grunn (og før noen finner ut at de skal skrive at det var pga måten jeg behandlet den på, så må jeg si at jeg aldri hadde tatt i han verken før eller siden, og det var jeg som stod for mating, stell og mosjon selv om eier var der). De som har jobbet på pensjonat eller passet de rette goldens, vet at noen kan være voldsomt sta, og det var nettopp denne staheten som skulle bli beskrevet gjennom den historien. Hvis man aldri har opplevd en sånn type hund, så er det fryktelig vanskelig å forestille seg hvordan de er, men jeg skulle gladelig lånt vekk den hunden til de som ikke tror meg, slik at de kunne fått oppleve selv hva det vil si med en sta hund. Jeg skal ikke påstå å vite hva som utløser denne staheten, men det er ikke redsel, og de oppfører seg slett ikke som en vanlig «urolig» hund som savner eier,og aller minst en redd hund. Er forresten rimelig nysgjerrig på hva andre ville gjort i denne situasjonen, og dersom noen ikke klarer å se for seg sin egen hund ulydig og hvor langt de ville vært villig til å gå i oppdragelse, så kan de bruke denne situasjonen som eksempel i stedet.

Jeg har sett denne staheten på pensjonatet også; feks en golden som ikke ville inn i en hundegård (fordi det jo var kjedelig der, ingenting som skjedde). Da stoppet den, rygget og forsøkte å komme unna. Eller samme opplegg hvis jeg fant ut at neivel, vil den ikke være i hundegård kan den stå inne, så nektet den å gå inn også. Eller hvis jeg gikk tur og skulle snu, så mente hunden at vi ikke hadde gått langt nok nå, så den nektet å snu og bli med tilbake. Det er slett ikke redsel, det er stahet, i alle fall er stahet det beste ordet jeg har for atferden. Disse trekkene hadde jeg sett hos den aktuelle hunden, og atferden var lik, blikket var likt, holdningen lik.

Jeg kan jo også si at hadde jeg hørt at en av mine hunder hadde oppført seg som en tosk mens den ble passet av andre (uansett om den var kjent på stedet eller ikke, og uansett om den var kjent med personen eller ikke), så ville jeg håpet at de som passet den sa klart i fra. Jeg skjønner at folk kan reagere på måten jeg skrev om dette på i den andre tråden, det kan jo virke som om jeg sparket og slo en vilt fremmed hund første natten jeg passet den og eier var borte fordi jeg var sint fordi jeg ikke fikk sove. Akkurat dèt er langt fra sannheten, og de som kjenner meg vet at jeg aldri hadde gjort noe sånt. De som kjenner meg vet også at det skal temmelig mye til før jeg tar i en hund.

Da kan jeg jo selv svare på tråden min: jeg gjør som Margrethe; et kremt (eller tilsvarende), og dersom hunden ikke gir seg, går jeg mer fysisk inn. Med det mener jeg at jeg kan lempe hunden vekk fra situasjonen, holde den i et øre (praktisk med spaniel!), be den legge seg og presse den til å legge seg ved å trykke ned baken. Min egen hund tror jeg ikke jeg noen gang har gått til det skrittet å ta i nakkeskinnet, men jeg har holdt henne i leppa med et litt bestemt grep. Behandlingen tilpasses situasjonen, advarslene i forkant, og hva jeg forventer av hunden, og også hvor ille «overtrampet» til hunden var.

[Guest Snusmumrikk]

Hvor grensen går kommer helt an på hvordan type hunden er, hvorfor, hvordan og hvor ofte.

Slik jeg ser hovedproblemet med den andre tråden, så er det at hele historien ikke ble fortalt, som Angilja skriver. Jeg skrev litt "fort og gæli" fordi det var en tråd med et humoristisk preg, i motsetning til her. Hadde jeg skullet skrive hele historien, ville den vært mye lengre, og da ville det kommet frem at hunden hadde bodd hos meg i ca et halvt år mer eller mindre permanent og var vant til å være der både alene og sammen med meg/andre, den hadde ikke seperasjonsangst, og det var en voksen hund som jeg kjente godt, den hadde fått mosjon og luftet seg, osv osv.

Videre kan jeg jo nevne at jeg ikke gikk direkte til "angrep" på denne hunden ved første pip, det eskalerte fra jeg forsøkte å overse pipingen og tassingen, til å gå ut og snakke normalt til den ved å be den legge seg og finne roen fordi det var natt (som til et barn som ikke vil roe seg), dette gjentok jeg flere ganger. Deretter hevet jeg stemmen noen hakk i flere omganger fordi han fortsatte å pipe og pistre (høylydt piping), deretter gå bort til han og «se hardt» på han mens jeg snakket til den flere ganger. For hver gang jeg snakket til han, la han seg ned, men satte straks igang før jeg rakk å komme tilbake til senga. Etterhvert gikk jeg bort til den og snakket hardt og trampet i gulvet for å vise at jeg mente alvor. Da han heller ikke sluttet pga det, gikk jeg ut og tok den i nakkeskinnet; sånn oppfører man seg ikke som voksen hund.

Etter fem timer tok jeg den til slutt i nakkeskinnet og presset den i bakken. Den hunden fikk sabla mange advarsler før jeg tvang den i bakken med en neve, - keitete "humoristisk" beskrevet som "å grisebanke hunden til den hylte". Og selvsagt, hadde jeg visst den ville roet seg inne hos meg, så hadde den da fått sove der, men han hadde tenkt seg vekk; det var ikke min dør han krafset på og ville inn, men døren ut til gangen. Hadde jeg tatt han inn på soverommet hadde han fortsatt likedan der.

Hunden var ikke redd, den ville ganske enkelt ikke være der av en eller annen grunn (og før noen finner ut at de skal skrive at det var pga måten jeg behandlet den på, så må jeg si at jeg aldri hadde tatt i han verken før eller siden, og det var jeg som stod for mating, stell og mosjon selv om eier var der). De som har jobbet på pensjonat eller passet de rette goldens, vet at noen kan være voldsomt sta, og det var nettopp denne staheten som skulle bli beskrevet gjennom den historien. Hvis man aldri har opplevd en sånn type hund, så er det fryktelig vanskelig å forestille seg hvordan de er, men jeg skulle gladelig lånt vekk den hunden til de som ikke tror meg, slik at de kunne fått oppleve selv hva det vil si med en sta hund. Jeg skal ikke påstå å vite hva som utløser denne staheten, men det er ikke redsel, og de oppfører seg slett ikke som en vanlig «urolig» hund som savner eier,og aller minst en redd hund. Er forresten rimelig nysgjerrig på hva andre ville gjort i denne situasjonen, og dersom noen ikke klarer å se for seg sin egen hund ulydig og hvor langt de ville vært villig til å gå i oppdragelse, så kan de bruke denne situasjonen som eksempel i stedet.

Jeg har sett denne staheten på pensjonatet også; feks en golden som ikke ville inn i en hundegård (fordi det jo var kjedelig der, ingenting som skjedde). Da stoppet den, rygget og forsøkte å komme unna. Eller samme opplegg hvis jeg fant ut at neivel, vil den ikke være i hundegård kan den stå inne, så nektet den å gå inn også. Eller hvis jeg gikk tur og skulle snu, så mente hunden at vi ikke hadde gått langt nok nå, så den nektet å snu og bli med tilbake. Det er slett ikke redsel, det er stahet, i alle fall er stahet det beste ordet jeg har for atferden. Disse trekkene hadde jeg sett hos den aktuelle hunden, og atferden var lik, blikket var likt, holdningen lik.

Jeg kan jo også si at hadde jeg hørt at en av mine hunder hadde oppført seg som en tosk mens den ble passet av andre (uansett om den var kjent på stedet eller ikke, og uansett om den var kjent med personen eller ikke), så ville jeg håpet at de som passet den sa klart i fra. Jeg skjønner at folk kan reagere på måten jeg skrev om dette på i den andre tråden, det kan jo virke som om jeg sparket og slo en vilt fremmed hund første natten jeg passet den og eier var borte fordi jeg var sint fordi jeg ikke fikk sove. Akkurat dèt er langt fra sannheten, og de som kjenner meg vet at jeg aldri hadde gjort noe sånt. De som kjenner meg vet også at det skal temmelig mye til før jeg tar i en hund.

Da kan jeg jo selv svare på tråden min: jeg gjør som Margrethe; et kremt (eller tilsvarende), og dersom hunden ikke gir seg, går jeg mer fysisk inn. Med det mener jeg at jeg kan lempe hunden vekk fra situasjonen, holde den i et øre (praktisk med spaniel!), be den legge seg og presse den til å legge seg ved å trykke ned baken. Min egen hund tror jeg ikke jeg noen gang har gått til det skrittet å ta i nakkeskinnet, men jeg har holdt henne i leppa med et litt bestemt grep. Behandlingen tilpasses situasjonen, advarslene i forkant, og hva jeg forventer av hunden, og også hvor ille «overtrampet» til hunden var.

Når du skriver på et forum svarer folk ut i fra akkurat sånn du beskriver situasjonen. Sånn du beskrev den i den andre tråden er det dyremisshandling. Dette er jo en helt annen sak, selv om jeg tviler på at goldenen forsto sammenhengen mellom bjeffing og straff og forsto hva du forventa at den skulle gjøre. Den får begynt å styre seg opp og bjeffa mange bjeff før du kommer ut av seng og soverom og er sintere og sintere for hver gang. Det syns jeg er lite konstruktivt selv om du er sikker på at den ikke er redd. Men det du beskriver her er ikke den misshandlinga du skisserte i den andre tråden, så greit å ha retta opp i det

[tm100012]

Okei, det som ble gjort med den passehunden var langt over grensen. Å lese det der er nettopp slikt som er med på å gjøre at fremmede aldri får passe min hund, og ikke minst bidrar til at jeg mister troa på folk.

Noen jeg kjente gjennom jobbsituasjon SPURTE om å få ta med min forrige hund, en Riesenschnauzer-hanne på hytta. Jeg trodde det var reale hundefolk og de fortalte meg hvor flott det var for hunden å bli med de på den øya. De gjorde nok noe lignende som det denne tråden har spunnet ut fra. Da jeg så hunden min igjen etter den helga, da så jeg straks på hunden min at det hadde skjedd noe galt med hunden min, og jeg fikk etter hvert vite hva de hadde gjort. Fy f*** altså!

[Huldra]

Hvor grensen går kommer helt an på hvordan type hunden er, hvorfor, hvordan og hvor ofte.

Når du skriver på et forum svarer folk ut i fra akkurat sånn du beskriver situasjonen. Sånn du beskrev den i den andre tråden er det dyremisshandling. Dette er jo en helt annen sak, selv om jeg tviler på at goldenen forsto sammenhengen mellom bjeffing og straff og forsto hva du forventa at den skulle gjøre. Den får begynt å styre seg opp og bjeffa mange bjeff før du kommer ut av seng og soverom og er sintere og sintere for hver gang. Det syns jeg er lite konstruktivt selv om du er sikker på at den ikke er redd. Men det du beskriver her er ikke den misshandlinga du skisserte i den andre tråden, så greit å ha retta opp i det

Sånn som jeg beskrev det i den andre tråden, så var det aldri ment at det skulle bli tatt bokstavelig, og jeg gadd heller ikke skrive hele situasjonen fordi jeg i mitt stille sinn trodde pølse-tante-boksen jeg tidligere var satt i stod ved lag og at folk derfor ville ta det jeg skrev med en klype salt og litt humor. Men jeg har vel vært for lenge borte fra sonen til at alle kjenner meg igjen.

Okei, det som ble gjort med den passehunden var langt over grensen. Å lese slikt er slikt er nettopp slikt som er med på å gjøre at fremmede aldri får passe min hund, og ikke minst at å lese slikt bidrar til at jeg mister troa på folk.

Noen jeg kjente gjennom jobbsituasjon SPURTE om å få ta med min forrige hund, en Riesenschnauzer-hanne på hytta. Jeg trodde det var reale hundefolk og de fortalte meg hvor flott det var for hunden å bli med de på den øya. De gjorde nok noe lignende som det denne tråden har spunnet ut fra. Da jeg så hunden min igjen etter den helga, da så jeg straks på måten hunden oppførte seg at det hadde skjedd noe galt med hunden min, og jeg fikk etter hvert vite hva de hadde gjort. Fy f*** altså!

Da er jeg spent på hvordan du mener jeg skulle løst situasjonen, eller hva jeg skulle gjort? Det er alt for fryktelig enkelt å si at man ikke skal ta i nakkeskinnet på en hund man har hatt boende hos seg i et halvt år synes jeg.. Det er kanskje vanskeligere å si hva man faktisk burde gjort? Og sånn til tilleggsopplysning; hunden endret ikke atferd som følge av at jeg la han i bakken ved å holde han i nakkeskinnet. Den la seg ned idet jeg gjorde det, men ingen vedvarende reaksjon etterpå, og heller ikke noe eier kunne se da han kom tilbake. Mener du virkelig at det å ta samboeren sin hund i nakkeskinnet når den oppfører seg sånn er helt forkastelig? En hund som har bodd hos meg i et halvt år? Hva gjør du da med egne hunder som ikke oppfører seg? Og hvis jeg overtar en omplasseringshund, når kan jeg begynne å si fra om hva som er lov og ikke, og på hvilken måte? Når kan jeg gå inn og fortelle en hund som ikke vil gi seg med en uønsket oppførsel at det slett ikke er greit? Det blir helt søkt å sammenligne det jeg gjorde, med det du opplevde; såvidt jeg kan tolke hadde hunden din aldri hilst på disse folka før engang?

Edit:

Jeg har også hentet hund etter at den har blitt passet av andre, hvor jeg har sett at hunden har oppført seg "underdanig" mot de. Men det har ikke skjedd noe som dette; de har hatt en myndig tone, og når relativt fremmede folk tar en myndig tone med passehunder, kan noen ta seg litt sammen og oppføre seg. Ergo trenger det faktisk ikke å ha skjedd noe i det hele tatt, men noen hunder er mer åpen for tilsnakk enn andre, og kanskje spesielt av fremmede.

[Stine]

Jeg tror jeg må ha fryktelig snille hunder, for jeg har aldri tatt dem i nakkeskinnet. Her holder det faktisk med strengestemmen for at de skal skjønne at dem skal gi seg.

[tm100012]

Da er jeg spent på hvordan du mener jeg skulle løst situasjonen, eller hva jeg skulle gjort? Det er alt for fryktelig enkelt å si at man ikke skal ta i nakkeskinnet på en hund man har hatt boende hos seg i et halvt år synes jeg.. Det er kanskje vanskeligere å si hva man faktisk burde gjort? Og sånn til tilleggsopplysning; hunden endret ikke atferd som følge av at jeg la han i bakken ved å holde han i nakkeskinnet. Den la seg ned idet jeg gjorde det, men ingen vedvarende reaksjon etterpå, og heller ikke noe eier kunne se da han kom tilbake. Mener du virkelig at det å ta samboeren sin hund i nakkeskinnet når den oppfører seg sånn er helt forkastelig? En hund som har bodd hos meg i et halvt år? Hva gjør du da med egne hunder som ikke oppfører seg? Og hvis jeg overtar en omplasseringshund, når kan jeg begynne å si fra om hva som er lov og ikke, og på hvilken måte? Når kan jeg gå inn og fortelle en hund som ikke vil gi seg med en uønsket oppførsel at det slett ikke er greit? Det blir helt søkt å sammenligne det jeg gjorde, med det du opplevde; såvidt jeg kan tolke hadde hunden din aldri hilst på disse folka før engang?

Jeg leste innlegget i den tråden som gjorde at denne tråden fikk sitt utspring. Jeg ser du har skrevet et noe langt innlegg (som jeg har sitert) med en drøss med spørsmålstegn og ord som samboer og så videre... men som jeg ikke gidder å respondere ytterligere på. Jeg har svart ut fra det opprinnelige innlegget. Har ingen interesse i skrivende stund å se på videre innlegg og forklaringer.

[Gjest]

Hva gjør du hvis du er hjemme da, antar du ikke hiver hunden i bilen da, eller drar frem kjettingen? Vi kan gjerne si det er en voksen hund, og den hopper opp på kjøkkenbenken, forsøker å stjele noe fra salongbordet, bjeffer på noe den ser ut gjennom vinduet (en katt, hund, glad for at noen kommer hjem, etc), eller noe annet som man vanligvis ikke "trener" på, men som er en del av oppdragelsen. Hunden forsøker seg altså på dette, du kremter, og den reagerer ikke, evt så fortsetter den med en gang du har sluttet å kremte. La oss også si at du ikke har noe bur/annet rom å stappe den inn i, bare for å være vanskelig.

Hopper den på kjøkkenbenken får den beskjed om å gå ned, og om den ikke hører, tar jeg hunden i halsbåndet og drar den ned. "straff" har i mine øyne lite for seg. Jeg holder heller kjøkkenbenken fri for mat. Og har per idag ikke problemer med hunder som hopper på benken…greit nok - står det mat på et lavt salongbord og ingen tobente er i rommet - blir nok maten stjelt. Men å straffe instinkter ser jeg ingen grunn til.

Jeg har/har hatt hunder som varsler. Jeg ber dem ti stille - ved å avlede og trene inn en avledningsmanøver - frks en lyd som indikerer en godbit el. Noen ganger tar slik trening tid, men hunder er i mine øyne ikke noe man kan gjøre "quick-fix" på. Og noen raser må man forvente en del bjeffing fra. Å tro at man kan trene bort/straffe bort absolutt alle nedlagte instinkter i en hund blir for meg helt feil. Da har man valgt feil rase, ev feil art….

Så jeg bruker nok mest pølse/leke. Er aldri fysisk i betydning straff - rister, klyper osv aldri i en hund. Kan fysisk flytte på en hund om nødvendig, og snakke strengt til hunden. Men der går grensen for meg. Og jeg har lydige hunder, som stort sett lystrer meg. Mulig jeg bruker litt lenger tid for å komme til mål enn de som velger å straffe fysisk. Men dette har mye med min egen etikk og moral å gjøre, og synet på levende vesener og vold/straff. Så jeg bruker heller den tiden det tar å LÆRE hunden.

Og de gangene de ikke lystrer, blir jeg ikke sint. De er dyr, med instinkter. De er ikke Einstein…

[Huldra]

Jeg tror jeg må ha fryktelig snille hunder, for jeg har aldri tatt dem i nakkeskinnet. Her holder det faktisk med strengestemmen for at de skal skjønne at dem skal gi seg.

Det var da heller ikke poenget å fortelle om egne hunder, og tidligere i tråden skrev jeg at dersom man ikke hadde eller kunne forestille seg sine egne hunder som ulydige, så kunne mitt eksempel bli brukt til å fortelle hva en selv ville gjort. Oppfordring herved avgitt!

[Huldra]

Jeg leste innlegget i den tråden som gjorde at denne tråden fikk sitt utspring. Jeg ser du har skrevet et noe langt innlegg (som jeg har sitert) med en drøss med spørsmålstegn og ord som samboer og så videre... men som jeg ikke gidder å respondere ytterligere på. Jeg har svart ut fra det opprinnelige innlegget. Har ingen interesse i skrivende stund å se på videre innlegg og forklaringer.

Haha, jammen hva er poenget med å svare da? Hva er poenget med å quote hvis du ikke har tenkt å svare på det du quoter? Det blir litt for absurd for min del. "Jeg nekter å forholde meg til nye fakta som blir lagt frem, jeg tviholder på min gamle oppfatning fordi den er riktig"..

[Stine]

Det var da heller ikke poenget å fortelle om egne hunder, og tidligere i tråden skrev jeg at dersom man ikke hadde eller kunne forestille seg sine egne hunder som ulydige, så kunne mitt eksempel bli brukt til å fortelle hva en selv ville gjort. Oppfordring herved avgitt!

Jeg hadde ikke tatt en hund i nakkskinnet og dyttet den ned i bakken ihvertfall, det tror jeg faktisk har lite for seg. Så soft som jeg er hadde jeg nok tatt den opp i senga

[Huldra]

Jeg hadde ikke tatt en hund i nakkskinnet og dyttet den ned i bakken ihvertfall, det tror jeg faktisk har lite for seg. Så soft som jeg er hadde jeg nok tatt den opp i senga

Den ville jo ikke være i senga! Jeg måtte ha tvangsholdt tett inntil meg for å klart å ha den i senga; den ville ut. (Jeg ser at det er en faktafeil i det opprinnelige innlegget i Hundeprat-forumet, hvor det står at den ville være inne hos meg men at jeg hadde den på stua. Det stemmer ikke, jeg vet ikke hva jeg tenkte på da jeg skrev det. Han ville ikke være på soverommet, og heller ikke i stua.)

[Guest 2ne]

For å svare på hva tråden egentlig handler om, og ikke Huldras enkelttilfelle med en hund, så går grensa ved strøm og pigghalsbånd for meg, så sant jeg ikke trenger et sauereinhetsbevis, da er jeg for å strømme også. Hvor hardt jeg går inn og korrigerer, kommer an på hvor viktig det er for meg at hunden ikke gjør den atferden jeg korrigerer den for, og hvor mye hunden tåler/trenger for å forstå beskjeden. Å stikke gjennom hekken og risikere å bli påkjørt f.eks - da kan jeg gå ganske hardt inn. Å jage joggere og syklister, der har jeg faktisk vurdert strøm på en hund, men jeg kom frem til at det ikke var verdt det - mest fordi det sannsynligvis ikke ville funket.

Det er visse ting jeg forventer at mine hunder skal, og det er jeg ganske streng på. De skal tåle å bli håndtert, de skal komme når jeg roper, og de skal ikke gå gjennom hekken. Resten er litt sånn "ja ja".

[Stine]

Den ville jo ikke være i senga! Jeg måtte ha tvangsholdt tett inntil meg for å klart å ha den i senga; den ville ut. (Jeg ser at det er en faktafeil i det opprinnelige innlegget i Hundeprat-forumet, hvor det står at den ville være inne hos meg men at jeg hadde den på stua. Det stemmer ikke, jeg vet ikke hva jeg tenkte på da jeg skrev det. Han ville ikke være på soverommet, og heller ikke i stua.)

Du gjør det jo veldig vanskelig for meg Jeg har faktisk ikke opplevd en sånn episode før, så jeg veit ikke hva jeg hadde gjort. Men jeg hadde nok ikke tatt han fysisk, det ligger ikke helt for meg

[Stine]

For å svare på hva tråden egentlig handler om, og ikke Huldras enkelttilfelle med en hund, så går grensa ved strøm og pigghalsbånd for meg, så sant jeg ikke trenger et sauereinhetsbevis, da er jeg for å strømme også. Hvor hardt jeg går inn og korrigerer, kommer an på hvor viktig det er for meg at hunden ikke gjør den atferden jeg korrigerer den for, og hvor mye hunden tåler/trenger for å forstå beskjeden. Å stikke gjennom hekken og risikere å bli påkjørt f.eks - da kan jeg gå ganske hardt inn. Å jage joggere og syklister, der har jeg faktisk vurdert strøm på en hund, men jeg kom frem til at det ikke var verdt det - mest fordi det sannsynligvis ikke ville funket.

Det er visse ting jeg forventer at mine hunder skal, og det er jeg ganske streng på. De skal tåle å bli håndtert, de skal komme når jeg roper, og de skal ikke gå gjennom hekken. Resten er litt sånn "ja ja".

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvordan går du hardt inn hvis bikkja løper vekk fra deg (altså gjennom hekken) for man må jo ta hunden i det den gjør ugjerningen?

[tm100012]

Haha, jammen hva er poenget med å svare da? Hva er poenget med å quote hvis du ikke har tenkt å svare på det du quoter? Det blir litt for absurd for min del. "Jeg nekter å forholde meg til nye fakta som blir lagt frem, jeg tviholder på min gamle oppfatning fordi den er riktig"..

Responsen betyr jeg ser du skriver og quoter meg, men gidder ikke å lese fra deg akkurat nå

[Huldra]

Du gjør det jo veldig vanskelig for meg Jeg har faktisk ikke opplevd en sånn episode før, så jeg veit ikke hva jeg hadde gjort. Men jeg hadde nok ikke tatt han fysisk, det ligger ikke helt for meg

Haha! Jammen det var jo ikke lett! Hadde han hørt etter da jeg gikk ut de første gangene og ba han rolig om å finne seg et egnet sovested, koste litt med han da han la seg ned, sa ligg og bli og sov godt, så hadde jeg da aldri gått til det steget å legge han i bakken fysisk. For jo, jeg prøvde det først, men det er ikke så "morsomt" å skrive om.

Responsen betyr jeg ser du skriver og quoter meg, men gidder ikke å lese fra deg akkurat nå

Doh! Ikke vær så kjedelig 'a! Du kan jo blokkere meg, eller lese det senere og svare etterpå?

[Guest Snusmumrikk]

For å svare på hva tråden egentlig handler om, og ikke Huldras enkelttilfelle med en hund, så går grensa ved strøm og pigghalsbånd for meg, så sant jeg ikke trenger et sauereinhetsbevis, da er jeg for å strømme også. Hvor hardt jeg går inn og korrigerer, kommer an på hvor viktig det er for meg at hunden ikke gjør den atferden jeg korrigerer den for, og hvor mye hunden tåler/trenger for å forstå beskjeden. Å stikke gjennom hekken og risikere å bli påkjørt f.eks - da kan jeg gå ganske hardt inn. Å jage joggere og syklister, der har jeg faktisk vurdert strøm på en hund, men jeg kom frem til at det ikke var verdt det - mest fordi det sannsynligvis ikke ville funket.

Det er visse ting jeg forventer at mine hunder skal, og det er jeg ganske streng på. De skal tåle å bli håndtert, de skal komme når jeg roper, og de skal ikke gå gjennom hekken. Resten er litt sånn "ja ja".

Men går det an å sette så klare grenser uavhengig av hund? Hadde jeg behandla min første hund som jeg behandler min eldste tror jeg nesten jeg ville sakt det var dyremisshandling. Det har heller ikke noe for seg å behandle min yngste som jeg behandler min eldste (haha dette hørtes nesten ut som et vers fra biblen ). Og det er ikke snakk om hverken pigg eller strøm i noen av tilfellene.

Jeg er enig i at strøm og pigg ikke er greit uansett, men for noen hunder går da grensa mye lavere enn det? Som sakt. Hadde jeg tatt første hunden min sånn som jeg tar han eldste jeg har nå, så hadde jeg ødelagt henne. Og hun var ikke en dårlig hund, bare fryktelig myk.