Gå til innhold
Hundesonen.no

utagerer på ukjente menn!


Alegro
 Share

Recommended Posts

Hva gjør jeg? hvordan gå frem med å fortelle ham eller vise at disse menn ikke er farlige, at de ikke gjør oss noe osv?
en ting er å si fra at det kommer noen, en ting er også å beskytte meg om JEG føler meg uttrygg i en situasjon med uønskede folk som kommer osv. Det er jo positivt.
men hva skal til,, eller hva gjør jeg om jeg f.eks er på den lille stranden her og det kommer menn/les store voksne karer, som kommer for å bade.. Hunden min vil ikke helt gi seg med å bjeffe på dem, løpe litt frem og tilbake.. med et snev av usikkerhet, og sørge for at de ikke kommer i nærheten av meg.. det tar kanskje 15 min før han skjønner at det er helt ok.. og da er alt som vanlig igjen.

Det er kun med menn. jeg vet ikke om det har noe med faren min å gjøre(jeg har fått høre ymse historier av min mor som passet hunden min mens jeg var borte. Han er kjempe glad i kjæresten min.. brødrene mine som også er voksne karer, og han har heller ikke problemer med å kommer på besøk til familier med far i hus.. men generelt over er han usikker på menn. han tør ikke hilse på menn vi møter på tur. og menn som kommer inn i vår sone.. de er KAN være utsatt..

han er kjempe snill med små barn, store barn er han mer leken med.. damer digger han.. og menn vil han jage vekk.


ute bland folk i byen osv er han fullstendig likegyldig.. drar litt mot andre bikkjer.. men folk bryr han seg ikke om.. har kontakt med oss hele veien.

noen råd, tips å få? jeg kunne f.eks arrangert en trening der jeg bevisst sørger for at den eller de ukjente har en godbit.. leke og inviterer ham til å hilse på dem under kontroll. har merket at han alltid roer seg en del når man blir på høyde med ham.. altså setter seg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er absolutt for at du starter med organisert opplegg, der dere oppsøker fremmede menn. I starten kan det være like greit å la hunden oppsøke personen, for deretter å vise deg hva han egentlig synes. Mange hunder vil snuse litt, gå litt i bue kanskje, og så snu seg bort eller gjøre noe annet. Noen vil kanskje bli spinnville og vil hilse, mens andre igjen ikke en gang vil oppsøke personen, det er jo svært individuelt fra hund til hund:)

Ser for meg at det er lettere å finne ut hvilken vei du skal gå når du ser hvordan hunden reagerer dersom den får oppsøke personen selv.

Kanskje dere må starte med å kaste godis på bakken rundt figuranten - som må holde seg rolig, eller kanskje figuranten kan sette seg ned og gi godis fra hånda. Det vil som sagt variere fra den reaksjonen du får når hunden oppsøker personen.

På stranden kan du for eksempel prøve å høre om mennene kan stå i ro, og gå bort med voffsen så han får sjekket ut hvem de er, og så gå tilbake på plassen deres. Selvfølgelig bør du belønne voffsen etterpå.
Eller så kan du finne frem noen godbiter og sette igang nesearbeidet på hunden ved å kaste godiset på bakken (ikke i sanden men på et håndkle feks). Da vil den få en annen oppgave, fremfor å bjeffe og vandre frem og tilbake - altså det blir en form for avledning, men en avledning som stresser ned, fremfor å stresse opp. :)

skjønner du hvor jeg vil hen? :P Gradvis tilvenning med andre ord :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...