Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp, biler, bur og katt


charlotte-
 Share

Recommended Posts

For fire dager siden fikk vi valpen vår, en berner sennenhund valp på 9 uker. Vi hadde bestemt oss for at vi gjerne ville at den skulle ligge i bur om natta, og siden han var veldig trøtt etter reisen la vi han i buret,(sammen med teppe med mamma lukt og en leke) og jeg la meg på en madrass ved siden av. Den første natten peip han i et par minutter før han sovnet, så det tenkte vi at var bra og gjorde det samme neste kvelden. Han peip og hylte i hvertfall en time før han omsider fant roen, og la seg (etter jeg var ute med han ca klokken 03:00 peip han også en stund). Vi har prøvd å gjøre buret til et positivt sted om dagen (vi fórer, leker og gir han godbiter i buret, kaster leker osv) men han tar det vi har kastet inn og legger seg rett utenfor.. Derfor prøvde vi en annen løsning i går natt, vi lagde en "valpegård" rundt buret, og burdøren åpen sånn at han kunne gå inn hvis han ville. Han pep ikke, ikke og sov fram til klokken 04:00 da jeg tok han med ut, så sovnet han igjen. Problemet er at vi gjerne vil at han skal sove i bur om natta, og at han skal være i bur når vi starter hjemme alene-treningen.. Hvordan kan vi få han til å ville ligge der om natta, og at han skal se på det som hans "hule"?

En annen ting vi har litt problemer med er at han er redd for biler, han har ingen problem når de står stille, men når jeg går med han i bånd i oppkjørselen (som grenser til en ganske trafikkert vei går det bra, men når vi går en meter langs fortauet og det kommer en bil blir han redd, har rister på hodet og gjør alt han kan for p komme unna. Da har jeg holdt på båndet og ikke sett på han engang, og vært helt rolig, men han bare fortsetter. Er det riktig det jeg gjør, skal jeg bare fortsett og håpe det går over eller?

Den siste tingen vi lurte på, handler om den ni pr ganmle katten vår. Han er av den mer beskjedene typen, er litt nervøs av seg og har aldri løpet eller bitt noen. Vi har gjort vårt beste for å introdusere valpen til han (katten) i et rolig tempo, sånn at han ikke skal bli redd. Det som er problemet er at valpen er veldig voldsom og vil gjerne leke, men det vil ikke katten, han vin vare sove, hehe. Går det ann å lære valpen å være forsiktig med katten, eller er det bare noe katten må leve med?

Vi er førstegangs hundeeiere, så vi trenge litt tips!

Unnskyld for knotete innlegg, men blir utrolig takknemlig for svar!!! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå tråkker du i ett vepsebol bare så du vet det. Og jeg kjenner at jeg er litt usikker på om du troller eller ikke.

MEN - å ha som mål å ha valpen i bur både natt og dag er ugreit. Og det sier altså jeg som overhodet ikke er imot burbruk - men jeg mener at målet alltid må være å ha frittgående hund. Bur både natterstid og når den må være hjemme alene er ikke greit. Det betyr 18-20 timer i bur i døgnet det og jeg håper du selv hører at dette er ugreit.

Hvorfor er det så viktig for dere å ha han i bur?

Om det fungerer med binge eller avgrensning, hvorfor kan dere ikke da bruke det?

NÅR har dere tenkt å begynne hjemme alene treningen?
Personlig så mener jo jeg at frem til valper er en 8-9 måneder så bør de bli etterlatt alene hjemme en hel dag så det beste er jo om dere kan få til en løsning hvor han kan være med på jobb, alternativt at dere kan dra hjem i løpet av dagen å lufte.

Jeg stemmer for å bruke bingen jeg, og når dere begynner hjemme alene treningen begynn i det små, sett han i bingen med en tyggegodis, gå å hent posten og kom inn igjen - ikke lag noe fuss. Øk etterhvert. Det er lurt å gi de noe som tar oppmerksomheten bort fra at du går.

Når det gjelder biler - bare vær rolig og gå videre så går det over.

Når det gjelder katten - fortell valpen at den IKKE får løpe etter, tygge på, velte osv. katten - katten er "off limit" - de tåler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt den greia med "vi har bestemt oss for" når det gjelder bur og hund. Hvorfor ikke se an hvordan valpen er før man skal stappe den i bur? Jeg har aldri hatt behov for å bruke bur til noen av mine valper, og de har knapt nok ødelagt noe som helst verken om natta eller når de etterhvert har vært hjemme alene på dagtid. Se an valpen først - de aller fleste valper sover om natta når familien sover - det er bare et fåtall valper som blir rabiate nattestid.

Når det gjelder redselen, så gjør som belgerpia sier - bare gå. Ikke gjør noe ut av det. Valpen vokser det av seg ganske fort. Siste valpen jeg hadde i hus var også kjemperedd (det eneste jeg så han var redd, faktisk) bilene som kjørte forbi da vi gikk til postkassen. Det ga seg etter et par uker heldigvis :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp på 13 uker nå, og har aldri stengt han inne i buret sitt. Ser for meg selv å ligge inne i et trangt rom der eg nesten ikkje får snudd meg ein gang, og det ein heil natt. Det er uaktuelt.

Vi lukker dører til kjøkken, stue og andre rom om kvelden, så vår Irsk Setter kan labbe rundt i stor gang (der buret hans er, med åpen dør) og bad (med varme i gulv). Det har resultert i lite piping, eneste er hvis han må ut å tisse før seks (da vi skal opp før jobb).

Har lagt han inn i buret noen få ganger som han har sovnet i for eks. stua, så han får sove i fred og ro i buret. Etter det så har han skjønt litt at dette er hans plass. Vi 'byr ikkje opp til dans' så lenge han er inne i buret. Det er hans fristed, og ingen forstyrrelser.

For to uker siden startet vi med litt lengre aleinepauser før hunden. Vi drar på jobb 7, og 'bestemor' kommer stadig seinere og seinere og henter han. Han får alltid ein grei gåtur før vi drar, så han får gjort sitt. I tillegg slenger vi inn ein dentastix eller lignende i buret hans. Fungerer heilt topp, aldri vært noe problem.

Når det er sagt, så må eg vel også si at vi har ein veldig lettvind og lettlært bikkje. Snill som dagen er lang, og elsker alle mennesker på jord! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner liksom ikke tanke gangen når man kjøper bur og stapper den stakkars valpen inni buret, uten å i det hele tatt prøve han uten.

En hund er ikke et burdyr og jeg mener det KUN skal brukes dersom man har problemhund som ødelegger huset og er til skade for seg selv om den er løs.

Når det kommer til katten så må dere lære han først som sist at rundt pus er man rolig og det er ALDRI lov til å herje med den.

Pusen har rett til å føle seg trygg i hjemmet sitt og

ligge rolig uten å bli forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

Tusen takk for hyggelige ord:) Vi storkoser oss med Abby og hun er en flott valp som er relativt enkel å ha med å gjøre. Sterk psyke på frøkna som prøver seg av og til, men vi er nøye på å ta henne nå mens hun er liten og lære henne god hundeskikk så hun skal bli en omgjengelig og trivelig hund:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt buret til min lille kineser ofte om kvelden, spesielt for noen uker tilbake (han er nå 5 mnd). Da hender det han blir overtrøtt, og ikke riktig klarer å finne roen selv, og raser rundt som en liten ninja-piraija på selvmordsoppdrag :fear:

Da legger jeg ham i buret, og lukker døren.

Etter tre min, give or take, sover han som en sten... og jeg åpner døren igjen så han kan flytte på seg om han vil.

Og der er buret genialt, syns jeg. Istedet for å vente ham ut, og risikere at han ødelegger for seg selv ved å bite på folk el gire seg enda mer, og istedet for å tvangsholde ham, så får han en timeout i buret.

Det er også det eneste jeg bruker buret til. Om natta sover han med sengen min (evt med beina mine), uansett om vi er hjemme eller som nå, på besøk. :) Og det er ganske praktisk å slippe å drasse med buret på ferie, kan jeg love deg.

Ellers godt å høre det går seg til med Pus :)
Det viktigste jeg har erfart der, er å gi Pus plass nok, spesielt i høyden, til at h*n kan sitte og se på valpen uten at valpen kan nå den :) Det har gått seg til hos oss også, og vi hadde en pus som var redd hunder etter vår forrige unghund klarte å jage ham skikkelig et par ganger... Nå derimot, er det helt klart at Pus er sjefen over valpen, og det er godt for oss å se :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...