Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For fire dager siden fikk vi valpen vår, en berner sennenhund valp på 9 uker. Vi hadde bestemt oss for at vi gjerne ville at den skulle ligge i bur om natta, og siden han var veldig trøtt etter reisen la vi han i buret,(sammen med teppe med mamma lukt og en leke) og jeg la meg på en madrass ved siden av. Den første natten peip han i et par minutter før han sovnet, så det tenkte vi at var bra og gjorde det samme neste kvelden. Han peip og hylte i hvertfall en time før han omsider fant roen, og la seg (etter jeg var ute med han ca klokken 03:00 peip han også en stund). Vi har prøvd å gjøre buret til et positivt sted om dagen (vi fórer, leker og gir han godbiter i buret, kaster leker osv) men han tar det vi har kastet inn og legger seg rett utenfor.. Derfor prøvde vi en annen løsning i går natt, vi lagde en "valpegård" rundt buret, og burdøren åpen sånn at han kunne gå inn hvis han ville. Han pep ikke, ikke og sov fram til klokken 04:00 da jeg tok han med ut, så sovnet han igjen. Problemet er at vi gjerne vil at han skal sove i bur om natta, og at han skal være i bur når vi starter hjemme alene-treningen.. Hvordan kan vi få han til å ville ligge der om natta, og at han skal se på det som hans "hule"?

En annen ting vi har litt problemer med er at han er redd for biler, han har ingen problem når de står stille, men når jeg går med han i bånd i oppkjørselen (som grenser til en ganske trafikkert vei går det bra, men når vi går en meter langs fortauet og det kommer en bil blir han redd, har rister på hodet og gjør alt han kan for p komme unna. Da har jeg holdt på båndet og ikke sett på han engang, og vært helt rolig, men han bare fortsetter. Er det riktig det jeg gjør, skal jeg bare fortsett og håpe det går over eller?

Den siste tingen vi lurte på, handler om den ni pr ganmle katten vår. Han er av den mer beskjedene typen, er litt nervøs av seg og har aldri løpet eller bitt noen. Vi har gjort vårt beste for å introdusere valpen til han (katten) i et rolig tempo, sånn at han ikke skal bli redd. Det som er problemet er at valpen er veldig voldsom og vil gjerne leke, men det vil ikke katten, han vin vare sove, hehe. Går det ann å lære valpen å være forsiktig med katten, eller er det bare noe katten må leve med?

Vi er førstegangs hundeeiere, så vi trenge litt tips!

Unnskyld for knotete innlegg, men blir utrolig takknemlig for svar!!! :):)

Guest Belgerpia
Skrevet

Nå tråkker du i ett vepsebol bare så du vet det. Og jeg kjenner at jeg er litt usikker på om du troller eller ikke.

MEN - å ha som mål å ha valpen i bur både natt og dag er ugreit. Og det sier altså jeg som overhodet ikke er imot burbruk - men jeg mener at målet alltid må være å ha frittgående hund. Bur både natterstid og når den må være hjemme alene er ikke greit. Det betyr 18-20 timer i bur i døgnet det og jeg håper du selv hører at dette er ugreit.

Hvorfor er det så viktig for dere å ha han i bur?

Om det fungerer med binge eller avgrensning, hvorfor kan dere ikke da bruke det?

NÅR har dere tenkt å begynne hjemme alene treningen?
Personlig så mener jo jeg at frem til valper er en 8-9 måneder så bør de bli etterlatt alene hjemme en hel dag så det beste er jo om dere kan få til en løsning hvor han kan være med på jobb, alternativt at dere kan dra hjem i løpet av dagen å lufte.

Jeg stemmer for å bruke bingen jeg, og når dere begynner hjemme alene treningen begynn i det små, sett han i bingen med en tyggegodis, gå å hent posten og kom inn igjen - ikke lag noe fuss. Øk etterhvert. Det er lurt å gi de noe som tar oppmerksomheten bort fra at du går.

Når det gjelder biler - bare vær rolig og gå videre så går det over.

Når det gjelder katten - fortell valpen at den IKKE får løpe etter, tygge på, velte osv. katten - katten er "off limit" - de tåler det.

Skrevet

Jeg har aldri skjønt den greia med "vi har bestemt oss for" når det gjelder bur og hund. Hvorfor ikke se an hvordan valpen er før man skal stappe den i bur? Jeg har aldri hatt behov for å bruke bur til noen av mine valper, og de har knapt nok ødelagt noe som helst verken om natta eller når de etterhvert har vært hjemme alene på dagtid. Se an valpen først - de aller fleste valper sover om natta når familien sover - det er bare et fåtall valper som blir rabiate nattestid.

Når det gjelder redselen, så gjør som belgerpia sier - bare gå. Ikke gjør noe ut av det. Valpen vokser det av seg ganske fort. Siste valpen jeg hadde i hus var også kjemperedd (det eneste jeg så han var redd, faktisk) bilene som kjørte forbi da vi gikk til postkassen. Det ga seg etter et par uker heldigvis :).

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar! Jeg er helt enig i hva dere sier, og vi skal nok prøve det i natt!

Ang. Katten har det faktisk gått veldig bra i morges! Katten har skjønt at han bare kan hoppe opp på møbler og at valpen da ikke rekker opp til han.

  • Like 1
Skrevet

Vi har en valp på 13 uker nå, og har aldri stengt han inne i buret sitt. Ser for meg selv å ligge inne i et trangt rom der eg nesten ikkje får snudd meg ein gang, og det ein heil natt. Det er uaktuelt.

Vi lukker dører til kjøkken, stue og andre rom om kvelden, så vår Irsk Setter kan labbe rundt i stor gang (der buret hans er, med åpen dør) og bad (med varme i gulv). Det har resultert i lite piping, eneste er hvis han må ut å tisse før seks (da vi skal opp før jobb).

Har lagt han inn i buret noen få ganger som han har sovnet i for eks. stua, så han får sove i fred og ro i buret. Etter det så har han skjønt litt at dette er hans plass. Vi 'byr ikkje opp til dans' så lenge han er inne i buret. Det er hans fristed, og ingen forstyrrelser.

For to uker siden startet vi med litt lengre aleinepauser før hunden. Vi drar på jobb 7, og 'bestemor' kommer stadig seinere og seinere og henter han. Han får alltid ein grei gåtur før vi drar, så han får gjort sitt. I tillegg slenger vi inn ein dentastix eller lignende i buret hans. Fungerer heilt topp, aldri vært noe problem.

Når det er sagt, så må eg vel også si at vi har ein veldig lettvind og lettlært bikkje. Snill som dagen er lang, og elsker alle mennesker på jord! :)

Skrevet

Jeg skjønner liksom ikke tanke gangen når man kjøper bur og stapper den stakkars valpen inni buret, uten å i det hele tatt prøve han uten.

En hund er ikke et burdyr og jeg mener det KUN skal brukes dersom man har problemhund som ødelegger huset og er til skade for seg selv om den er løs.

Når det kommer til katten så må dere lære han først som sist at rundt pus er man rolig og det er ALDRI lov til å herje med den.

Pusen har rett til å føle seg trygg i hjemmet sitt og

ligge rolig uten å bli forstyrret.

Skrevet

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

  • Like 3
Skrevet

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

  • Like 2
Skrevet
Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

Tusen takk for hyggelige ord:) Vi storkoser oss med Abby og hun er en flott valp som er relativt enkel å ha med å gjøre. Sterk psyke på frøkna som prøver seg av og til, men vi er nøye på å ta henne nå mens hun er liten og lære henne god hundeskikk så hun skal bli en omgjengelig og trivelig hund:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har brukt buret til min lille kineser ofte om kvelden, spesielt for noen uker tilbake (han er nå 5 mnd). Da hender det han blir overtrøtt, og ikke riktig klarer å finne roen selv, og raser rundt som en liten ninja-piraija på selvmordsoppdrag :fear:

Da legger jeg ham i buret, og lukker døren.

Etter tre min, give or take, sover han som en sten... og jeg åpner døren igjen så han kan flytte på seg om han vil.

Og der er buret genialt, syns jeg. Istedet for å vente ham ut, og risikere at han ødelegger for seg selv ved å bite på folk el gire seg enda mer, og istedet for å tvangsholde ham, så får han en timeout i buret.

Det er også det eneste jeg bruker buret til. Om natta sover han med sengen min (evt med beina mine), uansett om vi er hjemme eller som nå, på besøk. :) Og det er ganske praktisk å slippe å drasse med buret på ferie, kan jeg love deg.

Ellers godt å høre det går seg til med Pus :)
Det viktigste jeg har erfart der, er å gi Pus plass nok, spesielt i høyden, til at h*n kan sitte og se på valpen uten at valpen kan nå den :) Det har gått seg til hos oss også, og vi hadde en pus som var redd hunder etter vår forrige unghund klarte å jage ham skikkelig et par ganger... Nå derimot, er det helt klart at Pus er sjefen over valpen, og det er godt for oss å se :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...