Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase velger jeg?


lille

Recommended Posts

Seriøst, kanskje du burde tenke litt over hvem som ikke skjønner en spøk???

Tror Scarlet skjønte den. Og det hun la ut var ganske sikkert også en spøk. En god en til og med etter min mening. :D

Helt rett Frisbee, den tok jeg på strak arm :D Det var en god spøk håper jeg :D

Aud da :D Du må slippe deg litt mer løs :P Her inne er det utrolig mange spøkefugler :P

Bare husk at en god latter forlenger livet :D

PS håper du får til å legge ut bilder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,jeg vet,ikke diskusjon om rotter,men...

Synes at rotter er kjempe søte jeg!!! :D:D

Helt enig, Xerxes var den søteste rotten i heeeele verden! Og jeg er sikker på at Aud sin dverg pincher også er det ;-)

Beklager at jeg ikke kan komme med noen gode tips til trådstarteren, men har altfor liten peiling på miniatyr hunder. Kanskje det kommer en i hus om mange år, men først må jeg overleve Sofus sin tenåringstid ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for opplysningen om hvordan jeg legger ut bilder. Men ærlig talt dere som ikke forstår spøk, dere må da forstå at det at jeg kaller småhunder for rotter, er en spøk, og bare det, og ikke noe å ta seg nær av. Dere vil jo være voksne, så vis dere voksne da, og ta en fleip for det det er ment som.:-)

Det var absolutt en spøk fra min side også... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, kanskje du burde tenke litt over hvem som ikke skjønner en spøk???

Tror Scarlet skjønte den. Og det hun la ut var ganske sikkert også en spøk. En god en til og med etter min mening. :D

hehe :D helt enig med deg der, trur nok scarlet fulgte opp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legeg til at miniatyrhunder ikke behøver å være gneldrehunder, så lenge man ikke vil det.. Man kan alltids trene dem opp til ikke å bli det ved f.eks å "si ifra" når de bjeffer. Min rotte(ser ingen likhet, rotta har for spiss snute :D ) er ikke en gneldrerbikkje i allefall.

:wink:

Tror ikke jeg ville valgt Chihuahua som førstegangshund. Det er mye arbeid med en så liten tass, nettopp fordi den er så liten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for massevis av svar! Kunne sikkert ha spart dere for den rotte diskusjonen da :wink: hehe.

Når det gjelder størrelse, pelsfarge og pelstype, altså det man ser på fra utsiden av hundet, ville jeg valgt en lysebrun, langhåret eller korthåret chihuahua. Men dette er utseende messig. Vet jo ikke hvordan den oppfører seg og slikt.

Hva mener du med at det er mye stell med en chihuahua pga at den er så liten? Bare lurer, er nokså blond på dette området.

En slik som denne:

teacup_pooch.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke en Chihuahua er en god førstegangshund. Pga størrelsen har man gjerne en tendens til å overbeskytte den eller løfte den opp, tror spesielt det gjelder når du ikke har hatt hund før.

Den trenger _mye_ sosialisering med andre hunder, og har av og til vanskelig for å bli husren. Veldig mange Chis markerer inne. Har faktisk lest (fra en chi-eier) at noen blir aldri husrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke en Chihuahua er en god førstegangshund. Pga størrelsen har man gjerne en tendens til å overbeskytte den eller løfte den opp, tror spesielt det gjelder når du ikke har hatt hund før.

Den trenger _mye_ sosialisering med andre hunder, og har av og til vanskelig for å bli husren. Veldig mange Chis markerer inne. Har faktisk lest (fra en chi-eier) at noen blir aldri husrene.

Ja, det var det jeg mente når jeg skrev at den kanskje ikke var den letteste rasen pågrunn av størrelsen. Jeg bare klarte ikke å formulere det helt.. Du vet, det er jo verdens minste hund. Ja, den er nok tøffere enn man tror(derfor det er dumt at så mange "bruker dem som dukker"), men på en annen måte er det som å ha en baby i huset. Den, som skrevet i forrige innlegg, kan være vanskelig å få husrein. Og så trenger den kanskje ekstra med sosialisering, slik at den kan bli vant med alle hundene som er større enn den.. Og med tanke på alle de useriøse oppdretterne, burde du være veldig nøye med å se hva du egentlig skaffer deg. Du vil vel kanskje ikke ha en Chihuahua fra en useriøs oppdretter som sikkert har ført sykdommer og alt mulig til hunden. Nå skal ikke jeg si for mye, som ikke har noe særlig peiling på rasen, men jeg har lest et sted at de kan være veldig skjøre(kanskje litt pågrunn av alle de useriøse oppdretterne..?), så man må være forsiktig med å ikke tråkke den på labben, la den hoppe fra høye høyder osv..

men for all del, jeg sier ikke at du ikke skal skaffe deg en Chihuhua. Det kan jo selvfølgelig hende at du blir en god og lykkelig eier til en en gang. Men hva om den blir for krevende for deg når du ikke har hatt hund før?

Jeg ville sett igjennom raser først, før jeg bestemte meg. Det finnes mange fine raser der ute, som jeg tror egner seg bedre til førstegangshunder. Uansett, så kan det jo hende du faller for flere raser. Det er ofte sånn at det dukke ropp raser du ikke har hørt om en gang..

Lykke til med valget i alle fall. Alle forberedelsene er også spennende :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke en Chihuahua er en god førstegangshund. Pga størrelsen har man gjerne en tendens til å overbeskytte den eller løfte den opp, tror spesielt det gjelder når du ikke har hatt hund før.

Den trenger _mye_ sosialisering med andre hunder, og har av og til vanskelig for å bli husren. Veldig mange Chis markerer inne. Har faktisk lest (fra en chi-eier) at noen blir aldri husrene.

Jeg er enig i den tankegangen. Mange tenker at de minste rasene er best som førstegangshunder, men om jeg ksulle kommet med en anbefaling ville jeg foreslått raser som generelt ikke stresser, og som er stabile gemyttmessig. Blandt annet.. Størrelsen burde vel egentlig være det siste å finne ut av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nå det at alle hunder knytter et spessielt bånn med den som som gir den mat, går på tur med den og leker med den.

Altså eieren.

Hvilken hund du skal velge kommer jo ann på deg, og du sa du ville ha en som ikke trenger så mye trim.

Jeg tror du bør velge en liten hund da ja.

Det med ilderen, tror jeg at kanskje nesten alle hunder klarer å gå sammen med vis de får en oppdragelse sammen med den.

Men sånn som det er her så trodde jeg at min papillon skulle klare seg fint med katten vår uten at de plager hverandre.

Det gikk ganske fint i starten de lekte sammen og alt men så begynte papillonen min og lære av den andre hunden vår.

For den pleide og jage katten ut når han skulle ut og det begynte papillonen min med også...

Ta deg god tid med å velge hund og les kanskje noen bøker før du tar en beslutnig.

Vis du vil vite mer om chihuahua eller andre raser du kanskje vil ha så bør du skaffe deg en rase bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk at en chihuahua kan være et bra førstevalg jeg når man skal ha hund jeg - bare man er bevisst at det faktisk er en HUND man har fått, og ikke en dolledukke som skal overbeskyttes.

Jeg fikk min første egne hund som 10-åring - det var en korthåret chihuahua. Min 4 år eldre bror fikk også sin egen chihuahua like etterpå - og det var da overhodet ikke noe problem for oss å ta oss av våre små hunder (men vi måtte tåle litt mobbing da - hun med rottene liksom). Jeg tror jeg fikk meget nyttig erfaring med hund gjennom min Leo den gangen. Han var med meg overalt, satt ofte innen for jakka mi om det var litt kaldt, men var ellers en tøff og trygg hund. Han var til og med med meg på skitur (men jeg hadde selvsagt med ryggsekk som han kunne sitte i om det røynet på).

Dersom man er litt oppegående og har sunn fornuft - og evne og vilje til å lære - så tror jeg det stort sett går bra uansett hvilken rase man velger seg. Dette handler om interesse og innsatsvilje, mer enn hva som er førstegangshund eller ikke.

Som andre sier her - det er viktig å velge seg oppdretter med omhu - også må man ha penger i banken om man skal få kjøpt seg en chihuahua nå til dags (dessverre). Seriøse oppdrettere liker ikke dette prishysteriet som har blitt, men føler seg også tvunget til å følge dette fordi de fort kan risikere å selge en valp til "normalpris" som igjen blir videresolgt til overpris av useriøse kjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreviljen skal det ikke være noe å klage på. Jeg har jo en ilder, og er derfor inne på to forskjellige ilderforum hver dag og suger til meg alt jeg ikke kan fra før.

Jeg er også vant til å få høre at jeg eier en forvokst rotte med djevel tenner :evil: :evil: :evil: Og jeg skal nok klare å la vær å overbeskytte den siden det er til dens beste.

Men jeg har jo lang tid på meg å bestemme, så jeg fortsetter å holde utskikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...