Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkastelig å tenke tanken engang. :lol: Men at oppvekst, opplevelse av alkohol i hjemmet osv. er en medvirkende faktor på hvordan barnet/ungdomen takler alkohol, DET er jeg med på.

Nå har vel aldri jeg sagt at barn skal ha alkohol hjemmefra, jeg snakker om liberal oppvekst. Det betyr for meg at man har mer fokus på åpen samtale mellom forelder og barn der man kan stole på hverandre og fortelle alt som er.

Det betyr IKKE at man kjøper alkohol til sine barn, noe jeg personlig er imot.

Forskjellen på min fetter og meg var at han ikke fikk smake på alkohol og det var null toleranse, mens mine foreldre på den annen side lot meg gjerne ta et glass til maten, under kontrollerte forhold. Foreldrene mine har aldri kjøpt drikke til verken meg eller min søster.

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Skrevet

Nå har vel aldri jeg sagt at barn skal ha alkohol hjemmefra, jeg snakker om liberal oppvekst. Det betyr for meg at man har mer fokus på åpen samtale mellom forelder og barn der man kan stole på hverandre og fortelle alt som er.

Det betyr IKKE at man kjøper alkohol til sine barn, noe jeg personlig er imot.

Forskjellen på min fetter og meg var at han ikke fikk smake på alkohol og det var null toleranse, mens mine foreldre på den annen side lot meg gjerne ta et glass til maten, under kontrollerte forhold. Foreldrene mine har aldri kjøpt drikke til verken meg eller min søster.

Så du kjøpte alkohol selv som du drakk til maten da?

Skrevet

Nå har vel aldri jeg sagt at barn skal ha alkohol hjemmefra, jeg snakker om liberal oppvekst. Det betyr for meg at man har mer fokus på åpen samtale mellom forelder og barn der man kan stole på hverandre og fortelle alt som er.

Det betyr IKKE at man kjøper alkohol til sine barn, noe jeg personlig er imot.

Forskjellen på min fetter og meg var at han ikke fikk smake på alkohol og det var null toleranse, mens mine foreldre på den annen side lot meg gjerne ta et glass til maten, under kontrollerte forhold. Foreldrene mine har aldri kjøpt drikke til verken meg eller min søster.

Sa ikke at noen av dere sa det ;) Jeg sa jeg er med på at generel oppvekst og opplevelse rundt alkohol er medvirkende årsaker.

Skrevet

Så du kjøpte alkohol selv som du drakk til maten da?

Jeg håper for all del at du skjønner hva jeg mener, alle andre i tråden snakker om å kjøpe drikke som barna kan ta meg seg ut av huset. Men rent teknisk så var drikkevaren kjøpt av dem ja, men igjen stor forskjell på å drikke/smake ved middagsbordet hjemme, og en fest uten foreldre tilstede.

Selv Rak sier jo selv at hun fikk smake hjemme, dog ikke fra eget glass.

Sa ikke at noen av dere sa det ;) Jeg sa jeg er med på at generel oppvekst og opplevelse rundt alkohol er medvirkende årsaker.

Ønsket bare å spesifisere at jeg ikke på noen som helst måte mener at det er greit å sende ut tenåring (under 18 altså om noen var i tvil) med alkohol man har kjøpt til det formålet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg begynte å drikke tidligere enn mine foreldre ante (om det ringer noen bjeller hos en viss sonis med hjemmealenefest i andeland :lol: ? ). Dog har mine foreldre kjøpt alkohol til meg fra jeg var typ 16. I begynnelsen var det f.eks en 4 pack cider når vi var på hyttetur hvor også mine foreldre var med (var 2 venninner hvor det var ok fra hennes foreldre også).

For å si det slik, før det stod vi utenfor polet eller butikken med cash og fikk randoms til å kjøpe øl og sprit til oss. Bedre og mer kontrollert? Neppe!
(Omg, husker vi sa "så kjip skal ikke jeg bli når jeg blir myndig" når folk sa nei til å kjøpe, Men nå kunne det aldri falt meg inn å kjøpe til random ukjent ungdom :lol: jeezez...)

Har veldig trua på det som mange har nevnt tidligere. Åpen forhold, tillit, faste mengder, tider ovs.

En annen erfaring jeg har - i russetiden viste det seg at de som hadde drukket fra tidlig alder hadde et veldig kontrollert forbruk, mens de som sverget til å ikke drikke før de var myndige havnet litt "utpå" (ups, våkna visst opp uten jomfrudommen min på russetreff og husket ikke noe fra kvelden før overhodet. Ref en medelev...), så vil ikke si vi som drakk tidlig og delvis fikk alkohol hjemmefra kom så dårlig ut av det.

  • Like 3
Skrevet

Jeg syns det er urovekkende at foreldre kjøper alkohol til ungene sine og sender med dem på fest.. Foreldrene mine hadde aldri gjort det, og jeg er glad for at de har vært strenge på det. Det har ikke gjort meg til en som har gjort opprør og fått et usunt forhold til alkohol.

  • Like 3
Skrevet

Nei, mine barn får ikke med seg alkohol på fest. Når det blir aktuelt med fester, henter jeg når de skal hjem (jeg er nok kjip der å frem til de er 18). De er alltid velkomne hjem uansett tilstand så klart. Jeg vil ikke ha dem rekende rundt. Vi har en liten avtale om at de ikke drikker, røyker eller bruker dop når de er under 18 (dop er aldri greit), klarer de det vanker det førerkort, klarer de det ikke får de lide seg gjennom fyllesjuke og bondeanger uten håp om å få lappen fra mor og far. Håper de lærer av sine stesøsken som ikke forholdt seg til den avtalen ;)

Jeg hverken synser eller mener noe om den saken, slik er det her hos oss.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Skrevet

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Om du sikter til meg og mitt innlegg, så dømmer jeg faktisk ingen. Så er det opp til deg om du vil tro meg eller ei. Hva jeg velger er helt opp til meg uten at jeg trenger å utbrodere det noe særlig, og det samme gjelder deg :)

Skrevet

Nei, mine barn får ikke med seg alkohol på fest. Når det blir aktuelt med fester, henter jeg når de skal hjem (jeg er nok kjip der å frem til de er 18). De er alltid velkomne hjem uansett tilstand så klart. Jeg vil ikke ha dem rekende rundt. Vi har en liten avtale om at de ikke drikker, røyker eller bruker dop når de er under 18 (dop er aldri greit), klarer de det vanker det førerkort, klarer de det ikke får de lide seg gjennom fyllesjuke og bondeanger uten håp om å få lappen fra mor og far. Håper de lærer av sine stesøsken som ikke forholdt seg til den avtalen ;)

Jeg hverken synser eller mener noe om den saken, slik er det her hos oss.

Mange jeg har kjent har hatt den dealen og de har jobbet hardt for å holde den. Virker ut som en god løsning synes jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg begynte å drikke tidligere enn mine foreldre ante (om det ringer noen bjeller hos en viss sonis med hjemmealenefest i andeland :lol: ? ).

:lol::whistle:

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Det handler jo mye om familiedynamikk og barna man har synes jeg. Jeg føler ikke det ene er mer rett enn det andre, og hva foreldre gjør man jo ut ifra de forutsetningene man har.

Hva jeg gjør når den tid kommer aner jeg ikke, den tid den sorg. :P

Her hadde jeg alkohol-røyk avtalen, brøt den med alkohol en god del ganger og fikk lappen allikevel :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hva jeg gjør når den tid kommer aner jeg ikke, den tid den sorg. :P

Selv om ingen av sonens beboere tror det i dag, så blir Soph den mest edruelige av oss alle og hun kommer til å se ned på alle som drikker. I helgene er hun jo opptatt med utstilling :)

  • Like 4
Skrevet

Ask får samme oppvekst som jeg og søstrene mine.

Null alkohol før fylte 18. Det er ikke lov, og man følger loven.

Ingen av oss har et anstrengt forhold til alkohol , selv om vi vokste opp med foreldre som drakk til maten ( men aldri ble fulle) , og vi alle 3 drakk på fest før fylte 18. Ingen av oss drikker noe særlig i voksen alder og ingen av oss liker å være fulle, men vi kan kose oss med alkohol.

Alle de jeg kjente som fikk med hjemmefra drakk mye annet også, men jeg det kan godt hende det bare var en lokal greie. Jeg husker faktisk ikke noen som bare drakk medbragt foreldresponset alkohol.

  • Like 2
Skrevet

Om du sikter til meg og mitt innlegg, så dømmer jeg faktisk ingen. Så er det opp til deg om du vil tro meg eller ei. Hva jeg velger er helt opp til meg uten at jeg trenger å utbrodere det noe særlig, og det samme gjelder deg :)

Nei, Monica f.eks syns det er "urovekkende", mens AnetteH snakker om grøftefyll og dropping av skolen, bare for å ta av de siste innleggene her.

Jeg har "bare" videregående, og ble gravid som tenåring, helt uten å ha drukket meg kake dritings. Jeg klarer fint å gjøre "mistakene" mine i edru tilstand. For meg, som alltid har blitt spurt om jeg er avholds fordi jeg drikker så lite/sjeldent, blir den slags generalisering både fordømmende og fordummende.

Skrevet

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Tror ingen sier du pusher de ut i alkoholisme.. Men syns du det er greit som et forbilde og stå frem og bryte loven, og omtrent oppmuntre de til å drikke? I stedetfor å gå andre veien med oppmuntre til å la vær, med alle ulemper og farer alkohol medfører?

Jeg ser akkurat hva du mener, og skjønner "det". Men jeg syns ikke det er greit, egentlig. Men jeg sier ikke at jeg pusher de ut i alkoholisme av den grunn.

Skrevet

Tror ingen sier du pusher de ut i alkoholisme.. Men syns du det er greit som et forbilde og stå frem og bryte loven, og omtrent oppmuntre de til å drikke? I stedetfor å gå andre veien med oppmuntre til å la vær, med alle ulemper og farer alkohol medfører?

Jeg ser akkurat hva du mener, og skjønner "det". Men jeg syns ikke det er greit, egentlig. Men jeg sier ikke at jeg pusher de ut i alkoholisme av den grunn.

Gidder du eller? Det er 3 år eller noe sånt siden sist jeg drakk, mine unger har aldri sett meg full, jeg tror ikke engang de har sett at jeg drikker alkohol, så ja - jeg syns jeg er et strålende godt eksempel for mine barn. De har aldri blitt servert alkohol hjemme, fordi jeg har aldri alkohol hjemme - eller hadde, guttebarnet har kjøpt seg et par øl nå og da, men han er gammel nok til det han. Jeg prater ALLTID med ungene mine om ulemper og farer jeg, HELE tiden, ikke bare med alkohol. Folk i vår omkrets er overrasket over hvor åpent forhold vi har, og allikevel sitter du og fordømmer min måte å oppdra mine barn på, basert på at jeg foretrekker å vite hva og når de drikker.

Skrevet

Gidder du eller? Det er 3 år eller noe sånt siden sist jeg drakk, mine unger har aldri sett meg full, jeg tror ikke engang de har sett at jeg drikker alkohol, så ja - jeg syns jeg er et strålende godt eksempel for mine barn. De har aldri blitt servert alkohol hjemme, fordi jeg har aldri alkohol hjemme - eller hadde, guttebarnet har kjøpt seg et par øl nå og da, men han er gammel nok til det han. Jeg prater ALLTID med ungene mine om ulemper og farer jeg, HELE tiden, ikke bare med alkohol. Folk i vår omkrets er overrasket over hvor åpent forhold vi har, og allikevel sitter du og fordømmer min måte å oppdra mine barn på, basert på at jeg foretrekker å vite hva og når de drikker.

Jeg kan godt mistolke ditt innlegg også jeg, og si at du nå får mine foreldre til å fremstå som idioter som tillot at mindreårige drakk alkohol i sitt eget hjem.

Det er faktisk forskjell på mennesker, både foreldre og barn, for meg funket løsningen ypperlig. For andre hadde det kanskje ikke fungert i det hele tatt. Jeg har lærte meg å kjøre bil omtrent på egenhånd, med minimalt med opplæring, det kunne gått skikkelig skeis for noen det er jeg sikker på selvom det fungerte ypperlig for meg.

Skrevet

Gidder du eller? Det er 3 år eller noe sånt siden sist jeg drakk, mine unger har aldri sett meg full, jeg tror ikke engang de har sett at jeg drikker alkohol, så ja - jeg syns jeg er et strålende godt eksempel for mine barn. De har aldri blitt servert alkohol hjemme, fordi jeg har aldri alkohol hjemme - eller hadde, guttebarnet har kjøpt seg et par øl nå og da, men han er gammel nok til det han. Jeg prater ALLTID med ungene mine om ulemper og farer jeg, HELE tiden, ikke bare med alkohol. Folk i vår omkrets er overrasket over hvor åpent forhold vi har, og allikevel sitter du og fordømmer min måte å oppdra mine barn på, basert på at jeg foretrekker å vite hva og når de drikker.

Jeg må få lov til å synes at det ikke er greit å sende med ungene sine alkohol hjemmefra? Akkurat som du syns det er greit og fordømmer alle andre som mener noe annet (omtrent).

Skrevet

Ask får samme oppvekst som jeg og søstrene mine.

Null alkohol før fylte 18. Det er ikke lov, og man følger loven.

Ingen av oss har et anstrengt forhold til alkohol , selv om vi vokste opp med foreldre som drakk til maten ( men aldri ble fulle) , og vi alle 3 drakk på fest før fylte 18. Ingen av oss drikker noe særlig i voksen alder og ingen av oss liker å være fulle, men vi kan kose oss med alkohol.

Alle de jeg kjente som fikk med hjemmefra drakk mye annet også, men jeg det kan godt hende det bare var en lokal greie. Jeg husker faktisk ikke noen som bare drakk medbragt foreldresponset alkohol.

Det er jo nettopp det - det er ikke lov. Det er faktisk mitt hovedargument. Jeg tror ikke nødvendigvis det å sende med de alkohol eller ikke gjøre det utgjør den store forskjellen i noen retning - det er så innmari mange andre faktorer som spiller inn, foreldres forhold til alkohol, relasjonen foreldre-barn og så videre. Men det er jo ikke lov, og jeg synes det kan gi et feil signal til barna å sende med de alkohol fordi det egentlig innebærer at det er greit å bryte loven innimellom, så lenge man har gode argumenter for det. For min del hadde det vært helt feil å kjøpe alkohol til barna mine, jeg kjøper ikke til mine yngre søsken heller. Jeg vil ikke være den som har sendt med de alkohol dersom noe skjer, det gir jo et medansvar. Men samtidig mener jeg absolutt ikke at foreldre som kjøper et par cider til barna sine er noe dårligere foreldre altså, for all del, jeg tror de aller fleste foreldre tar overveide valg ut i fra hva de mener er best og riktigst for barna sine.

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan godt mistolke ditt innlegg også jeg, og si at du nå får mine foreldre til å fremstå som idioter som tillot at mindreårige drakk alkohol i sitt eget hjem.

Det er faktisk forskjell på mennesker, både foreldre og barn, for meg funket løsningen ypperlig. For andre hadde det kanskje ikke fungert i det hele tatt. Jeg har lærte meg å kjøre bil omtrent på egenhånd, med minimalt med opplæring, det kunne gått skikkelig skeis for noen det er jeg sikker på selvom det fungerte ypperlig for meg.

Jeg må få lov til å synes at det ikke er greit å sende med ungene sine alkohol hjemmefra? Akkurat som du syns det er greit og fordømmer alle andre som mener noe annet (omtrent).

Nå har ikke jeg sagt at andres valg er "urovekkende", har jeg vel?

Skrevet

Syns det nesten er urovekkende at man har en oppfatning om at alkohol hjemmefra eller ikke er avgjørende for hvor man havner i livet.

Jeg har aldri kjøpt alkohol til min sønn, men det har aldri vært spørsmål om det heller. Jeg har sett han "på en snurr" en gang, og det var nå på 19 års dagen hans. OG, jeg kjøper ikke alkohol til han nå heller. Er han voksen nok til å drikke, får han være voksen nok til å kjøpe alkoholen sin selv.

  • Like 4
Skrevet

I min barneskole klasse er nesten alle de som bedrev grøftekanten før 18 droppet ut av skolen og har barn. Men vi som ikke drakk før 18 har høyere utdanning. Morsom paralell.

Vel.. Jeg holdt på med grøftefyll fra jeg var ca 15 til jeg var 18. Droppet ikke ut av skolen, fullførte med gode karakterer, har høyere utdanning og god jobb. Det eneste som matcher der er at jeg har barn :P Dette gjelder venninnene mine også. Synes den kommentaren er litt fordømmende.

Jeg er ikke stolt over min oppførsel på den tiden i dag. Jeg er oppvokst i et hjem hvor det ikke var greit at vi drakk før vi var 18 år, men jeg flyttet hjemmeifra når jeg var 15 år, var i litt ungdomsopprør og i et miljø der vi festet en del (ganske uskyldig festing, but still..), og det var vanskelig for foreldrene mine å holde kontrollen når jeg bodde 2,5 timers kjøring avgårde.

Hva jeg kommer til å gjøre når min sønn kommer i den alderen aner jeg faktisk ikke, vi tar det når den tid kommer. Men jeg kommer ikke til å oppmuntre han til å drikke...

  • Like 2
Skrevet

Nå har ikke jeg sagt at andres valg er "urovekkende", har jeg vel?

Nei, men du skriver "...nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel". Leser du hva folk skriver? Men ja, jeg kan godt innrømme at jeg er nedlatende til at folk bryter loven og sender med barna alkohol, men tror ikke det har så mye å si for fremtiden og forholdet til alkohol.

  • Like 1
Skrevet

Hjemme hos meg fikk vi smake da vi var små, men jo eldre vi ble, jo mindre fikk vi smake. Jeg tror de har gått litt tilbake på den regelen med mine to yngste søstre som fortsatt bor hjemme.

Jeg fikk ikke med meg alkohol, og jeg begynte å drikke som 17-åring. Det eneste mamma og pappa har trengt å forholde seg til av det, var da jeg ikke klarte å komme meg hjem fra kjæresten min dagen ETTER fordi jeg var så fyllesyk. :lol:

Vi var på sommerferie i Hellas det året jeg fylte 18 - to måneder før bursdagen min. DA fikk jeg lov å drikke. Ellers var det null alkohol på meg hjemme før jeg fylte 18, og det samme gjelder for alle de andre barna. Men pappa sa da han kjørte meg hjem fra kjæresten at "Det er noe av det som er med å være foreldre. Man må holde igjen så lenge man klarer, og så må man bare la det stå til." Jeg kunne både ha kommet hjem full og ringt dem på fylla for å få hjelp, men det hadde fått konsekvenser. Klarer man ikke passe på seg selv, så får man ikke lov liksom. Og det er fornuftig i mine øyne.

Jeg kjøpte ikke alkohol til den søsteren min som nå er fylt 18 annet enn til jul i fjor - én måned før bursdagen hennes. Til den andre søsteren min tror jeg faktisk aldri at jeg kommer til å gjøre det. Men lillebroren min, han kjøpte jeg til oftere enn jeg kjøpte til meg selv etter at jeg fylte 18 - han var halvannet år yngre enn meg og av typen som sto og "fiska", som han sa. Det syntes jeg var så innmari kjipt at da kjøpte jeg heller en sixpack til ham.

Skrevet

Nei, men du skriver "...nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel". Leser du hva folk skriver? Men ja, jeg kan godt innrømme at jeg er nedlatende til at folk bryter loven og sender med barna alkohol, men tror ikke det har så mye å si for fremtiden og forholdet til alkohol.

Ja, tenk at jeg syns at jeg syns det er nedlatende at noen kaller forholdene vi har her hjemme urovekkende. Fy søren så følsom jeg er, liksom.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...