Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av en nervøs tispe;er det rett å gjøre?


Recommended Posts

Spørsmål: kjenner en tispe på 4 år som sliter litt med psyken og mentaliteten sin. Spesielt en stund før løpetidsperiodene og under. I etterkant tar det ca en til tre mnd før hun stabiliserer seg. Hun har alltid innbilt svangerskap og de plagene som følger med, forutenom melk. Dog brystene fyller seg.

Fra hun var valp har hun vært av den engstelige typen. Hun lever for å tilfredsstille mennesket og krymper seg noe voldsomt hvis f.eks den andre hunden får tilsnakk. Og da trenger man ikke å heve stemmen sin i det hele tatt. Hun er ekstremt vár på menneskers sinnstilstand, hun er engstelig på rullende ting, enkelte barn med mye tjolahopp og sprell, er engstelig for ukjente mannfolk og skvetter av plutselige lyder. F.eks: mann kom bak oss i lyskryss mens vi ventet på grønt lys, han lagde lyd med sko mot asfalt og hunden krøyp sammen med halen mellom beina. Tydelig skremt men fikk hun lett ut av situasjonen. Etterpå møtte vi mann og dame. Hunden var glad i dama men gjorde ett lite utfall mot mann som bare sto passiv ved siden av. Hadde hun i kort bånd og ble like paff som mannen. Hun hoppet og bjeffet på han, ingen knurring eller glefs, men alikavel var det ikke greit. Og dette har skjedd før men aldri når eier er med.

I det hele er hun stabil rundt andre hunder og kjente folk. Hun elsker kos og jobber bra på agility og blir ikke satt ut av intensiteten på banen osv.

Er det noen her som har erfaring med en sånn her problemstilling og vil kastrasjon/sterilisering jevne ut den hormonelle ubalansen, som igjen forsterker oppførselen?

Dette er ikke en god situasjon for eier å sitte i. Må legge til at hun er en blanding av border collie og rottweiler, men vi lurer på om det kan være feil pga størrelse og utseende. Men BC er det ihvertfall.

Takker for svar :)

Edit: la i nytt forum da jeg la i feil første gang. Kan gjerne slette det som ligger i trening og adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo umulig å spå utgangen på uansett, men ja. På min Gry så hjalp dette. Hun har fortsatt en viss usikkerhet, liker ikke smell, krymper seg fort om noen får kjeft, men det er ikke så ille som det var. OG det ekstra som helt tydelig kom i forbindelse med løpetiden, er borte.

Et eksempel som er tydelig på Gry er ang frykt for menn. I fjor sommer hadde vi noen som holdt på med å grave i hagen her. Gry syns alle som var oppom her var skumle, og hun stod på avstand og bjeffet før hun turte snike seg bort for å snuse. Gjerne først etter at Bridie (storesøster) hadde tatt det første steget.

Kanskje 2-3 uker etter kastreringen var en av mannfolkene på besøk her, og Gry krøp like gjerne rett opp i fanget hans i sofaen for å få kos!!! Det hadde jeg aldri sett for meg!!!!

Treningen på at hun skulle bli trygg på klinikken og takle mannfolka der, fikk seg jo en gedigen smell, men alt i alt er hun blitt MYE tryggere i situasjoner med fremmede mennesker!!! Hun kan fortsatt løpe mot å bjeffe, men det er nok mest fordi søster gjør det. Men hun sirkler ikke rundt på 3 m avstand og bjeffer i frykt. Hun hilser på og blir ferdig med det!

Så i Gry sin situasjon så var dette helt perfekt! Men det er jo ikke dermed sagt det vil gi samme utfall på den du snakker om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei hormonbombe som kavet seg lett opp.

Hun ble kastrert fordi hun fikk innbilt etter begge løpetidene hun rakk å ha.

Under innbilt ble hun eitrende sinna på alt og alle (unntatt meg), så hun var ikke så artig for resten av familien for å si det sånn.

Etter kastreringen hadde hun en (heldigvis ganske kort) periode der hun ble livredd for alt som ikke var kjent.

Fra å stå litt frempå, og sjekke ut, begynte hun å rygge og prøve å flykte.

Var fryktelig redd for at dette var sånn hun skulle bli for alltid, og trodde virkelig at jeg hadde ødelagt henne med å kastrere.

(Hun kunne ikke bodd hos oss med løpetidsatferden, derfor ble hun kastrert).

Men dette rettet seg, og hun ble jevn og fin i humøret, og stresset ble lettere å handtere.

Vanskelig å finne rette ordene for å forklare...

Hun ble hvertfall så mye bedre på alle områder at treningen på alt gikk betraktelig mye bedre.

Dessverre levde hun bare et år til, så jeg kan ikke si noe om hvordan hun ville utviklet seg på sikt.

Men jeg er sikker på at dette var det rette for denne hunden.

Hun ble jevnere i humør og atferd (til det bedre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var ikke min nervøs, men hun var veldig hormonell lenge før og etter løpetid. Det er bare noen mnd siden men eneste forskjellen jeg merker er at hun har mer matlyst og er sånn hun var før da hun ikke var hormonpåvirket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...