Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility med HD hund


Recommended Posts

Hunden har fått påvist HD grad D. Hun er bare 2 år gammel, trener lydighet og agility. Vi gikk nettopp vårt første agilitykurs før vi fikk diagnosen og hunden liker det.

Jeg tenker på å starte i klasse en i agility, men er skeptisk for å gjøre det værre for hoftene hennes. Jeg ser ikke noe tydelige tegn på at hun har vondt, men i slutten av lange turer begynner hun å slenge litt på hoftene. Vi var i kontakt med dyrlegen, hun sa vi skulle fortsette som før; "Hunden lever i nuet og elsker å jobbe, det er noen hunder som aldri blir påvirket av en HD grad D mens andre kan få problemer med det". Jeg derimot er litt mer skeptisk, for jeg vil selvfølgelig forebygge det, så hun kan få et langt og godt liv.

Derfor lurer jeg på hvordan er det å trene AG med en HD hund? Har noen noen erfaringer eller anbefalinger ang. dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville nok ikke trent agility med den. Jeg er enig med veterinæren i at hunden bør få leve et aktivt liv selv om den er avlest med en D på hoftene, men akkurat agility ville jeg nok droppa. Det finnes så mye annet moro man kan trene som ikke er like ensidig belastende på kroppen som agility er :) F.eks. Lp og bruks er også belastende, all bevegelse er det, men ikke på samme måte som agility. Så jeg ville funnet noe annet å trene og samtidig passet på å holde hunden slank og i god fysisk form :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har ikke jeg trent ag med hd hund men hatt en en situasjon som ligner.

Hadde hunden min fått den diagnosen så hadde jeg holdt hunden hel slank. Mosjonert variert og tenkt bygg muskler. Så hadde jeg gitt hunden tilskudd og trent og variert aktiviteter til smertene ble for store Og ja hunden vil nok få et kortere liv enn om du hadde satt den opp som soffapute, men hunden vil få et mye mer lykkelig liv og det er det viktigste. Og ingen vet hvor mye kortere kan jo være likt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå:) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå :) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Jeg mistet min HD:D hund 2,5 år gammel. Hun klarte ikke å strekke ut beina godt bakover, så tvang hun aldri til å hoppe.

Men som du også sier, hold hunden slank!!! og masse muskler. Det kommer veldig ann på hvordan hofta er, Amiga sine var av.

Også er det mange hunder som aldri viser smerte, Amiga viste ingenting før det ble veeeldig vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes hunder med HD-E som klarer det meste, og det finnes hunder med HD-E som ikke blir 1 år gamle engang. Det hjelper ikke at hund A klarer å konkurrere i klasse 3 agility med HD-E hofter, fordi det er denne hunden det gjelder. Det er ikke sikkert den er en av de heldige som trekker kortet som gjør at de får et langt liv trass hofteproblemer. Leo til Øystein Ødegård har D hofter, men holdt koken på toppnivå i LP mange år. Waagendorfs Izizou til Jørgen Stiansen hadde også HD-D, og konkurrerte i toppen i bruks.

Så kommer det litt an på hunden. Hvordan den er på banen med tanke på iver og innsats. En hund med lavere intensitet, belaster ikke kroppen like hardt som en hund med høy intensitet. Nirm slet med spondylose og ble pensjonert av LP pga det. Med lavere intensitet, så hadde han holdt lengre, rett og slett fordi at han tok så hardt i en hver bevegelse han gjorde.

Likevel er vel ikke agility det jeg hadde satset på med en hund med HD, men heller satset på LPen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...