Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden har fått påvist HD grad D. Hun er bare 2 år gammel, trener lydighet og agility. Vi gikk nettopp vårt første agilitykurs før vi fikk diagnosen og hunden liker det.

Jeg tenker på å starte i klasse en i agility, men er skeptisk for å gjøre det værre for hoftene hennes. Jeg ser ikke noe tydelige tegn på at hun har vondt, men i slutten av lange turer begynner hun å slenge litt på hoftene. Vi var i kontakt med dyrlegen, hun sa vi skulle fortsette som før; "Hunden lever i nuet og elsker å jobbe, det er noen hunder som aldri blir påvirket av en HD grad D mens andre kan få problemer med det". Jeg derimot er litt mer skeptisk, for jeg vil selvfølgelig forebygge det, så hun kan få et langt og godt liv.

Derfor lurer jeg på hvordan er det å trene AG med en HD hund? Har noen noen erfaringer eller anbefalinger ang. dette? :)

Skrevet

Jeg hadde valgt å ikke konkurere i ag.

Men uansett burde du gi glucosamin tilskudd og fiskeolje for å hjelpe til å smøre og hjelpe leddene.

Lykke til.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville nok ikke trent agility med den. Jeg er enig med veterinæren i at hunden bør få leve et aktivt liv selv om den er avlest med en D på hoftene, men akkurat agility ville jeg nok droppa. Det finnes så mye annet moro man kan trene som ikke er like ensidig belastende på kroppen som agility er :) F.eks. Lp og bruks er også belastende, all bevegelse er det, men ikke på samme måte som agility. Så jeg ville funnet noe annet å trene og samtidig passet på å holde hunden slank og i god fysisk form :)

Guest lijenta
Skrevet

Nå har ikke jeg trent ag med hd hund men hatt en en situasjon som ligner.

Hadde hunden min fått den diagnosen så hadde jeg holdt hunden hel slank. Mosjonert variert og tenkt bygg muskler. Så hadde jeg gitt hunden tilskudd og trent og variert aktiviteter til smertene ble for store Og ja hunden vil nok få et kortere liv enn om du hadde satt den opp som soffapute, men hunden vil få et mye mer lykkelig liv og det er det viktigste. Og ingen vet hvor mye kortere kan jo være likt

Skrevet

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå:) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Skrevet

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå :) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Jeg mistet min HD:D hund 2,5 år gammel. Hun klarte ikke å strekke ut beina godt bakover, så tvang hun aldri til å hoppe.

Men som du også sier, hold hunden slank!!! og masse muskler. Det kommer veldig ann på hvordan hofta er, Amiga sine var av.

Også er det mange hunder som aldri viser smerte, Amiga viste ingenting før det ble veeeldig vondt.

Skrevet

Det finnes hunder med HD-E som klarer det meste, og det finnes hunder med HD-E som ikke blir 1 år gamle engang. Det hjelper ikke at hund A klarer å konkurrere i klasse 3 agility med HD-E hofter, fordi det er denne hunden det gjelder. Det er ikke sikkert den er en av de heldige som trekker kortet som gjør at de får et langt liv trass hofteproblemer. Leo til Øystein Ødegård har D hofter, men holdt koken på toppnivå i LP mange år. Waagendorfs Izizou til Jørgen Stiansen hadde også HD-D, og konkurrerte i toppen i bruks.

Så kommer det litt an på hunden. Hvordan den er på banen med tanke på iver og innsats. En hund med lavere intensitet, belaster ikke kroppen like hardt som en hund med høy intensitet. Nirm slet med spondylose og ble pensjonert av LP pga det. Med lavere intensitet, så hadde han holdt lengre, rett og slett fordi at han tok så hardt i en hver bevegelse han gjorde.

Likevel er vel ikke agility det jeg hadde satset på med en hund med HD, men heller satset på LPen. :)

Skrevet

Jeg har en ung hund som akkurat er diagnostisert med hd c på den ene hofta. Han skal gå ag som normalt. Men har får div kosttilskudd og regelmessig behandling av osteopat + massasje.

I tillegg holdes han slank og jeg prøver å begrense asfalt gåing.

Skrevet

Du skriver at hun slenger litt med hoftene på slutten av lange turer. Det ville jeg ansett som en klar indikasjon til å ikke drive med en aktivitet som agility i alle fall, som er en vesentlig større belastning enn å gå tur.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...