Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål etter veterinærbesøk.


Recommended Posts

Jupp, en byll, likefullt en betent analkjertel. Min hund utvikler slike på under 2 timer, så innen jeg har sett at det kommer og får kommet meg til vet er det "for sent".

Klemmer man på slike så sprekker dem. :aww: Det er hvertfall noe dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nå betalte jeg ikke før etterpå, da :)

Og det var heller ikke pruting, men en feil fra hans side som jeg påpekte for ham.

Det var forøvrig bare veterinæren selv som var engelskspråklig, resten av de ansatte var ikke det.

Lokalene var fine og rene, de. Litt rot, men det så ut som om de holdt på med noe omplassering, så det var ikke noe jeg hang meg opp i, nei.

Og ang analkjertlene, så vet jeg ikke om de var betente. Ettersom valpen ikke har hatt noe andre symptomer enn at han akte litt innimellom, og det ikke var hovent eller vondt om jeg klemte, så tenker jeg jo at de ikke var det. Men jeg er ingen veterinær, så jeg kan jo ikke garantere. Var fordi jeg har sett valpen ake seg, at jeg ville vetten skulle se om det var nødvendig med tømming i det hele tatt.

Men jeg tenker vi går tilbake til veterinæren jeg har brukt før, jeg... Det er nesten en times kjøring hver vei... men der vet jeg at det er litt andre forhold på omtrent alle punkter...

Du kan jo prøve en annen og se, men hvis ikke hadde jeg selv lett tatt den kjøreturen. :-)

Selv har jeg vært innom veldig mange veterinærer før jeg fant hun jeg har i dag, og enda vi har flyttet en halvtime unna, så gir jeg virkelig ikke slipp på henne. Aldri vært helt fornøyd med andre vet. før vi kom dit for noen år tilbake.

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg har tatt den kjøreturen selv tidligere :)

Vi bor på samme sted nå som da, så det er sånn sett ingen forskjell. For meg så betyr det mer at jeg være trygg på at hunden min får den behandlingen han trenger, på et godt vis... enn den halv timen jeg sparer på kjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Nåja, når hun (min nå faste vet.) greier det kjapt og andre ikke er det jo verken hund eller utformingens feil i mitt tilfelle iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på veterinærbesøk med valpen min (chinese crested PP) på nå 14 uker til helgen.

Vi skulle ha vaksine, og jeg ville han skulle se om analkjertlene trengte å tømmes siden han har irritert seg litt baki der den siste uken.

I etterkant av dette besøket har jeg noen spørsmål jeg håper noen kan svare for meg...

Er det vanlig/ikke vanlig å veie valpen før vaksinasjon (dette er første gangen vi er hos denne vetten)?

Hvor farlig er det dersom en vaksine blir satt feil? Tenker da på hvis sprøyten skir ut/forandrer stilling, mens vaksinen blir gitt.

Hvor smertefullt er det vanligvis å få tømt analkjertlene (spesielt på liten hund, har størrelsen veldig mye å si)?

Nå er jeg klar over at det nok er veldig individuelt fra hund til hund, men jeg håper likevel noen kan svare meg litt generelt her, for jeg er litt bekymret. :hmm:

(Kan gi en mer utfyllende forklaring etterhvert, men vil først bare spørre om dette på generell basis...)

På klinikken hos oss veier vi hundene om det er lenge siden de har vært innom (feks et år siden for vaksine eller annet), rett og slett bare fordi det kan være intr for både oss og eier å følge vektskalaen til hunden :) Men det har ingenting å si i forbindelse med vaksinen i seg selv :) Bare at det er et ok moment i en ellers årlig "eu-kontroll" :)

Ikke farlig om en vaksine blir satt feil, bare det meste av vaksinen faktisk havner under huden og ikke utover i pelsen ;) Der har den jo ikke mye funksjon liksom ;)

Det kan være smertefullt å få tømt analkjertler, men noen hunder hyler jo også fordi man faktisk holder dem fast og gjør ting med dem. Ikke at det nødvendigvis er fysisk vondt, mer psykisk ;) Men, liten hund, lite rompehull, store fingre... Ævv :P Sånn uansett ;)

Men sånn ellers så er det synd at veterinæren ikke tok seg tid til å dille litt med hunden både før, under og etter undersøkelsen, siden det ble såpass traumatisk som det kan virke som.

Men desverre er det noen veterinærer som ikke tenker så langt :-(

Jeg er FOR laaaaaangt mer dilling (kjøping :P) av valper på undersøkelsesbordet! (så sant de faktisk er ferske, skeptiske osv og ikke bare noen små "drittunger" som bare ikke vil :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så synd at valpen fikk en dårlig opplevelse, men pass på at du ALLTID står ved valpen og evt holder den under behandlingen, da kan du avlede valpen og dyrlegen kan gjøre jobben sin, mye lettere å gjøre det sånn (ha en hånd full med godbiter og la valpen gomle løs på dem).

Jeg har alltid stått ved hunden under undersøkelser og står selv for avledning, jeg ser liksom på det som min oppgave, ikke dyrlegens oppgave, de skal gjøre dyrlege tingene, syntes jeg da ;)

Når det gjelder analkjertlene så skal de ikke gjøre sååå vondt som du beskriver, MEN noen hunder er veldig pysete og har lav terskel på å skrike til, spesielt dersom noe er nytt eller litt skummelt.

På små hunder er det nok litt vanskeligere å "komme til" enn på større hunder og dyrlegen burde ikke tatt så hardt i når han merket at hunden ble redd :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid å ha med meg godbiter selv, i tilfelle veterinæren ikke har "nok" eller ikke tenker på det... Valp som spiser leverbit merker sjelden et lite stikk i nakkeskinnet, og om nålen i tillegg er ny (altså at det byttes nål mellom oppsuging av vaksinen og stikkingen) er det enda bedre - siden skarpe nåler fører til mindre smerte. Nå skal det sies at jeg kjenner mange som jobber på min klinikk, og derfor drar med mine søte små gjennom lokalene jevnlig (så "rare" lukter og alt sånt er jo kjent fra før)...

Analkjertlene skal jeg ikke mene så mye om, siden jeg jo ikke er veterinær og aldri har hatt hunder som har slitt med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...