Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål etter veterinærbesøk.


Recommended Posts

Jupp, en byll, likefullt en betent analkjertel. Min hund utvikler slike på under 2 timer, så innen jeg har sett at det kommer og får kommet meg til vet er det "for sent".

Klemmer man på slike så sprekker dem. :aww: Det er hvertfall noe dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nå betalte jeg ikke før etterpå, da :)

Og det var heller ikke pruting, men en feil fra hans side som jeg påpekte for ham.

Det var forøvrig bare veterinæren selv som var engelskspråklig, resten av de ansatte var ikke det.

Lokalene var fine og rene, de. Litt rot, men det så ut som om de holdt på med noe omplassering, så det var ikke noe jeg hang meg opp i, nei.

Og ang analkjertlene, så vet jeg ikke om de var betente. Ettersom valpen ikke har hatt noe andre symptomer enn at han akte litt innimellom, og det ikke var hovent eller vondt om jeg klemte, så tenker jeg jo at de ikke var det. Men jeg er ingen veterinær, så jeg kan jo ikke garantere. Var fordi jeg har sett valpen ake seg, at jeg ville vetten skulle se om det var nødvendig med tømming i det hele tatt.

Men jeg tenker vi går tilbake til veterinæren jeg har brukt før, jeg... Det er nesten en times kjøring hver vei... men der vet jeg at det er litt andre forhold på omtrent alle punkter...

Du kan jo prøve en annen og se, men hvis ikke hadde jeg selv lett tatt den kjøreturen. :-)

Selv har jeg vært innom veldig mange veterinærer før jeg fant hun jeg har i dag, og enda vi har flyttet en halvtime unna, så gir jeg virkelig ikke slipp på henne. Aldri vært helt fornøyd med andre vet. før vi kom dit for noen år tilbake.

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg har tatt den kjøreturen selv tidligere :)

Vi bor på samme sted nå som da, så det er sånn sett ingen forskjell. For meg så betyr det mer at jeg være trygg på at hunden min får den behandlingen han trenger, på et godt vis... enn den halv timen jeg sparer på kjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Nåja, når hun (min nå faste vet.) greier det kjapt og andre ikke er det jo verken hund eller utformingens feil i mitt tilfelle iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på veterinærbesøk med valpen min (chinese crested PP) på nå 14 uker til helgen.

Vi skulle ha vaksine, og jeg ville han skulle se om analkjertlene trengte å tømmes siden han har irritert seg litt baki der den siste uken.

I etterkant av dette besøket har jeg noen spørsmål jeg håper noen kan svare for meg...

Er det vanlig/ikke vanlig å veie valpen før vaksinasjon (dette er første gangen vi er hos denne vetten)?

Hvor farlig er det dersom en vaksine blir satt feil? Tenker da på hvis sprøyten skir ut/forandrer stilling, mens vaksinen blir gitt.

Hvor smertefullt er det vanligvis å få tømt analkjertlene (spesielt på liten hund, har størrelsen veldig mye å si)?

Nå er jeg klar over at det nok er veldig individuelt fra hund til hund, men jeg håper likevel noen kan svare meg litt generelt her, for jeg er litt bekymret. :hmm:

(Kan gi en mer utfyllende forklaring etterhvert, men vil først bare spørre om dette på generell basis...)

På klinikken hos oss veier vi hundene om det er lenge siden de har vært innom (feks et år siden for vaksine eller annet), rett og slett bare fordi det kan være intr for både oss og eier å følge vektskalaen til hunden :) Men det har ingenting å si i forbindelse med vaksinen i seg selv :) Bare at det er et ok moment i en ellers årlig "eu-kontroll" :)

Ikke farlig om en vaksine blir satt feil, bare det meste av vaksinen faktisk havner under huden og ikke utover i pelsen ;) Der har den jo ikke mye funksjon liksom ;)

Det kan være smertefullt å få tømt analkjertler, men noen hunder hyler jo også fordi man faktisk holder dem fast og gjør ting med dem. Ikke at det nødvendigvis er fysisk vondt, mer psykisk ;) Men, liten hund, lite rompehull, store fingre... Ævv :P Sånn uansett ;)

Men sånn ellers så er det synd at veterinæren ikke tok seg tid til å dille litt med hunden både før, under og etter undersøkelsen, siden det ble såpass traumatisk som det kan virke som.

Men desverre er det noen veterinærer som ikke tenker så langt :-(

Jeg er FOR laaaaaangt mer dilling (kjøping :P) av valper på undersøkelsesbordet! (så sant de faktisk er ferske, skeptiske osv og ikke bare noen små "drittunger" som bare ikke vil :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så synd at valpen fikk en dårlig opplevelse, men pass på at du ALLTID står ved valpen og evt holder den under behandlingen, da kan du avlede valpen og dyrlegen kan gjøre jobben sin, mye lettere å gjøre det sånn (ha en hånd full med godbiter og la valpen gomle løs på dem).

Jeg har alltid stått ved hunden under undersøkelser og står selv for avledning, jeg ser liksom på det som min oppgave, ikke dyrlegens oppgave, de skal gjøre dyrlege tingene, syntes jeg da ;)

Når det gjelder analkjertlene så skal de ikke gjøre sååå vondt som du beskriver, MEN noen hunder er veldig pysete og har lav terskel på å skrike til, spesielt dersom noe er nytt eller litt skummelt.

På små hunder er det nok litt vanskeligere å "komme til" enn på større hunder og dyrlegen burde ikke tatt så hardt i når han merket at hunden ble redd :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid å ha med meg godbiter selv, i tilfelle veterinæren ikke har "nok" eller ikke tenker på det... Valp som spiser leverbit merker sjelden et lite stikk i nakkeskinnet, og om nålen i tillegg er ny (altså at det byttes nål mellom oppsuging av vaksinen og stikkingen) er det enda bedre - siden skarpe nåler fører til mindre smerte. Nå skal det sies at jeg kjenner mange som jobber på min klinikk, og derfor drar med mine søte små gjennom lokalene jevnlig (så "rare" lukter og alt sånt er jo kjent fra før)...

Analkjertlene skal jeg ikke mene så mye om, siden jeg jo ikke er veterinær og aldri har hatt hunder som har slitt med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...