Gå til innhold
Hundesonen.no

Kleinspitz


bea
 Share

Recommended Posts

Er det noen som kan si noe om Kleinspitz?

Alt fra bjeffing, som familiehund, trenbarhet,jaktinstinkt, pelsstell, hundesport(agility,LP,utstilling...) osv.

Ser at den ofte blir beskrevet nesten som en papillon med tanke på bruksegenskap,,

Noe som jeg kanskje ikke helt "tror".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mamma har drevet oppdrett av både papillone og kleinspitz, kleinene fikk hun forsåvidt i hus etter at jesg hadde flytta hjemmefra - for lengst- men jeg har jo møtt dem flere ganger for det, så jeg skal peøve og svare. mulig at svaret mitt er litt preget av at jeg selv ikke kunne trivdes med spisshund i det hele tatt, men skal prøve være nøytal :P

størrelsesmessig er de jo temmelig like, en kleinspitz er oftere bittelitt lavere men omtrent like tung som en papillon, så de blir litt mer kompakte i kroppen. Men det er jo egentlig bare bagateller om du har en hund som er 23 eller en som er 26 cm...

Når det gjelder lyd så syns jeeg det er mer lyd i en kleinspitz, de har sånn typisk spisshundbjeffing som kan ta helt av, pluss at de er litt mer alerte - så de får med seg mer å bjeffe på... Jeg vet at mange syns det er mye lyd i papillon og, jeg har aldri hatt mye lyd i mine. Jeg mistenker at mange småhunder bjeffer mye fordi de ofte bor i flokk med flere bikkjer, og det er vanskelig å få seks bikkjer til å holde kjeft enn en... Jeg vet ikke. sånn sett kan det jo gjelde for kleinspitzene og... Mamma sine bikkjer bjeffer på naboen når de står ute i bikkjegården, men ikke når de møter folk på tur og sånn..

Når det gjelder lydighet og agility, tror jeg at til hobbybruk så kan du klare deg fint både med en papillon og en kleinspitz. Mine papilloner har vært lettlærte og har likt å trene. Mamma trener jo ikke noe spesielt med klein- ene sine, men utfra det jeg har sett så er de kvikke hunder som gjerne vil engasajere seg og bli med. De er lett med å leker med ball og fille, så det hadde vært mulig å bruke lek som belønning, noe jeg mener gjør trening mulig :) Særlig i sverige er det endel som konkurrerer i agility med klein og mittelspitz, så det går. Mamma og pappa har hatt noen lundehunder tidligere, som jo og er en spisshundrase, og om jeg skal sammenligne de med kleinspitz, så er en klein mye mer egnet som hundesporthund. Den vil i alle fall vær med deg.

Helsemessig er det de samme utfordringene på de to rasene, knær og øyne. Og det er vel omtrent like vanlig eller uvanlig å få en syk hund. Det er sunne og friske raser begge to. Jeg hadde for å være helt ærlig, bekymret meg mer for å få en valp som ble for liten enn at den skulle få problemer med knær eller øyne. Jeg kjenner en god del hunder av begge raser, riktignok fler pappiser da, og kanskje bare en håndfull som har hatt kneproblemer og en med PRA. Men dersom du får en valp som er for liten vil det fort bli problemer i forhold til trening, særlig i agility. En for liten kleinspitz vil ikke kunne stilles ut heller, da et jo har blitt en pomerian.

I forhold til både utstilling og hverdags egentlig, så er det mye mindre pelssgell på en kleinspitz enn en papillon. Jeg stiller ikke ut min, så derfor er det lite pelsstell egentlig, men skulle jeg stilt ut måtte jeg badet mer, fønet mer, børstet mer og klippet mer. Når mamma stiller ut kleinspitzene så henter hun dem omtrent ut fra gjørmedammen, rister dem litt og setter de i ringen :P En klein har jo mye mer funksjonell pels i forhold til å være ute, særlig i vinterhalvåret. Jeg bruker dekken på pApillonen om vinterren, særlig når vi er på trening med mye stillesitting. Sjeldent på tur, men vi bor jo i Rogaland. Når jeg bodde i nordnorge måtte de kles på oftere..

Forøvrig vil jeg slå et slag for mittelspitzen framfor kleinspitzen om du skulle endt opp med en spitz. Jeg syns de har hakket mer funksjonell størrelse enn det papillon og klein har. Dt er bAre snakk om noen få cm, men det blir en litt mer robust hund med en gang. Og samtidig blir det litt lettere å finne oppdrettere som legger vekt på andre ting enn bare eksteriør, det finnes oppdrettere som selv trener og konkurrerer i agility eller lydighet, noe jeg ser på som en fordel. Så hadde jeg vært deg hadde jeg nok heller valgt mellom papillon eller mittelspitz :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1000 takk for langt og godt svar! Kjempe herlig og nyttig å få svar fra noen som kjenner begge rasene.

Virkelig bra.

Jeg skrev ett svar til deg tidligere, som jeg tydeligvis ikke har blitt postet allikevel .Så blir litt kortere "svar" nå.

Jeg har hentet hjem ei kleinspitz jente for 2 dager siden :)

Hun er aldeles nydelig og kvikk, våken og trygg. Kom ikke utenom denne jenta. Liker foreldrene hennes utrolig godt.

Hun har kjempefin holdning og uttrykk.

Det eneste jeg kan sette fingeren på er at hun er litt liten..(veldig liten).. 540 gr i dag. Men jeg heier på henne og tror hun nok skal vokse seg inn i standaren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...