Gå til innhold
Hundesonen.no

Inntrening av stoppsignal


HHC
 Share

Recommended Posts

Har nå planer om å trene inn et stoppsignal på yngstemann, og trenger tips.

Trenger ikke legge noe særlig trening i sittdelen da han ikke er så høy at det gjør noe. Han er ikke supergira på hverken godis eller leke. Noen tips/gode inntreningsmetoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoppsignal til dirigeringsdelen? Akkurat sitt skjønner jeg ikke helt...?

Har jaffal trent stopp på tur. I starten med å kaste en godbit til henne hver gang hun har stoppet spontant; du vil jo at hunden skal bli der den har stoppet og at den ikke skal bli for høy og gæern, så godbit er fint. Også har jeg lagt på ordet/fløyte etterhvert, dyret kvepper naturlig til når jeg bruker fløyte eller ord, så da blir det en naturlig stopp der også som kan belønnes. Passer på å belønne at hun stopper og blir stående, ellers feiler jeg henne og prøver på nytt :)

Golden retrievern min har heller ikke vært for glad i godbit. Hun har hatt en bra lek, men det vil man visst ikke bruke så mye i jakta :P Har lekt opp godbiter, da, sånn at hun har blitt litt hjernevaska på at godbit er kult; og så syns har hun alltid vært glad i å søke. Så å kaste godbit til henne og være kløyv så hun må finne den igjen har fungert for oss :)

Du er jo heldig og bor rett ved Brumunddal, der holder Meneo til. De blir brukt en del for jaktkurs o.l. i retrieverklubben her i bartebyen. Og så er det visst massevis å hente på denne dvd-serien (har ikke kjøpt den selv, da, men skal. snart. må bare ha penger :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærer inn stoppsignalet ved å la hunden løpe til skål med godbit, og så fort den har spist opp godbiten så blåser jeg i fløyta og hiver avgårde en ball. Øker lengden til godbitskåla etterhvert, og bruker tilslutt ballkaster for å få god lengde på den. Når man gjør det på denne måten får man satt det i sammenheng med dirigeringen som en ekstra bonus (jeg dirigerer de mot skåla). I tillegg så trener jeg det litt på tur, likt som Pim, men jeg gjør det ikke for ofte for da går de bare i beina på meg resten av turen *ler*. Jeg bruker mest ball, da jeg syns godbit er litt verre å kaste (med mindre det er en svær kjøttbolle) og jeg vil gjerne få belønningen kjapt avgårde og en forventning vekk fra meg, som til mine klisterhunder har veid opp lysten til å komme nærmere meg. Jeg er litt mindre hysterisk for bruk av leker i jakttreningen en endel andre da. *ler* Jeg er nøye på å lære de å fryse i posisjonen, og strekker ut tida fra signalet kommer til belønningen kommer - og det er ikke lov å løpe før bra-et kommer. På Bris har jeg brukt litt omvendt lokking med godbit for å lære inn frys i posisjonen. Bruker det jo mest i lydigheten, men det fungerer fint å ta inn i jakta også.

Etterhvert så setter jeg det sammen med sidedirigeringer, da bruker jeg skåla i midten og har to områder ut til sidene og bytter på hvor jeg sender henne eller om jeg belønner for reaksjon på stoppsignalet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg satt med endel retriver folk og tittet på Keith Mathews dvder om opplæring av din jakthund og en valpevideo. En mann med veldig mye fornuftig, lettforklarlig og utifra de som trente det: veldig nyttige øvelser.

Veldig mange fine tips om innlæring av stoppsignal bla, steg for steg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 5 months later...

Jeg starter med valpen når vi går fot, blåser pip i fløyta i det den setter seg. Korte treninger 2-3 ganger om dagen med godbit. Når den er litt større, type 5-6-7mnd så gjør vi det samme bare at hunden skal sitte igjen og jeg går bare videre etter stoppsignalet. I dette stadiet snur jeg meg veldig fort og gir godbit. Krever ikke at den blir sittende lenge. Neste steg er samme øvelse, blåser stopp under fot og hunden sitter igjen mens jeg går uten å se på hunden, når jeg har gått litt så kaller jeg inn mens jeg går med ryggen til, hunden kommer ved fot og etter litt blåser jeg stopp og hunden sitter igjen en gang til. Fortsatt bruk av godbit. Neste steg er å stoppe hunden under innkalling, men kun en gang i mellom - vil ikke trene hunden i å stoppe midtveis i en innkalling. Neste steg er å sette hunden i nærsøk på en ball/liten dummy som ikke er lagt ut (hunden skal tro den er der) og mens den søker blåser du stopp. Da står du veldig nærme hunden slik at signalet blir tydelig. Igjen, kun en gang i mellom for at ikke hunden skal begynne å stoppe midt i søket for å sjekke med deg at det er riktig. Så legger jeg på avstand i alle disse øvelsene. Deretter skal du kunne stoppe hunden på vei ut til en apport - her er det enda viktigere å kun stoppe hunden når du faktisk skal hjelpe hunden i riktig område, det finnes ikke noe mer frustrerende enn en hund som har blitt stopp-trent i hjel og ikke kan gå mer enn 50m for så å stoppe og se på deg. De skal balanseres til å gå langt og fort på blinde apporter uten å bli usikker, samtidig snu på 5 øringen og stoppe når du piper i fløyta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...