Gå til innhold
Hundesonen.no

Inntrening av stoppsignal


Recommended Posts

Skrevet

Har nå planer om å trene inn et stoppsignal på yngstemann, og trenger tips.

Trenger ikke legge noe særlig trening i sittdelen da han ikke er så høy at det gjør noe. Han er ikke supergira på hverken godis eller leke. Noen tips/gode inntreningsmetoder?

Skrevet

Stoppsignal til dirigeringsdelen? Akkurat sitt skjønner jeg ikke helt...?

Har jaffal trent stopp på tur. I starten med å kaste en godbit til henne hver gang hun har stoppet spontant; du vil jo at hunden skal bli der den har stoppet og at den ikke skal bli for høy og gæern, så godbit er fint. Også har jeg lagt på ordet/fløyte etterhvert, dyret kvepper naturlig til når jeg bruker fløyte eller ord, så da blir det en naturlig stopp der også som kan belønnes. Passer på å belønne at hun stopper og blir stående, ellers feiler jeg henne og prøver på nytt :)

Golden retrievern min har heller ikke vært for glad i godbit. Hun har hatt en bra lek, men det vil man visst ikke bruke så mye i jakta :P Har lekt opp godbiter, da, sånn at hun har blitt litt hjernevaska på at godbit er kult; og så syns har hun alltid vært glad i å søke. Så å kaste godbit til henne og være kløyv så hun må finne den igjen har fungert for oss :)

Du er jo heldig og bor rett ved Brumunddal, der holder Meneo til. De blir brukt en del for jaktkurs o.l. i retrieverklubben her i bartebyen. Og så er det visst massevis å hente på denne dvd-serien (har ikke kjøpt den selv, da, men skal. snart. må bare ha penger :P )

Skrevet

Jeg lærer inn stoppsignalet ved å la hunden løpe til skål med godbit, og så fort den har spist opp godbiten så blåser jeg i fløyta og hiver avgårde en ball. Øker lengden til godbitskåla etterhvert, og bruker tilslutt ballkaster for å få god lengde på den. Når man gjør det på denne måten får man satt det i sammenheng med dirigeringen som en ekstra bonus (jeg dirigerer de mot skåla). I tillegg så trener jeg det litt på tur, likt som Pim, men jeg gjør det ikke for ofte for da går de bare i beina på meg resten av turen *ler*. Jeg bruker mest ball, da jeg syns godbit er litt verre å kaste (med mindre det er en svær kjøttbolle) og jeg vil gjerne få belønningen kjapt avgårde og en forventning vekk fra meg, som til mine klisterhunder har veid opp lysten til å komme nærmere meg. Jeg er litt mindre hysterisk for bruk av leker i jakttreningen en endel andre da. *ler* Jeg er nøye på å lære de å fryse i posisjonen, og strekker ut tida fra signalet kommer til belønningen kommer - og det er ikke lov å løpe før bra-et kommer. På Bris har jeg brukt litt omvendt lokking med godbit for å lære inn frys i posisjonen. Bruker det jo mest i lydigheten, men det fungerer fint å ta inn i jakta også.

Etterhvert så setter jeg det sammen med sidedirigeringer, da bruker jeg skåla i midten og har to områder ut til sidene og bytter på hvor jeg sender henne eller om jeg belønner for reaksjon på stoppsignalet.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg satt med endel retriver folk og tittet på Keith Mathews dvder om opplæring av din jakthund og en valpevideo. En mann med veldig mye fornuftig, lettforklarlig og utifra de som trente det: veldig nyttige øvelser.

Veldig mange fine tips om innlæring av stoppsignal bla, steg for steg.

  • 4 months later...
  • 5 months later...
Skrevet

Jeg starter med valpen når vi går fot, blåser pip i fløyta i det den setter seg. Korte treninger 2-3 ganger om dagen med godbit. Når den er litt større, type 5-6-7mnd så gjør vi det samme bare at hunden skal sitte igjen og jeg går bare videre etter stoppsignalet. I dette stadiet snur jeg meg veldig fort og gir godbit. Krever ikke at den blir sittende lenge. Neste steg er samme øvelse, blåser stopp under fot og hunden sitter igjen mens jeg går uten å se på hunden, når jeg har gått litt så kaller jeg inn mens jeg går med ryggen til, hunden kommer ved fot og etter litt blåser jeg stopp og hunden sitter igjen en gang til. Fortsatt bruk av godbit. Neste steg er å stoppe hunden under innkalling, men kun en gang i mellom - vil ikke trene hunden i å stoppe midtveis i en innkalling. Neste steg er å sette hunden i nærsøk på en ball/liten dummy som ikke er lagt ut (hunden skal tro den er der) og mens den søker blåser du stopp. Da står du veldig nærme hunden slik at signalet blir tydelig. Igjen, kun en gang i mellom for at ikke hunden skal begynne å stoppe midt i søket for å sjekke med deg at det er riktig. Så legger jeg på avstand i alle disse øvelsene. Deretter skal du kunne stoppe hunden på vei ut til en apport - her er det enda viktigere å kun stoppe hunden når du faktisk skal hjelpe hunden i riktig område, det finnes ikke noe mer frustrerende enn en hund som har blitt stopp-trent i hjel og ikke kan gå mer enn 50m for så å stoppe og se på deg. De skal balanseres til å gå langt og fort på blinde apporter uten å bli usikker, samtidig snu på 5 øringen og stoppe når du piper i fløyta :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...