Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal betale når en hund biter en annen?


hund
 Share

Recommended Posts

Her i Danmark er ansvarsforsikring for hunden lovpålagt og i alle fall mitt forsikringsselskap dekker skader min hund ville forvoldet på andre sine dyr. Viss eieren til den som har hunden som angrep ikke har sørge for dette skal den vel fremdeles betale?

Bortsett fra det ville jeg viss jeg var eieren av den hunden som angriper tilby å betale, viss den andre hadde sagt 50/50 hadde jeg syns det var fint.

i norge er det ikke lovpålagt dessverre å ha forsikring for hund bter hund, i danmark går det med i hundeforsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, jeg dopet ned bikkja med full ørerens, det kom på 1600,- var det natt til mandag på NVH eller?? Drøøøy pris!

Om ikke vedkommende med hunden som biter tilbyr seg og betale syntes jeg deling er mest fair.

Enig, det var helt utrolig drøy pris!

Dopet ned hunder ved tannrens og tanntrekking/operasjon. Aldri kommet opp i nærheten av den prisen det skisseres i tråden her...

800 har vi betalt for tannrens med narkose, og 1200-1600 for tanntrekking/operasjon med narkose.

Enig i at deling kanskje er ok. Men helt umulig å si uten å ha sett situasjonen.

Om hunden som ble bitt har presset den andre hunden i situasjonen, så syns jeg ikke eier av hunden som beit skal betale noe som helst.

Jeg har opplevd en del flater som ikke har registrert at min hund har vært redd, men trodd hun ville leke med dem og var like happy som dem :P Hadde det da endt i at min hadde bitt, så hadde jeg ikke betalt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg hadde en periode med krangel denne fredagen selv, og meg og hundeeieren av shcäferen som starta det hele har bestemt oss for å dele ... vi har også tatt i faktor om at selv om hennes angrep, kan min ha provosert til det (som selvsagt vi ikke så), og som hundeeiere vet vi jo at ting kan skje, og må være klar over at en sånn situasjon kan skje, derfor syns jeg det er riktig å dele evt. kostnader dersom det blir veterinærbesøk, men det sies jo ikke at den trenger å deles 50/50, for bittskader kan være utrolig dyrt, og dersom alt er den andre hundens feil, blir det jo ikke riktig at du f.eks må betale 2250kr ...

Men når det også kommer til å ta med en hund hjem til en annen hunds hjem, så må man jo også tenke over konsekvensene som kan oppstå rundt det... Hunden som bor der er jo sjef over stedet sitt, er jo faktisk dens område, og når det kommer inn en annen hund da som han ikke kjenner, som kanskje prøver seg litt, eller bare gjør noe den andre hunden som bor der ikke liker, kan ting lett skjære seg, så man burde ta det i betraktning, syns nå jeg da ... Men som andre også skriver over her, at ettersom vi ikke har sett situasjonen, er det vanskelig å si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sånne ting blir fort vanskelig!

Men personlig synes jeg at det å ikke forsikre hunden sin er veldig uansvarlig, det skulle vært pålagt å forsikre hunden sin!

Selv hadde jeg en saluki tispe som bet en terrier (Yorkshire? , ihvertfall en av de mindre rasene).

vi leide hos eieren av denne terrieren så det ente med at vi måtte flytte.

Det som skjedde var at vi kom hjem og knipset selen av tispa våres(vi hadde en mindre bil så hun måtte ha sele istedenfor bur). Denne terrieren kom alltid løpende mot bilen samtidig som den bjeffet og denne dagen var ikke et unntak.

Vi var alltid nøye med å holde tispa våres i bånd, hjemme og på tur, men denne dagen smatt hun ut før vi rakk å åpne døra omtrent. Tispa våres løp mot terrieren og terrieren løp mot trappa, men plutselig snudde terrieren seg og bjeffet og knurret mer. Meg og kjæresten løp etter tispa våres, men dessverre klarte hun å få bitt den andre hunden før vi rakk fram.

Eieren til denne terrieren satt i sin berømte "sol-stue" der hun ikke hadde oversikt over hunden sin eller hva som skjedde, hun kalte han heller ikke inn. Så det som skjedde var at terrieren rømte og alle var ute å lette, jeg og kjæresten var ute rundt 1 på natten for å finne han, men heldigvis kom han tuslende tilbake på morgenen. Det som var ganske dumt var at da hadde han allerede fått betennelse i såret sitt.

Vi følte selvfølgelig stor skyld i hva som skjedde og vi var mer enn villig til å betale egenandelen for en forsikring, noe hun ikke hadde. Da ble plutselig summen veldig mye å betale og vi tilbydde oss å betale halve i og med at hun ikke var til stede og passet på hunden sin + så hadde hennes hun klart å ødelegge stingene sine og måtte gå til dyrelegen en gang til. Tror faktisk hun var til dyrelegen med hunden sin 6-7 ganger i løpet av den tiden.

Det gikk hun ikke med på og hun anmeldte meg, i tillegg sa hun også at hennes dyrelege(som verken har møtt meg eller min hund) sa at min hun skulle vært avlivet!

Det endte med at saken ble henlagt fordi det var jo ord mot ord.

Men jeg spurte meg selv "hvordan kan man skrive en 3 siders anmeldelse om en hendelse du ikke har vært vitne til?"

Beklager uttrykket men hun var en skikkelig kjerring på toppen av det hele, i løpet av det halve året vi hadde bodd der hadde hun brukt våres strøm.

Men jo, jeg synes at i dette tilfelle skal det deles 50/50 altså, de slapp hundene sine løs sammen og den ene ble bitt, slikt skjer og alle vet risikoen, hund er hund :)

Vil også legge til at den saluki tispa jeg da hadde aldri hadde vært aggressiv før, så man skal aldri stole fult og helt på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde betalt.

Edit, men regning på 4.500,- var mye.

Spørsmål off-topic: I Norge, kan en forsikre, for skade hunden påfører andre hunder eller husdyr?

Som jeg har fått med meg så dekker ingen hunde forsikring for skade på andre dyr. Men tror innbo eller lignende forsikring dekker skader på andres barn (påført av din hund ).

Husker ikke helt hvordan det var, , men tror jeg leste noe slikt når jeg sjekket om våres forsikringer dekket skade på andres dyr, ting osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...