Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal betale når en hund biter en annen?


hund
 Share

Recommended Posts

Her i Danmark er ansvarsforsikring for hunden lovpålagt og i alle fall mitt forsikringsselskap dekker skader min hund ville forvoldet på andre sine dyr. Viss eieren til den som har hunden som angrep ikke har sørge for dette skal den vel fremdeles betale?

Bortsett fra det ville jeg viss jeg var eieren av den hunden som angriper tilby å betale, viss den andre hadde sagt 50/50 hadde jeg syns det var fint.

i norge er det ikke lovpålagt dessverre å ha forsikring for hund bter hund, i danmark går det med i hundeforsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, jeg dopet ned bikkja med full ørerens, det kom på 1600,- var det natt til mandag på NVH eller?? Drøøøy pris!

Om ikke vedkommende med hunden som biter tilbyr seg og betale syntes jeg deling er mest fair.

Enig, det var helt utrolig drøy pris!

Dopet ned hunder ved tannrens og tanntrekking/operasjon. Aldri kommet opp i nærheten av den prisen det skisseres i tråden her...

800 har vi betalt for tannrens med narkose, og 1200-1600 for tanntrekking/operasjon med narkose.

Enig i at deling kanskje er ok. Men helt umulig å si uten å ha sett situasjonen.

Om hunden som ble bitt har presset den andre hunden i situasjonen, så syns jeg ikke eier av hunden som beit skal betale noe som helst.

Jeg har opplevd en del flater som ikke har registrert at min hund har vært redd, men trodd hun ville leke med dem og var like happy som dem :P Hadde det da endt i at min hadde bitt, så hadde jeg ikke betalt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg hadde en periode med krangel denne fredagen selv, og meg og hundeeieren av shcäferen som starta det hele har bestemt oss for å dele ... vi har også tatt i faktor om at selv om hennes angrep, kan min ha provosert til det (som selvsagt vi ikke så), og som hundeeiere vet vi jo at ting kan skje, og må være klar over at en sånn situasjon kan skje, derfor syns jeg det er riktig å dele evt. kostnader dersom det blir veterinærbesøk, men det sies jo ikke at den trenger å deles 50/50, for bittskader kan være utrolig dyrt, og dersom alt er den andre hundens feil, blir det jo ikke riktig at du f.eks må betale 2250kr ...

Men når det også kommer til å ta med en hund hjem til en annen hunds hjem, så må man jo også tenke over konsekvensene som kan oppstå rundt det... Hunden som bor der er jo sjef over stedet sitt, er jo faktisk dens område, og når det kommer inn en annen hund da som han ikke kjenner, som kanskje prøver seg litt, eller bare gjør noe den andre hunden som bor der ikke liker, kan ting lett skjære seg, så man burde ta det i betraktning, syns nå jeg da ... Men som andre også skriver over her, at ettersom vi ikke har sett situasjonen, er det vanskelig å si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sånne ting blir fort vanskelig!

Men personlig synes jeg at det å ikke forsikre hunden sin er veldig uansvarlig, det skulle vært pålagt å forsikre hunden sin!

Selv hadde jeg en saluki tispe som bet en terrier (Yorkshire? , ihvertfall en av de mindre rasene).

vi leide hos eieren av denne terrieren så det ente med at vi måtte flytte.

Det som skjedde var at vi kom hjem og knipset selen av tispa våres(vi hadde en mindre bil så hun måtte ha sele istedenfor bur). Denne terrieren kom alltid løpende mot bilen samtidig som den bjeffet og denne dagen var ikke et unntak.

Vi var alltid nøye med å holde tispa våres i bånd, hjemme og på tur, men denne dagen smatt hun ut før vi rakk å åpne døra omtrent. Tispa våres løp mot terrieren og terrieren løp mot trappa, men plutselig snudde terrieren seg og bjeffet og knurret mer. Meg og kjæresten løp etter tispa våres, men dessverre klarte hun å få bitt den andre hunden før vi rakk fram.

Eieren til denne terrieren satt i sin berømte "sol-stue" der hun ikke hadde oversikt over hunden sin eller hva som skjedde, hun kalte han heller ikke inn. Så det som skjedde var at terrieren rømte og alle var ute å lette, jeg og kjæresten var ute rundt 1 på natten for å finne han, men heldigvis kom han tuslende tilbake på morgenen. Det som var ganske dumt var at da hadde han allerede fått betennelse i såret sitt.

Vi følte selvfølgelig stor skyld i hva som skjedde og vi var mer enn villig til å betale egenandelen for en forsikring, noe hun ikke hadde. Da ble plutselig summen veldig mye å betale og vi tilbydde oss å betale halve i og med at hun ikke var til stede og passet på hunden sin + så hadde hennes hun klart å ødelegge stingene sine og måtte gå til dyrelegen en gang til. Tror faktisk hun var til dyrelegen med hunden sin 6-7 ganger i løpet av den tiden.

Det gikk hun ikke med på og hun anmeldte meg, i tillegg sa hun også at hennes dyrelege(som verken har møtt meg eller min hund) sa at min hun skulle vært avlivet!

Det endte med at saken ble henlagt fordi det var jo ord mot ord.

Men jeg spurte meg selv "hvordan kan man skrive en 3 siders anmeldelse om en hendelse du ikke har vært vitne til?"

Beklager uttrykket men hun var en skikkelig kjerring på toppen av det hele, i løpet av det halve året vi hadde bodd der hadde hun brukt våres strøm.

Men jo, jeg synes at i dette tilfelle skal det deles 50/50 altså, de slapp hundene sine løs sammen og den ene ble bitt, slikt skjer og alle vet risikoen, hund er hund :)

Vil også legge til at den saluki tispa jeg da hadde aldri hadde vært aggressiv før, så man skal aldri stole fult og helt på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde betalt.

Edit, men regning på 4.500,- var mye.

Spørsmål off-topic: I Norge, kan en forsikre, for skade hunden påfører andre hunder eller husdyr?

Som jeg har fått med meg så dekker ingen hunde forsikring for skade på andre dyr. Men tror innbo eller lignende forsikring dekker skader på andres barn (påført av din hund ).

Husker ikke helt hvordan det var, , men tror jeg leste noe slikt når jeg sjekket om våres forsikringer dekket skade på andres dyr, ting osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...