Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med erfaring om korsbånd skade?


Recommended Posts

Heia. Bella (Dobermann) er operert i kneet, på grunn av korsbåndskade. Det er 3 uker siden nå. Å vi kan endelig begynne opptrening. Operasjons såret ville ikke gro. Men nå ser det bra ut. Så vi får starte seint med opptrening.

Er det noen som har erfaring. Er jo red hun ikke blir bra. For hun er jo en aktiv hund. Som skal brukes i konkurranse. Veterinæren sir de fleste blir helt fin. Men hadde vert fint å høre om erfaringer fra andre

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er 2x korsbåndsoperert, men hadde aldri problemer med såret. Djervekvinnen her inne hadde en doberman som plagdes med at såret ikke healet - hvis du gjør søk på korsbånd / ser på djervekvinnens tidligere poster så finner du nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har hatt to dobermann med korsbåndproblemer. 1 ble operert, dog ikke satt inn kunstig bånd, bare fjernet forkalkninger i leddet. Såret ville ikke gro, mye pga konstant fuktighet som kom ut av såret. Det var mye betennelse som vi ikke fikk kontroll over og dermed mye skum og væske som kom ut og stingene ville ikke gro. Var ikke så mye man fikk gjort, hunden gikk på antibiotika i 6 mnd og hadde dren i såret 2 ganger, samt åpnet opp og sydd på nytt lag for lag innvendig og som siste test prøvde vi noe slags rød laserlys behandling (husker ikke hva det heter). Så jeg har dårlig erfaring og vi fant ingen løsning.

Du må nesten bare rådføre deg meg veterinæren og følge opplegget. Jeg har desverre kun dårlige erfaringer, men vet at flere har gode erfaringer så det er fortsatt håp. God bedring til hunden! Og lykke til med healing og opptrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for svar. Nå er vi så heldig, at vi har bare et sting i gjen. endelig gror det. Men har flere spørrsmål :icon_redface:

Hvordan var hundene etter operasjon. Tenker da 1 år etter osv. Fikk de mye plager.

Vi har jo egentlig store planer om konkuranse i LP og AG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette kommer jo an på hva slags operasjon hun har tatt, og strengt tatt så minsker vel sjansene for at det blir vellykket om man ikke starter opptrening umiddelbart etter operasjon. Jo raskere man kommer igang jo bedre er sjansene for at det blir 110%.

Jeg hadde en rottweiler som ble TPLO operert (tror jeg det var), og der startet opptreningen med en gang hun kom hjem fra veterinæren. 5 minutter gåtur hver time første uken, deretter 10 minutter uken etter osv. Viktig at hun bare gikk og gikk sakte slik at hun brukte benet. Kontrollert trening i 3 måneder. Hun var haltfri etter fjorten dager - og når vi var på siste kontrollen fikk vi all clear og tut og kjør. Med TPLO er det ingen sjanse for at det leddet blir ødelagt igjen - og dermed ingen grunn til å ta hensyn sålenge hunden er restituert.

Jeg hører forøvrig stadig om hunder som reagerer og får betennelse i sår osv. etter slik operasjon - vår fikk ikke det, MEN noen reagerer allergisk på tråden de bruker å sy med og dermed er ballen igang - opptrening burde startet umiddelbart allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella hadde TTA operasjon. var på rønken forje uke. det ser bra ut så langt. Men man har jo så mange bekymringer

Du må bare dele de, kanskje noen kan tas vekk? :) (Omtrent akkurat 1 år siden min var TTA-operert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Du må bare dele de, kanskje noen kan tas vekk? :) (Omtrent akkurat 1 år siden min var TTA-operert)

Merker du noe på hunden i dag, har den noe plager?

Har hørt så mange skrek historier, om hunder som aldri blir bra.

Nå ser det ut som Bella kommer seg. siden vi har hatt så fin sommer i finnmark, har vi fått svømmt mye med henne. Hun halter ikke mer. virker nesten som før. Håper jo hun kan leve et aktivt liv, i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen plager :) Hun går fast på smertestillende som ikke har noen effekt på henne (negative altså), hun er bra i magen, glad, fornøyd, ingen pelsproblemer (vel, utenom Labradorrøyt liksom :lol: ) - hun løper som en liten valp :) Var ute og lekte med en 12 uker gammel valp i går, Luna løp 5000meter med valpen uten problemer. Eieren til valpen kommenterte for en fart og spenst hun hadde, som en liten valp. Så sa jeg "ja det er rart å tenke på hun hadde to store operasjoner i fjor" og han ble helt overraska :P

Ville gjort det igjen, uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...