Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med erfaring om korsbånd skade?


Recommended Posts

Heia. Bella (Dobermann) er operert i kneet, på grunn av korsbåndskade. Det er 3 uker siden nå. Å vi kan endelig begynne opptrening. Operasjons såret ville ikke gro. Men nå ser det bra ut. Så vi får starte seint med opptrening.

Er det noen som har erfaring. Er jo red hun ikke blir bra. For hun er jo en aktiv hund. Som skal brukes i konkurranse. Veterinæren sir de fleste blir helt fin. Men hadde vert fint å høre om erfaringer fra andre

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er 2x korsbåndsoperert, men hadde aldri problemer med såret. Djervekvinnen her inne hadde en doberman som plagdes med at såret ikke healet - hvis du gjør søk på korsbånd / ser på djervekvinnens tidligere poster så finner du nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har hatt to dobermann med korsbåndproblemer. 1 ble operert, dog ikke satt inn kunstig bånd, bare fjernet forkalkninger i leddet. Såret ville ikke gro, mye pga konstant fuktighet som kom ut av såret. Det var mye betennelse som vi ikke fikk kontroll over og dermed mye skum og væske som kom ut og stingene ville ikke gro. Var ikke så mye man fikk gjort, hunden gikk på antibiotika i 6 mnd og hadde dren i såret 2 ganger, samt åpnet opp og sydd på nytt lag for lag innvendig og som siste test prøvde vi noe slags rød laserlys behandling (husker ikke hva det heter). Så jeg har dårlig erfaring og vi fant ingen løsning.

Du må nesten bare rådføre deg meg veterinæren og følge opplegget. Jeg har desverre kun dårlige erfaringer, men vet at flere har gode erfaringer så det er fortsatt håp. God bedring til hunden! Og lykke til med healing og opptrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for svar. Nå er vi så heldig, at vi har bare et sting i gjen. endelig gror det. Men har flere spørrsmål :icon_redface:

Hvordan var hundene etter operasjon. Tenker da 1 år etter osv. Fikk de mye plager.

Vi har jo egentlig store planer om konkuranse i LP og AG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette kommer jo an på hva slags operasjon hun har tatt, og strengt tatt så minsker vel sjansene for at det blir vellykket om man ikke starter opptrening umiddelbart etter operasjon. Jo raskere man kommer igang jo bedre er sjansene for at det blir 110%.

Jeg hadde en rottweiler som ble TPLO operert (tror jeg det var), og der startet opptreningen med en gang hun kom hjem fra veterinæren. 5 minutter gåtur hver time første uken, deretter 10 minutter uken etter osv. Viktig at hun bare gikk og gikk sakte slik at hun brukte benet. Kontrollert trening i 3 måneder. Hun var haltfri etter fjorten dager - og når vi var på siste kontrollen fikk vi all clear og tut og kjør. Med TPLO er det ingen sjanse for at det leddet blir ødelagt igjen - og dermed ingen grunn til å ta hensyn sålenge hunden er restituert.

Jeg hører forøvrig stadig om hunder som reagerer og får betennelse i sår osv. etter slik operasjon - vår fikk ikke det, MEN noen reagerer allergisk på tråden de bruker å sy med og dermed er ballen igang - opptrening burde startet umiddelbart allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella hadde TTA operasjon. var på rønken forje uke. det ser bra ut så langt. Men man har jo så mange bekymringer

Du må bare dele de, kanskje noen kan tas vekk? :) (Omtrent akkurat 1 år siden min var TTA-operert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Du må bare dele de, kanskje noen kan tas vekk? :) (Omtrent akkurat 1 år siden min var TTA-operert)

Merker du noe på hunden i dag, har den noe plager?

Har hørt så mange skrek historier, om hunder som aldri blir bra.

Nå ser det ut som Bella kommer seg. siden vi har hatt så fin sommer i finnmark, har vi fått svømmt mye med henne. Hun halter ikke mer. virker nesten som før. Håper jo hun kan leve et aktivt liv, i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen plager :) Hun går fast på smertestillende som ikke har noen effekt på henne (negative altså), hun er bra i magen, glad, fornøyd, ingen pelsproblemer (vel, utenom Labradorrøyt liksom :lol: ) - hun løper som en liten valp :) Var ute og lekte med en 12 uker gammel valp i går, Luna løp 5000meter med valpen uten problemer. Eieren til valpen kommenterte for en fart og spenst hun hadde, som en liten valp. Så sa jeg "ja det er rart å tenke på hun hadde to store operasjoner i fjor" og han ble helt overraska :P

Ville gjort det igjen, uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...