Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden dør


Emilie
 Share

Recommended Posts

Ble trist av å lese denne tråden jeg..

Tenker på det samme som deg. Min aller beste venn blir 10 år i år og han har vært med meg hele ungdomstiden min, han er den jeg kjenner som er aller mest lik meg, min beste venn og en helt fantastisk hund!

Bare å tenke på at han en gang skal bli borte er helt forferdelig..

Nå har jeg en hund til, så jeg tenker at når han en gang blir borte, så blir det ikke helt tomt i huset. Tror kanskje det blir enda værre da, når det blir helt stille og ingen poter som går over gulvet.

Men jeg vet ikke. Har aldri mistet en hund før, men jeg tror nok det blir ganske hardt når jeg får vondt i magen bare av å tenke på det..

Håper han holder seg frisk og rask i mange år til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I november mistet vi Sean. Han har lært meg utrolig mye om hund . Har bestandig vert der. Han var grunn til at jeg møtte samboeren min. Han har vert min daters beste venn. han var 5 år da hun var født. han var en trøst da vi mistet vår sønn.

Vi var hele familien med da tiden var inne. Samme dag som Sean døde, knuste min datter farens mobil, i et raseri anfal. Hun kan enda i dag gråte, å si at hun savner Sean. Vi savner han hele familien Men verst var det for vår datter som aldri hadde levd uten Sean

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen oppskrift på å takle sorgen og tapet over vetdens beste hund. Du skal igjennom en prosess som bare du kan kjenne, ta og føle på, det kommer du ikke unna.

MEN, med tiden vil sorgen og savnet dempes og du vil sitte tilbake og tenke på de gode stundene og ta frem minnene. Du må bare ta tiden til hjelp, og hvor lang tid det tar, det er det bare du som kan bestemme.

Nyt tiden dere har sammen nå, og ikke bruk den på å grue deg til noe som ennå ikke er der. Ta sorgen når den kommer og ikke på forskudd:)

Klem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva gjør jeg når klippen i livet mitt forsvinner?

Jeg forstår også litt av det du føler på. Jeg er også så heldig at jeg fikk en helt spesiell hundevenn ved min side som er full i hundekjærlighet og trygghet. Dessverre har uroen for dagen vært der en stund grunnet en ting med helsen hans og jeg vet at ting kan endre seg, så jeg har absolutt grått noen tårer og bekymret meg. Jeg har valgt å heller bruke den bekymringen til noe fornuftig, og jeg bruker den til å kose meg enda mer med tiden jeg har med hunden nå i dag. Det vil igjen være godt å tenke på når verdens beste hundevenn ikke er der lenger at vi hadde det også veldig bra i opp- og nedturene sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo bare erkjenne at schæferen er ti år, og jeg kommer ikke til å ha henne veldig mye lenger. Det vil bli et problem. Den hunden er som et vitalt organ for meg. Jeg vet det er dumt å ta sorgene på forskudd, men jeg tror det kan være fornuftig å forberede seg.

Selv om hun er en hund, så er det lite jeg kan gjøre med følelsene mine. Jeg er mer knyttet til den HUNDEN enn det jeg noen gang kommer til å være med en rekke mennesker. Jeg pratet litt med en fagperson når det kommer til psykologi, og han mente at den sorgen over å miste en hund, er for mange minst like sterk, som å miste et menneske som står deg veldig nært. Kanskje også sterkere. Derimot var det heller få som ville klare å forstå dette, med tanke på at tapet var av et dyr, og ikke en person. De ordene skremte meg altså.

Jeg har jo en hund til, men det blir litt som å påpeke at selv om du mister den ene, så har du jo alltid en ekstra forelder, for eksempel. Dessuten har schæferen vært med meg på alt siden jeg praktisk talt var et barn. Og da snakker vi alt. Gjennom skolegang, flytting, nye arbeidsforhold, traumatiske hendelser, sykdom, død, enda mer flytting, enda flere nye jobbsituasjoner, hunder som kommer og går, venner som kommer og går and so on, listen er veldig lang.

Så hva gjør jeg når klippen i livet mitt forsvinner?

Jeg kjenner veldig godt følelsene og tankene du beskriver. For litt over 1, 5år siden mistet jeg min aller beste venn gjennom 14 år, hesten min Starlight. Det er jo ikke en hund, men følelsene er de samme.

Jeg fikk ham da jeg var 14, og hadde da "kjent" ham i noen flere år, da han var rideskolehest der jeg ridde. Gjennom de 12 første årene tilbrakte vi nesten hver eneste dag sammen. Han var den jeg kunne fortelle alt til. Gjennom vanskelige perioder, dårlig selvsikkerhet osv var han der. Ikke en eneste dag var han sur på meg. Alltid glad. Alltid snill. Han gjorde mye for selvsikkerheten min. Sammen med ham kunne jeg være meg selv og jeg kunne lykkes. Jeg ble voksen sammen med ham. Han var alltid der. Uansett hva som skjedde så var han klippen. Han var helt spesiell, selv om jeg ikke er objektiv så kan jeg si det. Han hadde ikke alltid hatt det godt der han kom fra, og jeg tror han visste hvor heldig han var som kom til oss. Han hadde hele familien min som brydde seg om han. Og han viste oss med hele seg at han var takknemlig og glad i oss. Da han ble syk var han nesten 28 år gammel. Jeg visste jo at han begynte å dra på åra, men så sprek som han var, så var det ingen som kunne tro at det skulle gå så fort. En måned etter at han ble syk, var jeg med han den siste dagen. Jeg holdt ham da han døde, jeg lå sammen med ham lenge etter at han var borte.

Å miste ham er det verste jeg har opplevd. Tårene triller mens jeg skriver dette også. Alle (bortsett fra familien min) synes det er sykt å fortsatt kunne skrike over et dyr som snart har vært borte i 2 år. Jeg drømmer fortsatt om ham om natta. Jeg savner ham. JEg synes fortsatt tanken på å aldri mer kunne sette meg opp på ryggen hans, eller si "nuss" og på det, er forferdelig. Innimellom blir jeg så trist når jeg tenker på det at det føles uoverkommelig. Men dagene går jo. Jeg klarer meg. Men det gjør vondt. Jeg kan ikke se for meg at den dagen kommer da det ikke lenger gjør vondt.

Jeg har også sørget mer på ham, enn på enkelte mennesker, som også har vært nær slekt. Det høres forferdelig ut å si, men for meg er det ikke forskjell på å elske et dyr eller et menneske. Hvorfor skal det være "galt" å savne og å bli knust over at man mister sin beste venn, bare fordi det er et dyr? DYret kan gjøre mer for en person enn et menneske noen gang gjør. Et dyr er alltid ærlig, det elsker deg uansett dine feil og mangler. Jeg blir så provosert når folk bruker frasen om at "det er bare et dyr".

De første ukene etter jeg mistet Starlight gråt jeg en skvett hver eneste dag. Helst når ingen så meg. Når folk som ikke står meg nær spurte, klarte jeg å snakke om det uten å felle en tåre. Men når de gikk satt jeg igjen med gråten. JEg vet at dagen måtte komme. Jeg vet at livet er slik. Men jeg synes ikke at noen andre skal fortelle meg når det ikke lenger er lov å sørge. Det bestemmer jeg selv. Så lenge man klarer å leve et normalt liv, for merkelig nok så gjør man det med tiden, og ikke graver seg ned i sorgen, men tillater seg å skrike ut en gang i blant. Tillater seg å kjenne på sorgen, så er det lov. Det er naturlig. For meg viser det bare hvor mye dyret faktisk betydde.

JEg klarer ikke tenke på den dagen det skjer noe med Tessa og Vita. Det er en forferdelig tanke og det vil ikke under noe omstendighet bli enklere enn med hesten. Sannsynligvis verre.

Edit: Jeg blir også veldig lei meg når folk omtrent mener at jeg ikke har lov til å være trist fordi hesten var gammel. Hvorfor skal man ikkev ære lei seg selv om dyret er gammelt? Selvfølgelig er det trist med unge dyr hvis det skjer noe. Hesten min hadde levd et langt og godt liv, han hadde fått gjort alt. Men det gjør da ikke saken mindre trist for meg av den grunn. Jeg har jo bare hatt flere år å bli glad i ham på. Flere år å sørge over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...