Gå til innhold
Hundesonen.no

Info til tidligere eier


Jerko1
 Share

Recommended Posts

Grumpy kjøpte jeg av oppdretter som unghund. Hun er det særdeles vanskelig å ha kontakt med, så nei - ikke noe kontakt der. :) Da jeg omplasserte gamlehunden min, Ida var jeg og eieren ofte og gikk turer sammen, trente litt og pratet samt fikk fboppdateringer :) Nå bor hun hos en annen igjen, følger litt med på fb og hender jeg kommenterer fks. bilder jeg synes er fine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også facebook er greit til dette. Jeg er medlem av siden til omplasseringsorganisasjonen jeg fikk Mona fra, og legger av og til ut bilder etc der. Sender kanskje mail med litt mer info en gang i blant, men det var nok oftere før i tiden (jeg har hatt henne i 3 år nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke kontakt med tidligere eier av Vida. Jeg vet faktisk ikke hvem som eide henne, og forsøkene mine på å få vite noe, har ikke lykkes akkurat. Eneste svaret jeg har fått er at de ikke husker hvem som eide henne... Ikke har noen tatt kontakt med meg for å få vite noe om henne i senere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vi har på prøve nå sin familie vil veldig gjerne holde kontakten. En stor grunn er nok fordi de har fire barn som var glade i henne. Vi har bare hatt henne siden fredag, og lørdag kveld fikk de en oppdatering. Har ikke noe nytt å oppdatere med enda, men planen er å oppdatere de. De vil også komme på besøk og hilse om de er i Bergen osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg overtok hunden min hadde vi kontakt på mail hvor jeg skrev oppdateringer og delte bilder og filmer, men nå går det meste av kontakten via facebook og blogg. Eier har vært på besøk ett par ganger, men pga jeg har flyttet mye har vi ikke fått til treff de siste to årene. første gang de kom på besøk var jeg livredd for at du skulle ta han med seg hjem igjen, men nå er de hjertelig velkomne på besøk. Bare koselig å kunne snakke om min fantastiske hund med andre som forguder han hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min omplasserte hunden vår da jeg var ungdom, og det er eneste gangen jeg har omplassert hund. Den gangen var jeg velkommen på besøk, og de bodde også i nærområdet...men jeg klarte ikke det, det var for sårt å se ham igjen hos andre, og vite at han ikke var min lengre...

Eneste hunden jeg selv har overtatt, var fra familiemedlemmer, så da var det jo naturlig at de kom på besøk ofte :)

Jeg tenker litt at det er opp til den enkelte om man ønsker holde kontakt, for noen blir det riktig... mens for andre blir det gjerne vanskelig å holde kontakten videre. Man må nesten også ta hensyn til at nye eiere kanskje ikke vil ha gamle-eieren "hengende over skuldra" til enhver tid heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min omplasserte hunden vår da jeg var ungdom, og det er eneste gangen jeg har omplassert hund. Den gangen var jeg velkommen på besøk, og de bodde også i nærområdet...men jeg klarte ikke det, det var for sårt å se ham igjen hos andre, og vite at han ikke var min lengre...

Eneste hunden jeg selv har overtatt, var fra familiemedlemmer, så da var det jo naturlig at de kom på besøk ofte :)

Jeg tenker litt at det er opp til den enkelte om man ønsker holde kontakt, for noen blir det riktig... mens for andre blir det gjerne vanskelig å holde kontakten videre. Man må nesten også ta hensyn til at nye eiere kanskje ikke vil ha gamle-eieren "hengende over skuldra" til enhver tid heller. :)

Dette er jeg veldig enig i, gjelder også oppdrettere som er litt for mye "hengende over skulderen", man føler at man blir vurdert hele tiden og det er ikke min "cup of tea".

Jeg fikk Chicka fra FOD Gården, vet ikke hvem som var hennes forrige eiere (heldigvis, jeg kunne blitt voldelig..).

Har sendt oppdateringer med bilder til dem, også har vi som har hunder fra FOD en egen lukket gruppe på Facebook, hvor vi viser frem bilder og prater masse sammen, kjempe flott gjeng ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...