Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Grumpy kjøpte jeg av oppdretter som unghund. Hun er det særdeles vanskelig å ha kontakt med, så nei - ikke noe kontakt der. :) Da jeg omplasserte gamlehunden min, Ida var jeg og eieren ofte og gikk turer sammen, trente litt og pratet samt fikk fboppdateringer :) Nå bor hun hos en annen igjen, følger litt med på fb og hender jeg kommenterer fks. bilder jeg synes er fine :)

Skrevet

Fbook er veldig kjekt, får jo se bilder og ha kontakt på den måten. Har doffens nye eiere der og igår ringte jeg og var innom på besøk når jeg var i nærheten.

Skrevet

Men jeg tror det har mye med omstendighetene rundt omplasseringen. Hvorvidt man har kontakt osv. Issi sin forrige eier har jeg hørt fra en gang.

Skrevet

Jeg synes også facebook er greit til dette. Jeg er medlem av siden til omplasseringsorganisasjonen jeg fikk Mona fra, og legger av og til ut bilder etc der. Sender kanskje mail med litt mer info en gang i blant, men det var nok oftere før i tiden (jeg har hatt henne i 3 år nå).

Skrevet

Har ikke kontakt med tidligere eier av Vida. Jeg vet faktisk ikke hvem som eide henne, og forsøkene mine på å få vite noe, har ikke lykkes akkurat. Eneste svaret jeg har fått er at de ikke husker hvem som eide henne... Ikke har noen tatt kontakt med meg for å få vite noe om henne i senere tid.

Skrevet

Hun vi har på prøve nå sin familie vil veldig gjerne holde kontakten. En stor grunn er nok fordi de har fire barn som var glade i henne. Vi har bare hatt henne siden fredag, og lørdag kveld fikk de en oppdatering. Har ikke noe nytt å oppdatere med enda, men planen er å oppdatere de. De vil også komme på besøk og hilse om de er i Bergen osv.

  • Like 1
Skrevet

Da jeg overtok hunden min hadde vi kontakt på mail hvor jeg skrev oppdateringer og delte bilder og filmer, men nå går det meste av kontakten via facebook og blogg. Eier har vært på besøk ett par ganger, men pga jeg har flyttet mye har vi ikke fått til treff de siste to årene. første gang de kom på besøk var jeg livredd for at du skulle ta han med seg hjem igjen, men nå er de hjertelig velkomne på besøk. Bare koselig å kunne snakke om min fantastiske hund med andre som forguder han hehe.

Skrevet

Familien min omplasserte hunden vår da jeg var ungdom, og det er eneste gangen jeg har omplassert hund. Den gangen var jeg velkommen på besøk, og de bodde også i nærområdet...men jeg klarte ikke det, det var for sårt å se ham igjen hos andre, og vite at han ikke var min lengre...

Eneste hunden jeg selv har overtatt, var fra familiemedlemmer, så da var det jo naturlig at de kom på besøk ofte :)

Jeg tenker litt at det er opp til den enkelte om man ønsker holde kontakt, for noen blir det riktig... mens for andre blir det gjerne vanskelig å holde kontakten videre. Man må nesten også ta hensyn til at nye eiere kanskje ikke vil ha gamle-eieren "hengende over skuldra" til enhver tid heller. :)

Skrevet

Familien min omplasserte hunden vår da jeg var ungdom, og det er eneste gangen jeg har omplassert hund. Den gangen var jeg velkommen på besøk, og de bodde også i nærområdet...men jeg klarte ikke det, det var for sårt å se ham igjen hos andre, og vite at han ikke var min lengre...

Eneste hunden jeg selv har overtatt, var fra familiemedlemmer, så da var det jo naturlig at de kom på besøk ofte :)

Jeg tenker litt at det er opp til den enkelte om man ønsker holde kontakt, for noen blir det riktig... mens for andre blir det gjerne vanskelig å holde kontakten videre. Man må nesten også ta hensyn til at nye eiere kanskje ikke vil ha gamle-eieren "hengende over skuldra" til enhver tid heller. :)

Dette er jeg veldig enig i, gjelder også oppdrettere som er litt for mye "hengende over skulderen", man føler at man blir vurdert hele tiden og det er ikke min "cup of tea".

Jeg fikk Chicka fra FOD Gården, vet ikke hvem som var hennes forrige eiere (heldigvis, jeg kunne blitt voldelig..).

Har sendt oppdateringer med bilder til dem, også har vi som har hunder fra FOD en egen lukket gruppe på Facebook, hvor vi viser frem bilder og prater masse sammen, kjempe flott gjeng ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...