Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er en bra hundeblogg?


førstegangs
 Share

Recommended Posts

Fant ikke noe tråd om dette og tenkte det kunne være morsomt å høre hva folk mener og ser etter i en hundeblogg :)

Hvordan syns du en bra hundeblogg skal være? Hva ser du etter og hva er viktig for deg? :)

Design?

Bilder med bra kvalitet?

Hverdagsfortellinger?

Bilder og resultater fra utstilling, lydighet, agility osv?

En blogg der hunden har fortellerstemmen?

Teori i forhold til ulike typer treningsmetoder osv?
Eller er det noe annet du ser etter?

Er det viktig for deg at du kjenner hundeeieren eller vet hvem det er?

Liker du å lese om andre ting enn bare hund av og til også?

Sleng gjerne med flere punkter også :D

Hva er et med en hundeblogg som fanger oppmerksomheten din og som får deg til å klikke innom flere ganger?

Kom gjerne med linker til blogger du liker! :)

Også kan jo motsetninger nevnes: hva er det du ikke liker med en hundeblogg? (Men kanskje ikke så hyggelig med linker her ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mer glad i bilder og videoer enn tekst, men det kommer litt an på. Er det en person med masse peiling, så sier jeg ikke nei takk til litt forklaringer og utfyllende informasjon heller.

Selv har jeg valgt å kun legge ut bilder og videoer. Mest fordi jeg er lat, men også litt fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal forklare hverdagen til meg og Milo på en særlig spennende måte som faktisk interesserer folk(link i signatur) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg synes en bra hundeblogg er en blogg med mange og gode bilder, men også med gode tips, erfaringer, innkjøp, turer og hverdagshendelser. Det som får meg til å gå innom en blogg enda en gang, er at jeg sitter igjen med følelsen av at jeg kan bli kjent med denne hunden og eieren, at jeg kan bli med på reisen deres og at jeg kan følge med hva som skjer videre. Jeg får selv en liten valp om 5 dager, og har laget en blogg hvor familie, kjente og ukjente kan følge med i livet vårt, og der er slike blogger jeg selv liker å lese. Selvsagt er godt språk også viktig.Liker best blogger hvor hunden ikke har fortellerstemme. Jeg tror slike blogger er vanskeligere å få til å skrive, og at det skal mer til for at en slik blogg blir god å lese

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med det dere skriver! Jeg er ikke veldig fan av at hunden har fortellerstemme, selvsagt kan det være artig noen ganger, men det er heller de bloggene som skriver om ting som skjer i livet til hund og eier som jeg går tilbake til. Og jeg er også opptatt av design og oversiktlighet, orker ikke masse rot og farger som kræsjer. Det må være behagelig å lese bloggen og det må være noe som interesserer meg og fine bilder :)

Jeg har laget en hundeblogg selv og bruker det litt som en dagbok for å skrive om hva som skjer i hverdagen og når det passer seg med oppdateringer. Men jeg ønsker også å skrive om ting som interesserer meg og som ikke bare handler om meg og min hund. Det er jo ikke sikkert at alle liker det sånn, men jeg prøver å skrive en blogg lik de bloggene jeg liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...