Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg og kjæresten min har en hund på for. Hunden er en liten tsjekkisk rottehund. Vi har ingen skriftlig kontrakt med eieren. Når vi var på besøk hos noen andre venner som også har 2 hunder ble vårt lille familiemedlem skadd. Vi har gjentatte ganger klagd på at eieren ikke har ordnet opp i tannstein-problemer som vi mener han (hunden) har hadd i lengre tid, uten nytte. Når vi dro innom veterinæren for en sjekk av skaden han fikk fortalte vet@en at det ble store utgifter, og lurte på om hunden var forsikret, noe han da ikke er. i første omgang ble det en betaling for sjekken han var på samt bandasje og slikt. Når vi da informerte eieren om dette sa eieren at vi skulle levere den til dem, og regningen måtte vi ta, siden det var mens vi passet på han det hendte. Det jeg lurte på er om det er vi som må ta betalingene for at hun ikke har forsikret hunden sin? er det vårt ansvar å forsikre den? Dersom vi sender den tilbake til eieren frykter vi at hunden vår (...) blir avlivet bak låven med spaden (for å si det som det er)...

HJELP!

Skrevet

Ja, det er vanlig at forvert er ansvarlig for de daglige utgiftene, herunder veterinærforsikring, behandling og lignende. Oppdretter står for det som er relatert til avl eller drektighet eller helseundersøkelser. Men alt dette skulle dere jo blitt enige om og skrevet kontrakt på.

  • Like 3
Skrevet

Så lenge det ikke finnes noen skriftlig kontrakt så e det lite som kan gjøres om du og oppdretter er uenige om noe. Derfor bør man alltid ha kontrakt, dessverre. Vanlige kontrakter er slik som Line beskriver.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er vanlig at forvert er ansvarlig for de daglige utgiftene, herunder veterinærforsikring, behandling og lignende. Oppdretter står for det som er relatert til avl eller drektighet eller helseundersøkelser. Men alt dette skulle dere jo blitt enige om og skrevet kontrakt på.

Mange av forsikringsselskapene forlanger nå at den som EIER hunden (ev den som har den økonomiske interessen i hunden) skal stå som forsikringstaker.

Skrevet

Fra min side blir dette bare magefølelse. Men for det første vil jeg tro at når man ikke er eier av hunden kan man heller ikke tegne forsikring på den.

Utifra dette ville jeg si at f.eks det med tannstein etc vil eier være ansvarlig for. Når det kommer til skader osv når dere har hunden vil jeg tro at dere hefter for dette.

Synd at ingenting er avtalt, syns det er merkelig, egentlig. Uansett viss dere vil fortsette å ha dette samarbeidet vil jeg anbefale at dere setter opp en kontrakt og at dere forlanger forsikring om så dere betaler enten f.eks 50% av denne eller hele beløpet. Jeg har det i allefall sånn at jeg ikke vil ha en hund uten forsikring, men det er jo bare sånn som jeg er da.

Uansett, sett dere ned og snakk om dette. Viss dere er medlem av f.eks. NKK ville jeg fått råd derfra også.

Lykke til uansett!

Skrevet

Forsikringselskapet, hvertfall ikke gjensidige, sjekker IKKE hvem som er registrert eier på papiret av hunden. Så der er det ikke noe problem å tegne livsforsikring på en hund som ikke er regsitrert på deg. Jeg gjorde det selv senest på lupin, lenge før han ble min på papiret. Aldri noe spørsmål. Har også hatt livs og vet. forsikring på forverthund, den var heller aldri registrert på oss.

Men, vanlig standard på forvertavtaler er jo at forvert dekker alt av daglige utgifter, og oppdretter / eier kun dekker ting som har med kull å gjøre.

Skrevet

Her i Danmark ville forsikringen ha kjøpskontrakten samt chipnummer, men jeg tegnet forsikring uten livsforsikring. For meg var det viktig å ha dekning for behandling, ikke viss den dør. Men for det første kan jo folk ha forskjellige behov for forsikring og for det andre kan det jo være ulike prksiser fra forsikringsselskap til forsikringsselskap. Dessverre er det bare sånn noen ganger at man kan få forsikring for noe, men den dagen det skjer noe og viss det står i forsikringsvilkåerene f.eks at man ikke forsikringen gjelder med mindre eieren gjør det viss det er i vilkårene så står man der med skjegget i postkassen. Det er godt mulig jeg tar feil, men da ville jeg spør om det er gyldig for å være sikker;-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...