Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs tispe, 10 mnd


Isak
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en staffordshire tispe på 10 måneder. I møte med andre hunder har hun alltid vært underdannig og konfliktsky. Frem til nå har hun alltid vært leken, men satt seg ned og skvetter og bøyer hodet til siden. Større hunder har hun slikket rundt munnen og smisket for å vise at hun "bare er en valp". Frem til nå. Da jeg gikk tur med henne her om dagen slapp jeg henne på et hundejorde slik at hun kunne hilse og løpe fritt slik vi pleier. Vi møtte to franske bulldoger (valper) og en jack russel.

Det virket som om underdannigheten har "utviklet" seg til nervøsistet, ørene bak, hodet lavt og halen under buken. Da den ene valpen ble litt pågående snerret hun og glefset. Jeg kalte henne inn og fikk kontakt og ruslet rolig vekk. Dette var på ingen måte vanlig "kjefting" men en utrygg og nervøs hund. Jeg er redd dette skal utvikle seg, og at usikkerheten skal utvikle seg til agresivitet mot andre hunder. Er det noen som har erfaring med lignende? Råd/tips til hvordan jeg kan få henne til å føle seg tryggere rundt mindre hunder?

Det hører med til historien at vi kom hjem fra to dager i marka kvelden før, og at hun nok var sliten. Mulig hun hadde en "dårlig dag"? Uansett merker jeg at hun er veldig spak i møte med andre hunder og vil så gjerne få en trygg og sosial hund.

Hun har alltid lekt best med større raser, boxere osv. men aldri hatt konflikter eller dårlige erfaringer med mindre raser. Hun har bare ungått dem, og søkt seg mot de større.

En annen ting jeg har lagt merke til er at hun er utrygg når andre hunder "sloss". Ved to anledninger har hunn løpt i mellom to andre hunder som brummer og leker litt "røft". Ikke for å bli med i leken, det virker som om hun rett og slett vil splitte eller distrahere andre hunder som krangler eller leker.

Siden hun er en staffordshire bullterrier og det desverre fortsatt er mange fordommer mot denne rasen har jeg vært særdeles nøye med sosialisering og lydighetstrening. Hun har møtt andre hunder, barn og voksne så og si hver dag siden hun var 9 uker. Jeg har hele tiden vært bestem og rolig (min eventuelle skepsis skal ikke smitte over på henne)

Hun får fine turer og er på ingen annen måte understimulert.

Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så altfor mye over dette når det kun har skjedd en gang. Som du sier kan det jo hende hun var sliten fra turen deres og ikke i humør til å herje med andre hunder.

Jeg har en staff selv, og det er sjeldent man får anbefalt denne rasen om det er viktig for en at hunden skal gå overens med alt og alle i hundeparken. Ha heller en eller to faste hundevenner du vet hun går godt overens med og la henne møte disse under kontrollerte omgivelser og se an oppførselen hennes sammen med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke sluppet henne løs med hunder hun er usikker på. Avtal heller med noen med trygge og gode hunder, så kan dere starte med å gå tur sammen. Da vil hun hvertfall lære at hun ikke trenger å forholde seg så veldig mye til de andre hundene, og at du har kontroll over situasjonen. Skal du slippe henne løs med andre hunder, gjør det kun med hunder du kjenner, og som hun er trygg på.

Dette er det jeg ville gjort hvertfall, ikke tving henne på andre hunder som hun er usikker på. At hun glefset etter en var nok bare en måte å si fra om at hun ønsket fred. Hun viste jo tross alt mange tegn før hun gjorde det, og jeg personlig ville fjernet henne fra situasjonen før hun ble "tvingt" til å si fra selv med å glefse...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med å gjøre slik som Laikamor beskriver med blant annet å omgå det hunden mener er rolige/trygge hunder, så vil det også være rom for å utvikle den iboende tryggheten hos hunden din, få bygget opp mestringen på en positiv måte og deretter bli mindre usikker på sikt :)

Å gå turer med andre trivelige hunder er også en fin måte å omgås andre hunder på. Ved å stå stille oppstår det raskt masing/konflikter, men driver dere fremover sammen så blir fokuset noe helt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Oppfattet det slik siden du sa hunden din dro for å hilse og ville bort til andre. Men om ikke det er noe problem står jeg for det jeg skrev tidligere om å ikke la hun hilse på fremmede hunder eller hunder den er utrygg på. Om hunden bare får positive opplevelser med andre hunder(kjente og trygge hunder) vil den etterhvert bli trygg.

Hunden din trenger vel ikke hilse på andre selv om dere er i parker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg tatt til meg endel av rådene her, og som det virker som du ønsker, lagt ned en jobb for å få henne trygg. Det vil bety at det kan bli noen måneder nå der hun ikke får hilse på fremmede hunder, men så vil du jo få igjen for resten av hennes liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Selvfølgelig, men nå har hver rase sin genpakke og hadde det bare vært trening som skulle til så hadde vi ikke hatt de raseforskjellene vi har :) Jeg har selv en hund som er nervøs ovenfor andre hunder, hun får rett og slett ikke lov til å hilse på fremmede hunder. Men nå er ikke jeg avhengig av å ha en hund som går overens med alt, da hadde jeg heller ikke valgt å ha Staff :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

Takk :) Så enkelt kan det gjøres. Skal prøves ut!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er veldig vanlig at sånt skjer, i den alderen hun er i nå.
Jeg skriver under på mye av det som er skrevet av de andre:)

Gjør henne trygg med faste kompiser, og da er det beste å gå tur først, uten at de hilser, for deretter å slippe de (hvis omgivelsene tillater det).

Hvis du er mye i parkene fremover ville jeg brukt den tiden på å trene rolig-trening og passivitet, med mye ros og kos når hun slapper av.

Jeg vil legge til at det finns god og dårlig sosialisering. Den episoden dere hadde sist ville jeg kalt dårlig sosialisering (altså at hun ble negativt berørt av å møte andre fremmede hunder) - Det trenger ikke være utslagsgivende, men det var en dårlig erfaring for henne. Så, velg dine møtesituasjoner med omhu, og som du sier; du vil jo bare ha en god og sosial hund - og akkurat derfor er det din jobb å legge til rette for at hun får opplevd gode møtesituasjoner med folk og fe ;-)

Som en generell regel kan du ha med deg masse godis på tur, og hvis folk vil hilse på henne, kan de sette seg ned, med godis og vente til at voffsen kommer til dem, da får du skapt en rolig og fin møtesituasjon med en fremmed. Hvis hun trekker seg unna respekterer man det, og man kan kaste godiset rundt på gresset i stedet:) I det store bildet handler det om å ikke sette henne i vanskelige situasjoner før hun er klar for det :)

Masse lykke til! :)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...