Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en staffordshire tispe på 10 måneder. I møte med andre hunder har hun alltid vært underdannig og konfliktsky. Frem til nå har hun alltid vært leken, men satt seg ned og skvetter og bøyer hodet til siden. Større hunder har hun slikket rundt munnen og smisket for å vise at hun "bare er en valp". Frem til nå. Da jeg gikk tur med henne her om dagen slapp jeg henne på et hundejorde slik at hun kunne hilse og løpe fritt slik vi pleier. Vi møtte to franske bulldoger (valper) og en jack russel.

Det virket som om underdannigheten har "utviklet" seg til nervøsistet, ørene bak, hodet lavt og halen under buken. Da den ene valpen ble litt pågående snerret hun og glefset. Jeg kalte henne inn og fikk kontakt og ruslet rolig vekk. Dette var på ingen måte vanlig "kjefting" men en utrygg og nervøs hund. Jeg er redd dette skal utvikle seg, og at usikkerheten skal utvikle seg til agresivitet mot andre hunder. Er det noen som har erfaring med lignende? Råd/tips til hvordan jeg kan få henne til å føle seg tryggere rundt mindre hunder?

Det hører med til historien at vi kom hjem fra to dager i marka kvelden før, og at hun nok var sliten. Mulig hun hadde en "dårlig dag"? Uansett merker jeg at hun er veldig spak i møte med andre hunder og vil så gjerne få en trygg og sosial hund.

Hun har alltid lekt best med større raser, boxere osv. men aldri hatt konflikter eller dårlige erfaringer med mindre raser. Hun har bare ungått dem, og søkt seg mot de større.

En annen ting jeg har lagt merke til er at hun er utrygg når andre hunder "sloss". Ved to anledninger har hunn løpt i mellom to andre hunder som brummer og leker litt "røft". Ikke for å bli med i leken, det virker som om hun rett og slett vil splitte eller distrahere andre hunder som krangler eller leker.

Siden hun er en staffordshire bullterrier og det desverre fortsatt er mange fordommer mot denne rasen har jeg vært særdeles nøye med sosialisering og lydighetstrening. Hun har møtt andre hunder, barn og voksne så og si hver dag siden hun var 9 uker. Jeg har hele tiden vært bestem og rolig (min eventuelle skepsis skal ikke smitte over på henne)

Hun får fine turer og er på ingen annen måte understimulert.

Isak

Skrevet

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så altfor mye over dette når det kun har skjedd en gang. Som du sier kan det jo hende hun var sliten fra turen deres og ikke i humør til å herje med andre hunder.

Jeg har en staff selv, og det er sjeldent man får anbefalt denne rasen om det er viktig for en at hunden skal gå overens med alt og alle i hundeparken. Ha heller en eller to faste hundevenner du vet hun går godt overens med og la henne møte disse under kontrollerte omgivelser og se an oppførselen hennes sammen med de :)

Skrevet

Jeg ville ikke sluppet henne løs med hunder hun er usikker på. Avtal heller med noen med trygge og gode hunder, så kan dere starte med å gå tur sammen. Da vil hun hvertfall lære at hun ikke trenger å forholde seg så veldig mye til de andre hundene, og at du har kontroll over situasjonen. Skal du slippe henne løs med andre hunder, gjør det kun med hunder du kjenner, og som hun er trygg på.

Dette er det jeg ville gjort hvertfall, ikke tving henne på andre hunder som hun er usikker på. At hun glefset etter en var nok bare en måte å si fra om at hun ønsket fred. Hun viste jo tross alt mange tegn før hun gjorde det, og jeg personlig ville fjernet henne fra situasjonen før hun ble "tvingt" til å si fra selv med å glefse...

  • Like 2
Skrevet

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Skrevet

Med å gjøre slik som Laikamor beskriver med blant annet å omgå det hunden mener er rolige/trygge hunder, så vil det også være rom for å utvikle den iboende tryggheten hos hunden din, få bygget opp mestringen på en positiv måte og deretter bli mindre usikker på sikt :)

Å gå turer med andre trivelige hunder er også en fin måte å omgås andre hunder på. Ved å stå stille oppstår det raskt masing/konflikter, men driver dere fremover sammen så blir fokuset noe helt annet.

  • Like 2
Skrevet

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Skrevet

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Skrevet

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Skrevet

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Oppfattet det slik siden du sa hunden din dro for å hilse og ville bort til andre. Men om ikke det er noe problem står jeg for det jeg skrev tidligere om å ikke la hun hilse på fremmede hunder eller hunder den er utrygg på. Om hunden bare får positive opplevelser med andre hunder(kjente og trygge hunder) vil den etterhvert bli trygg.

Hunden din trenger vel ikke hilse på andre selv om dere er i parker?

Skrevet

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Skrevet

Da ville jeg tatt til meg endel av rådene her, og som det virker som du ønsker, lagt ned en jobb for å få henne trygg. Det vil bety at det kan bli noen måneder nå der hun ikke får hilse på fremmede hunder, men så vil du jo få igjen for resten av hennes liv.

Skrevet

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Skrevet

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

  • Like 1
Skrevet

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Skrevet

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Selvfølgelig, men nå har hver rase sin genpakke og hadde det bare vært trening som skulle til så hadde vi ikke hatt de raseforskjellene vi har :) Jeg har selv en hund som er nervøs ovenfor andre hunder, hun får rett og slett ikke lov til å hilse på fremmede hunder. Men nå er ikke jeg avhengig av å ha en hund som går overens med alt, da hadde jeg heller ikke valgt å ha Staff :)

Skrevet

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

Takk :) Så enkelt kan det gjøres. Skal prøves ut!

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er veldig vanlig at sånt skjer, i den alderen hun er i nå.
Jeg skriver under på mye av det som er skrevet av de andre:)

Gjør henne trygg med faste kompiser, og da er det beste å gå tur først, uten at de hilser, for deretter å slippe de (hvis omgivelsene tillater det).

Hvis du er mye i parkene fremover ville jeg brukt den tiden på å trene rolig-trening og passivitet, med mye ros og kos når hun slapper av.

Jeg vil legge til at det finns god og dårlig sosialisering. Den episoden dere hadde sist ville jeg kalt dårlig sosialisering (altså at hun ble negativt berørt av å møte andre fremmede hunder) - Det trenger ikke være utslagsgivende, men det var en dårlig erfaring for henne. Så, velg dine møtesituasjoner med omhu, og som du sier; du vil jo bare ha en god og sosial hund - og akkurat derfor er det din jobb å legge til rette for at hun får opplevd gode møtesituasjoner med folk og fe ;-)

Som en generell regel kan du ha med deg masse godis på tur, og hvis folk vil hilse på henne, kan de sette seg ned, med godis og vente til at voffsen kommer til dem, da får du skapt en rolig og fin møtesituasjon med en fremmed. Hvis hun trekker seg unna respekterer man det, og man kan kaste godiset rundt på gresset i stedet:) I det store bildet handler det om å ikke sette henne i vanskelige situasjoner før hun er klar for det :)

Masse lykke til! :)))

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...