Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs tispe, 10 mnd


Isak
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en staffordshire tispe på 10 måneder. I møte med andre hunder har hun alltid vært underdannig og konfliktsky. Frem til nå har hun alltid vært leken, men satt seg ned og skvetter og bøyer hodet til siden. Større hunder har hun slikket rundt munnen og smisket for å vise at hun "bare er en valp". Frem til nå. Da jeg gikk tur med henne her om dagen slapp jeg henne på et hundejorde slik at hun kunne hilse og løpe fritt slik vi pleier. Vi møtte to franske bulldoger (valper) og en jack russel.

Det virket som om underdannigheten har "utviklet" seg til nervøsistet, ørene bak, hodet lavt og halen under buken. Da den ene valpen ble litt pågående snerret hun og glefset. Jeg kalte henne inn og fikk kontakt og ruslet rolig vekk. Dette var på ingen måte vanlig "kjefting" men en utrygg og nervøs hund. Jeg er redd dette skal utvikle seg, og at usikkerheten skal utvikle seg til agresivitet mot andre hunder. Er det noen som har erfaring med lignende? Råd/tips til hvordan jeg kan få henne til å føle seg tryggere rundt mindre hunder?

Det hører med til historien at vi kom hjem fra to dager i marka kvelden før, og at hun nok var sliten. Mulig hun hadde en "dårlig dag"? Uansett merker jeg at hun er veldig spak i møte med andre hunder og vil så gjerne få en trygg og sosial hund.

Hun har alltid lekt best med større raser, boxere osv. men aldri hatt konflikter eller dårlige erfaringer med mindre raser. Hun har bare ungått dem, og søkt seg mot de større.

En annen ting jeg har lagt merke til er at hun er utrygg når andre hunder "sloss". Ved to anledninger har hunn løpt i mellom to andre hunder som brummer og leker litt "røft". Ikke for å bli med i leken, det virker som om hun rett og slett vil splitte eller distrahere andre hunder som krangler eller leker.

Siden hun er en staffordshire bullterrier og det desverre fortsatt er mange fordommer mot denne rasen har jeg vært særdeles nøye med sosialisering og lydighetstrening. Hun har møtt andre hunder, barn og voksne så og si hver dag siden hun var 9 uker. Jeg har hele tiden vært bestem og rolig (min eventuelle skepsis skal ikke smitte over på henne)

Hun får fine turer og er på ingen annen måte understimulert.

Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så altfor mye over dette når det kun har skjedd en gang. Som du sier kan det jo hende hun var sliten fra turen deres og ikke i humør til å herje med andre hunder.

Jeg har en staff selv, og det er sjeldent man får anbefalt denne rasen om det er viktig for en at hunden skal gå overens med alt og alle i hundeparken. Ha heller en eller to faste hundevenner du vet hun går godt overens med og la henne møte disse under kontrollerte omgivelser og se an oppførselen hennes sammen med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke sluppet henne løs med hunder hun er usikker på. Avtal heller med noen med trygge og gode hunder, så kan dere starte med å gå tur sammen. Da vil hun hvertfall lære at hun ikke trenger å forholde seg så veldig mye til de andre hundene, og at du har kontroll over situasjonen. Skal du slippe henne løs med andre hunder, gjør det kun med hunder du kjenner, og som hun er trygg på.

Dette er det jeg ville gjort hvertfall, ikke tving henne på andre hunder som hun er usikker på. At hun glefset etter en var nok bare en måte å si fra om at hun ønsket fred. Hun viste jo tross alt mange tegn før hun gjorde det, og jeg personlig ville fjernet henne fra situasjonen før hun ble "tvingt" til å si fra selv med å glefse...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med å gjøre slik som Laikamor beskriver med blant annet å omgå det hunden mener er rolige/trygge hunder, så vil det også være rom for å utvikle den iboende tryggheten hos hunden din, få bygget opp mestringen på en positiv måte og deretter bli mindre usikker på sikt :)

Å gå turer med andre trivelige hunder er også en fin måte å omgås andre hunder på. Ved å stå stille oppstår det raskt masing/konflikter, men driver dere fremover sammen så blir fokuset noe helt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Oppfattet det slik siden du sa hunden din dro for å hilse og ville bort til andre. Men om ikke det er noe problem står jeg for det jeg skrev tidligere om å ikke la hun hilse på fremmede hunder eller hunder den er utrygg på. Om hunden bare får positive opplevelser med andre hunder(kjente og trygge hunder) vil den etterhvert bli trygg.

Hunden din trenger vel ikke hilse på andre selv om dere er i parker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg tatt til meg endel av rådene her, og som det virker som du ønsker, lagt ned en jobb for å få henne trygg. Det vil bety at det kan bli noen måneder nå der hun ikke får hilse på fremmede hunder, men så vil du jo få igjen for resten av hennes liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Selvfølgelig, men nå har hver rase sin genpakke og hadde det bare vært trening som skulle til så hadde vi ikke hatt de raseforskjellene vi har :) Jeg har selv en hund som er nervøs ovenfor andre hunder, hun får rett og slett ikke lov til å hilse på fremmede hunder. Men nå er ikke jeg avhengig av å ha en hund som går overens med alt, da hadde jeg heller ikke valgt å ha Staff :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

Takk :) Så enkelt kan det gjøres. Skal prøves ut!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er veldig vanlig at sånt skjer, i den alderen hun er i nå.
Jeg skriver under på mye av det som er skrevet av de andre:)

Gjør henne trygg med faste kompiser, og da er det beste å gå tur først, uten at de hilser, for deretter å slippe de (hvis omgivelsene tillater det).

Hvis du er mye i parkene fremover ville jeg brukt den tiden på å trene rolig-trening og passivitet, med mye ros og kos når hun slapper av.

Jeg vil legge til at det finns god og dårlig sosialisering. Den episoden dere hadde sist ville jeg kalt dårlig sosialisering (altså at hun ble negativt berørt av å møte andre fremmede hunder) - Det trenger ikke være utslagsgivende, men det var en dårlig erfaring for henne. Så, velg dine møtesituasjoner med omhu, og som du sier; du vil jo bare ha en god og sosial hund - og akkurat derfor er det din jobb å legge til rette for at hun får opplevd gode møtesituasjoner med folk og fe ;-)

Som en generell regel kan du ha med deg masse godis på tur, og hvis folk vil hilse på henne, kan de sette seg ned, med godis og vente til at voffsen kommer til dem, da får du skapt en rolig og fin møtesituasjon med en fremmed. Hvis hun trekker seg unna respekterer man det, og man kan kaste godiset rundt på gresset i stedet:) I det store bildet handler det om å ikke sette henne i vanskelige situasjoner før hun er klar for det :)

Masse lykke til! :)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...