Gå til innhold
Hundesonen.no

Lav motivasjon i sporet?


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Vi tar det fra begynnelsen!

Da jeg startet å gå spor med Angus la jeg sånne korte (50 meter?) godbitspor til han med leke i slutten. Han var nøyaktig, sentrert, veldig bevisst på oppgaven og jobbet utrooooolig bra. Jeg tok godbitene veldig gradvis ut av sporet hans til jeg nå ikke har noen godbiter i det hele tatt.

Samtidig har jeg også introdusert pinner utenfor sporet som han markerer perfekt (apport) hver eneste gang. Det er så og si ingen feilprosent her, han plukker hver eneste gang. Da jeg skulle introduserer pinner i sporet markerte han skikkelig bra på den første pinnen og fikk en skikkelig belønning for det. Sendte han videre, men da var det akkurat som om han ikke "så" at pinnene var der i det hele tatt. Nå går han glatt over. Jeg prøver å legge merke til småsmå tegn på at han lukter litt ekstra og ser litt ekstra på disse pinnene, men for meg så ser det seriøst ut som om han ikke "ser" at de ligger der. What to do nå, tenker jeg :icon_confused:

Nå ser det ut som om vi også har støtt på et problem nummer to. Det virker som om han har mistet litt av den motivasjonen han hadde til å gå spor. Han begynner som regel utrolig bra, også plutselig skal han fly rundt og tisse og snuse på andre ting, før han sakte, men sikkert går inn på sporet igjen, lunter avgårde, tisser litt og snuser på alt annet, sporer, ja, det fortsetter sånn til han finner slutten. Jeg pleier å legge favorittleke i slutten av sporet og det faller i veldig god smak hos han.

Det første jeg tenker er at om han vimser, så tar jeg han rett av sporet. Det gjorde jeg forøvrig her om dagen for det var bare tull. Det jeg ikke så for meg, var at han da, på neste spor igjen, hadde en veldig lav motivasjon for å gå videre. Jeg er derfor redd for at jeg kommer til å drepe motivasjonen hans for å gå spor om jeg tar han av sporet når han vimser (for han har begynt å vimse MYE i det siste). Jeg vil helst ikke gi han noen påvirkning i sporet for han har en veldig god tendens til å lene seg for mye på meg da og la meg lede han gjennom sporet. Det andre jeg tenker er at jeg kanskje skulle gått veldig korte spor igjen en stund med leke i slutten (50 meter ca) for å få opp forventningene hans til sporet.

Jeg er fast bestemt på at dette SKAL fungere for jeg synes det er dritgøy å gå spor, og det skal Angus også synes, mener jeg. Spor er dritmorsomt og jeg vil derfor ha en hund som fungerer bra i sporet så vi kan ha det gøy sammen igjen!

Nei jeg vet ikke altså. Hva tenker sonen?

Skrevet

Kanskje du bør se på linebruken din? Å "føre" hunden rett i sporet med linen har mye å si.



Hvor lang liggetid har du på sporene? :)

Guest Michellus
Skrevet

Sporene får nå ligge et sted mellom 20-30 min :)

Føre hunden rett med linen, kan du utdype den litt mer? :)

Skrevet

Sporene får nå ligge et sted mellom 20-30 min :)

Føre hunden rett med linen, kan du utdype den litt mer? :)

Prøv gjerne med lengre liggetid :) La det ligge i hvertfall 1-1,5 time :)

Det er vanskelig å forklare, men få noen som kan det til å vise deg.

Jeg så kjapt på filmen du hadde lagt ut nå, og kan komme med et par tips:

Ikke gå etter han når hunden ikke sporer. Går han med høy nese og er "på tur", så stopper du bare opp.

Jeg ser på filmen at du følger etter så lenge kan går, og det må du ikke gjøre. Han skal vise deg at han har sporet, så får han gå. Blir det mye tull, så er det bedre at du legger han ned slik at han får samlet seg litt.

At han tar seg tid til å tisse er nok fordi han er usikker på oppgaven og at han blir "belønnet" feil når du gir etter.

:)

Edit: Det er nesten så jeg angret på at jeg begynte å forklare, for det er tusen ganger lettere å vise det. Jeg må bare komme med et eksempel:

Hvis jeg går spor med en av mine, og de går av sporet, så stopper jeg opp (som jeg skrev til deg), da starter de med å søke opp sporet igjen. Når hundene finner sporet igjen, så venter jeg til de trekker godt i linen og viser at "det er her". Jeg slipper ut litt line sånn at jeg får sjekket at de er "sikre", før jeg følger etter.

Guest Michellus
Skrevet

Nei, jeg skjønte det jeg altså! Så takk for forklaring :) Det er nok helt sikkert meg det står på, og det er jeg hvert fall glad for :D Jeg innser jo at jeg kanskje skulle gått et kurs, men det virker som om det er veldig få sporkurs her om dagene i nærheten.

Men er det greit å la han tisse? Eller skal jeg trekke han unna?

Også er det jo fortsatt disse hersens pinnene da *ler*

Guest Gråtass
Skrevet

Nei, jeg skjønte det jeg altså! Så takk for forklaring :) Det er nok helt sikkert meg det står på, og det er jeg hvert fall glad for :D Jeg innser jo at jeg kanskje skulle gått et kurs, men det virker som om det er veldig få sporkurs her om dagene i nærheten.

Men er det greit å la han tisse? Eller skal jeg trekke han unna?

Også er det jo fortsatt disse hersens pinnene da *ler*

Vi har ledig plass på sporkurs førstkommende helg. Rolf Hegg som er instruktør.
Guest Michellus
Skrevet

Jeg veeet men da kan jeg som sagt ikke :( For det første får jeg besøk, for det andre har jeg ikke penger... Håper det blir arrangert noe lignende senere!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...