Gå til innhold
Hundesonen.no

Fòrvert/Deleier søkes


Recommended Posts

Søker fòrvert/deleeier til en Flatcoated Retrever hannvalp født 14.05.2013.

Valpene er etter Simon Says Worth Waiting For "Wilma" og NUCH SEU(u)CH FINV-12 Castlerock Simply Magic "Dublin". Begge er hunder jeg kjenner godt selv, de har begge flere egenskaper jeg ser etter i en god Flatcoat.

Wilma kommer fra et kull på 9, hvor 6 er røntget, alle med A-hofter. De 3 som er AD-sjekket har også A. Kun 3 kullsøsken er stilt ut, alle hannhunder. En av dem er eksportert til Australia og er AUS CH. De øvrige har flere gode klasseplasseringer og CK. Wilma selv har flere CK og BTK plasseringer, hovedsakelig for rasespesialister. Wilma er etter C.I.E KBHV-07 NO UCH SEU(u)CH NORDV-08 FINJV-06 Black Mica's That's Enough. Sune kommer fra et kull på 5 der alle har A-hofter, og 3 har cert på utstilling. Sune startet sin karriere med cert og BIR fra juniorklassen på Skokloster som ikke er av de minste utstillingene, og har ikke vunnet så rent lite siden. Han ble BIS begge dager på Norske Retrieverklubbens jubileumsutstillinger på Bogstad i 2010. Sune har gitt mange pene og dyktige avkom, og har bruksavelspoeng for 3 i Sverige, blant flere champions finner man også mestvinnende tispe i Norge i fjor.

205404_306670862792721_947923966_n.jpg

Sune, kollasje laget av Mari S. Johansen

Wilmas mamma NUCH Covenstead Point Of No Return "Lea", kommer fra et kull på 8 der alle har A-hofter. 4 av hennes søsken er champions, en av dem er også GB SH CH, dvs champion i rasens hjemland. Lea er etter den ikke så ukjente NUCH FINUCH SE(u)CH WW-06 SV-05-06 NV-03-04-05-06 FINV-04-05-06 PLW-06 NORDV-05-06 Almanza Far & Flyg "Simon". Og ramse opp hans merietter er tilnærmet håpløst, men utover 3.plass på NKKs bamseliste, gruppevinner på crufts og årets flat flere ganger har han også 1NBK på jakt. Leas mor er INT N SE UCH Heirofia's West Side Story "Branca". Som tittelene tilsier har hun blant annet 2 AK på jakt. Alle hennes 13 avkom er HD-fri, 8 er champions og enda flere certvinner, 5 er jaktpremierte. Hun ble selv årets avlshund alle raser på NKK i 2007. Hun er mor til årets avlshund i Storbritannia, og bestmor til en BIR-vinner på crufts, og bestemor til etterkrigstidens yngste champion i rasens hjemland.

482738_301580486635092_885580646_n.jpg

Simon, kollasje laget av Mari S. Johansen

1223488546_01.jpg

Branca

Pappa Dublin er en engelsk import. Hans er i mine øyne en ekte flat og kombinerer styrke og eleganske på en fantastisk måte. Dublin er fortsatt bare 3 år, men har 2 år på rad blitt BIS på svenske clubshowet, tatt CC i England, blitt BIG og BIS4 på NKK og venter nå kun på bekreftelsen på CIE tittelen. Hans avlsklasse ble BIS på årets club show med avkom på hhv 9 og 13 mnd! Hans valper er fortsatt unge, en en datter har allerede cert, bir og big-2 i Finland, 13 mnd gammel.

936750_375537095899861_1107662644_n.jpg

Dublin BIS på clubshow

Dublins pappa GB SH CH Calzeat Causa Commotion "Denver" har 4 kull i Sverige, hvor det allerede er 2 champions og flere certvinnere. I England har han flere RCC vinnere, en av dem på crufts fra juniorklassen, flere CC vinnere og flere BIS valper. Dette førte til at han ble top sire 2009 i England.

Videoen viser Dublin som blir BIS på svenske Club Show 2013. En halvbror (etter samme far) tok R.cert, og Dublins egne avkom ble BIS valp og BIS junior.

https://www.facebook.com/photo.php?v=375547909232113&l=4799932200996732146

Fiktiv stamtavle for kombinasjonen: http://static.wix.com/media/da59e5_13461f66d511a566a2ef00289cc5b9bd.jpg_srz_576_716_75_22_0.50_1.20_0.00_jpg_srz

-----

Puh, mye tekst! Men viktigst av alt - alle hundene som er nevnt her er trivelige, flotte hunder i det daglige!

Uansett - det forventes friske, trivelige, arbeidsvillige valper med flott eksteriør. Jeg er på utkikk etter en forvert eller deleier til en hannvalp fra denne kombinasjonen. Valpene blir født i Oslo, men registreres i SKK. Ønsker du å vite mer om Wilma/Dublin eller linjene generelt - ta kontakt :)

Jeg er på utkikk etter et hjem der valpen får den kjærligheten, oppfølgingen og stimulansen den trenger :) Er du interessert i å stille ut eller konkurrere i annen hundesport er det fint, men ikke noe krav. Jeg er behjelpelig med klipp og pass (dersom dette passer for meg) og ønsker å ha mulighet til å stille den ut innimellom.

Ta kontakt på PM eller [email protected]

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*har ikke sett - har ikke sett - har ikke sett*

Moderatorer, kan dere være så snill å lage en eller annen form for sensur på sånne fristende annonser? :|:lol:

Ja det er bare å si i fra om du føler kallet ;)

Om noen forøvrig skulle kjenne noen som kjenner noen etc må dere gjerne dele denne med dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 4 weeks later...

Calzeat Deal Or No Deal, midlertidig Gunnar leter fortsatt etter det rette hjemmet
Tone og jeg ønsker å sette ham ut på fôr eller ha deleie på ham. Han er en herlig type som elsker kos, setter seg gjerne ned og studerer det som skjer rundt seg, men er kjapt med om det er mat eller lek på gang.
Vi er naturligvis behjelpelig med oppfølging, klipp og pass om ønskelig. Om du kan gi ham ett godt hjem, kjenner noen som kan, eller lurer på noe er det bare å høre av deg til en av oss

972097_414208065366097_1975620772_n.jpg

Gunnar 11 uker

969562_414203202033250_1377920276_n.jpg

Gunnar og søster Kela 11 uker

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...