Gå til innhold
Hundesonen.no

KIP - Kan ikke premieres


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Altså. Gi meg litt kreditt a. Jeg skjønner det jeg og at en hund som vanligvis skritter eller traver, som plutselig bare passer har vondt et sted. Men jo, ut fra innleggene her ser det ut som at man mener at passgang = vondt et sted, ergo bør jeg tydeligvis ta med Nora til veterinær (igjen), for hun passer ganske mye på tur. Det har hun alltid gjort, akkurat som Dina gjorde det, akkurat som Emma gjorde det, og Tjukken, Nyx, Stitch, Whiskey og Lilli gjorde det. De er tydeligvis veldig late alle sammen, eller så lider de alle sammen av ett eller annet som gjør vondt. Av hva jeg har hørt, så ligger tydeligvis denne latskapen eller vondten på linjene til Dina, for ifølge oppdretteren til faren til Dina, så var det noe som fulgte en bestefar eller oldefar eller hva det nå var.

Passgang i en utstillingsring er liksom ikke det største problemet syns jeg, det går det an å få de ut av, og gjør de ikke det, så ja, da er jeg enig i at det kan være noe som gjør vondt ett sted. Men å mer eller mindre gå ut fra at hunder som passer har vondt eller er late, kjenner jeg at jeg sliter litt med. Nora er ikke lat. Så vidt jeg har sett, så har hun ikke vondt noe sted heller - og da er det i så fall en mer eller mindre medfødt vondte, for hun har passet i perioder fra hun var liten. Så igjen. Bør jeg ta henne med til veterinæren og kjøre full sjekk av bevegelsesapparatet hennes, eller kan det være sånn at for noen hunder så er passgang forholdsvis naturlig?

- Og ja, jeg lurer helt seriøst. Det hadde ikke overrasket meg om det feiler den bikkja noe mer.

Gi DEG kreditt?

Ja, det skal jeg gjøre når du slutter å lese noe annet enn det som står her. DA skal du få den kreditten du fortjener faktisk.

Det er INGEN som som sier at det alltid er sånn. Men pass ER en avlastende gangart og den KAN være en indikasjon på at noe er feil.

Føler DU at du burde bruke penger på sjekk så burde du nok det, det er imidlertid INGEN her som sier du MÅ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi DEG kreditt?

Ja, det skal jeg gjøre når du slutter å lese noe annet enn det som står her. DA skal du få den kreditten du fortjener faktisk.

Det er INGEN som som sier at det alltid er sånn. Men pass ER en avlastende gangart og den KAN være en indikasjon på at noe er feil.

Føler DU at du burde bruke penger på sjekk så burde du nok det, det er imidlertid INGEN her som sier du MÅ.

Skal vi se hva som står om passgang?

Det hjelper jo ikke om bikkja er pen som fanden om den ikke kan bevege seg.

KIP er en helt ok greie å gi til en hund som ikke kan gå i diagnalgang - og spesielt nå som det er fokus på sunnhet og helse på utstillingshunder så er det helt ok å gi KIP til en hund som ikke går normalt. Da kan ikke dommeren si om den er funksjonell og ferdig med det.

Vi burde sett mer av det egnetlig mener jeg.

Passgang er en avlastende gangart - en hund som konsekvent velger pass kan ha smerter og stivheter som gjør at den velger pass for å slippe smerte. At trekkhunder velger pass etter en stund er jo helt normalt, man får vondter av å løpe langt og lenge og pass er en energibesparende gangart.

I utstillingsringen derimot skal hunder gå i trav - og gjør den ikke det så er det korrekt av dommeren å gi KIP eller 0 for da KAN den ha smerter eller andre defekter som gjør at den ikke KAN bevege seg.

Trekkhunder velger passgang fordi det er helt normalt å få vondter av å løpe langt og lenge..

Det er ingen som sier at de automatisk har vondt noe sted om de passer, men de KAN ha det (vesentlig forskjell).

Og nei, det er ikke ønskelig at islendinger skal gå i pass hele tiden - enkelte av de har imidlertid evnen til å gå i pass og da kan den hentes frem om man ønsker det, men den skal ikke velge å tasle avgårde i det vi kaller grisepass hele tiden. Det er IKKE ønskelig, det er heller ingen indikasjon på at hesten kan bære seg i flyvende pass. Velger den grisepass når den burde skrittet, travet eller tøltet så er det sannsynlig at den har vondt, salen er feiltilpasset eller noe annet plager den.

Noah passer også - når han er sliten - og igjen, det er fordi pass er en avlastende gangart. Dina var lat og da er det lett å velge pass - de gangene hun var på hugget var det ikke mye pass å spore der?

Å være passgjenger er arvelig også, og nei - det betyr ikke at de MÅ ha vondt noe sted - de kan ha det. Timo var flink til å gå fryktelig fort i passgang - han hadde ingen vondter, man han kunne også trave.

Hermine - født traver, i fjor høst begynte hun å velge pass oftere enn trav - i trav haltet hun fort - det viste seg at det var en grunn til at hun valgte pass - vridd bekken - nå, når bekkenet er fikset - velger hun igjen trav.

Så nei - de MÅ ikke ha vondter, men de kan ha det - om de har vondt når de er slitne vet jeg ikke - men mine hunder har stort sett valgt pass når de har vært slitne, eller vi har gått for sakte.

En hund som bare velger pass i utstillingsringen - vel, jeg synes KIP er helt ok - den KAN ha vondt, det er ikke nødvendigvis sånn - men siden man VET at pass er en avlastende gangart så er det greit å bruke det som utgangspunkt at hunden avlaster.

Men neida, du har ikke sagt at det er FEIL du, du sier at det er en avlastende gangart som hunden bruker når den har vondt eller er sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...