Gå til innhold
Hundesonen.no

KIP - Kan ikke premieres


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Altså. Gi meg litt kreditt a. Jeg skjønner det jeg og at en hund som vanligvis skritter eller traver, som plutselig bare passer har vondt et sted. Men jo, ut fra innleggene her ser det ut som at man mener at passgang = vondt et sted, ergo bør jeg tydeligvis ta med Nora til veterinær (igjen), for hun passer ganske mye på tur. Det har hun alltid gjort, akkurat som Dina gjorde det, akkurat som Emma gjorde det, og Tjukken, Nyx, Stitch, Whiskey og Lilli gjorde det. De er tydeligvis veldig late alle sammen, eller så lider de alle sammen av ett eller annet som gjør vondt. Av hva jeg har hørt, så ligger tydeligvis denne latskapen eller vondten på linjene til Dina, for ifølge oppdretteren til faren til Dina, så var det noe som fulgte en bestefar eller oldefar eller hva det nå var.

Passgang i en utstillingsring er liksom ikke det største problemet syns jeg, det går det an å få de ut av, og gjør de ikke det, så ja, da er jeg enig i at det kan være noe som gjør vondt ett sted. Men å mer eller mindre gå ut fra at hunder som passer har vondt eller er late, kjenner jeg at jeg sliter litt med. Nora er ikke lat. Så vidt jeg har sett, så har hun ikke vondt noe sted heller - og da er det i så fall en mer eller mindre medfødt vondte, for hun har passet i perioder fra hun var liten. Så igjen. Bør jeg ta henne med til veterinæren og kjøre full sjekk av bevegelsesapparatet hennes, eller kan det være sånn at for noen hunder så er passgang forholdsvis naturlig?

- Og ja, jeg lurer helt seriøst. Det hadde ikke overrasket meg om det feiler den bikkja noe mer.

Gi DEG kreditt?

Ja, det skal jeg gjøre når du slutter å lese noe annet enn det som står her. DA skal du få den kreditten du fortjener faktisk.

Det er INGEN som som sier at det alltid er sånn. Men pass ER en avlastende gangart og den KAN være en indikasjon på at noe er feil.

Føler DU at du burde bruke penger på sjekk så burde du nok det, det er imidlertid INGEN her som sier du MÅ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi DEG kreditt?

Ja, det skal jeg gjøre når du slutter å lese noe annet enn det som står her. DA skal du få den kreditten du fortjener faktisk.

Det er INGEN som som sier at det alltid er sånn. Men pass ER en avlastende gangart og den KAN være en indikasjon på at noe er feil.

Føler DU at du burde bruke penger på sjekk så burde du nok det, det er imidlertid INGEN her som sier du MÅ.

Skal vi se hva som står om passgang?

Det hjelper jo ikke om bikkja er pen som fanden om den ikke kan bevege seg.

KIP er en helt ok greie å gi til en hund som ikke kan gå i diagnalgang - og spesielt nå som det er fokus på sunnhet og helse på utstillingshunder så er det helt ok å gi KIP til en hund som ikke går normalt. Da kan ikke dommeren si om den er funksjonell og ferdig med det.

Vi burde sett mer av det egnetlig mener jeg.

Passgang er en avlastende gangart - en hund som konsekvent velger pass kan ha smerter og stivheter som gjør at den velger pass for å slippe smerte. At trekkhunder velger pass etter en stund er jo helt normalt, man får vondter av å løpe langt og lenge og pass er en energibesparende gangart.

I utstillingsringen derimot skal hunder gå i trav - og gjør den ikke det så er det korrekt av dommeren å gi KIP eller 0 for da KAN den ha smerter eller andre defekter som gjør at den ikke KAN bevege seg.

Trekkhunder velger passgang fordi det er helt normalt å få vondter av å løpe langt og lenge..

Det er ingen som sier at de automatisk har vondt noe sted om de passer, men de KAN ha det (vesentlig forskjell).

Og nei, det er ikke ønskelig at islendinger skal gå i pass hele tiden - enkelte av de har imidlertid evnen til å gå i pass og da kan den hentes frem om man ønsker det, men den skal ikke velge å tasle avgårde i det vi kaller grisepass hele tiden. Det er IKKE ønskelig, det er heller ingen indikasjon på at hesten kan bære seg i flyvende pass. Velger den grisepass når den burde skrittet, travet eller tøltet så er det sannsynlig at den har vondt, salen er feiltilpasset eller noe annet plager den.

Noah passer også - når han er sliten - og igjen, det er fordi pass er en avlastende gangart. Dina var lat og da er det lett å velge pass - de gangene hun var på hugget var det ikke mye pass å spore der?

Å være passgjenger er arvelig også, og nei - det betyr ikke at de MÅ ha vondt noe sted - de kan ha det. Timo var flink til å gå fryktelig fort i passgang - han hadde ingen vondter, man han kunne også trave.

Hermine - født traver, i fjor høst begynte hun å velge pass oftere enn trav - i trav haltet hun fort - det viste seg at det var en grunn til at hun valgte pass - vridd bekken - nå, når bekkenet er fikset - velger hun igjen trav.

Så nei - de MÅ ikke ha vondter, men de kan ha det - om de har vondt når de er slitne vet jeg ikke - men mine hunder har stort sett valgt pass når de har vært slitne, eller vi har gått for sakte.

En hund som bare velger pass i utstillingsringen - vel, jeg synes KIP er helt ok - den KAN ha vondt, det er ikke nødvendigvis sånn - men siden man VET at pass er en avlastende gangart så er det greit å bruke det som utgangspunkt at hunden avlaster.

Men neida, du har ikke sagt at det er FEIL du, du sier at det er en avlastende gangart som hunden bruker når den har vondt eller er sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...