Gå til innhold
Hundesonen.no

Informativt fra Per Jensen


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Guest vivere
Ja, det er den. Men hvis eier har stått sammen med hunden - rett bak den. Så hadde det vært interessant å sett om samme hadde skjedd. For det kan som sagt kun være for at veggene er slik de er - at hundene foretrekker der det er mer oversikt elns

Ja det er interessant :) Per Jensen skriver (og sa under foredraget) at hunder er spesielt opptatt av det som de ser, d v s at de er mer observante på "eierens" atferd og uttrykk enn verbale kommandoer alene. Om man ser på hunden - eller rettere om hunden kan se ansiktet til føreren reagerer den raskere og mer presis enn om man snur ryggen til den og gir samme kommando. Eller for den saks skyld om man plasserer seg bak hunden og gir den en beskjed eller ordre. Iflg Per Jensen gir dette et dårligere resultat enn om man har "face to face" kontakt med hunden :)

Men det er jo noe som er kjent fra før, men nå er det vitenskapelig bekreftet og man kan si hvorfor det er slik :)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg har visst ramlet av lasset? Foredraget var om hundens språk og tanker. Altså om hunder har et språk og om den er istand til å "tenke logisk".

Fra gammelt av har man ment at hunder ikke kan tenke mer en "to trinn" framover.. Noen har ment at hunder ikke har tidsbegrep. Andre mener at hunder ikke har evne til å "tenke sjel". Noen mener at alt hunden gjør er basert på at den ønsker å oppnå noe (gjerne sosial klatring for den saks skyld).

Jensen sier at han i denne sammenhengen ikke er interessert i hva hunder kan oppnå gjennom trening og hvis jeg forsto han rett var han heller ikke opptatt av sosiale relasjoner mellom eier og hund. Det han belyste var hva vitenskapelige forsøk hadde vist m h t hundenes evne til "selvstendig tenking" og hvordan de kommuniserte dette.

Etter min mening har det lite med å "være glad i" eller våre grunnholdninger til hund.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jensen sier at han i denne sammenhengen ikke er interessert i hva hunder kan oppnå gjennom trening og hvis jeg forsto han rett var han heller ikke opptatt av sosiale relasjoner mellom eier og hund. Det han belyste var hva vitenskapelige forsøk hadde vist m h t hundenes evne til "selvstendig tenking" og hvordan de kommuniserte dette.

Etter min mening har det lite med å "være glad i" eller våre grunnholdninger til hund.

Du er veldig opptatt av å avvise dette med sosiale relasjoner, rart da når det er det du sitter her og beskriver fra forskningen. Hvorfor sku hunden ellers ta ballen eieren så på? Selvom hunden ikke nødvendigvis deler menneskelige følelser kan de vel samarbeide. Det er en relasjon. Og jeg er uenig med deg over her at hunden ikke jobber uten belønning. Det er ren synsing og en påstand skapt av ett visst miljø referert til tidligere i tråden for å fremme egen kommersiell suksess. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spørs det bare om 'glad i' er det rette å si. Er det slik at en flokk (løs)hunder holder seg til flokken sin pga de er 'glad i' de andre hundene?

Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så. Les litt om fordeler og ulemper med å leve i en flokk. Og ikke minst; opplev og studer hundeflokker som består av både familieflokker og kollektiv selv, og dann deg da et bildet av dette opp i mot forskningen fra flere forskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Du er veldig opptatt av å avvise dette med sosiale relasjoner, rart da når det er det du sitter her og beskriver fra forskningen. Hvorfor sku hunden ellers ta ballen eieren så på? Selvom hunden ikke nødvendigvis deler menneskelige følelser kan de vel samarbeide. Det er en relasjon. Og jeg er uenig med deg over her at hunden ikke jobber uten belønning. Det er ren synsing og en påstand skapt av ett visst miljø referert til tidligere i tråden for å fremme egen kommersiell suksess. :)

Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så. Les litt om fordeler og ulemper med å leve i en flokk. Og ikke minst; opplev og studer hundeflokker som består av både familieflokker og kollektiv selv, og dann deg da et bildet av dette opp i mot forskningen fra flere forskere.

Ut fra det som jeg har lest lever hunder i flokk når de har nytte av det, vanligvis er de solitære individer. Det er svært sjelden man finner familieflokker og hunder som holder kollektivt sammen over tid. Av hundedyrene er det vel bare rødulv og simiensjakal som er flokkdyr er jeg blitt fortalt på et annet forum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Men hvis eieren kun så den ene ballen, og faktisk SÅ på den, så er jo det er tegn for hunden? De har jo bevist at hunder er flinkere til å skjønne dirigering enn primater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Men hvis eieren kun så den ene ballen, og faktisk SÅ på den, så er jo det er tegn for hunden? De har jo bevist at hunder er flinkere til å skjønne dirigering enn primater :)

Såvidt jeg forsto skulle eieren forholde seg nøytral i f t ballen, bare gi den ene kommandoen og deretter ikke gjøre noe som helst. Sansynligvis foregikk det en eller annen form for kommunikasjon, men det var ikke synlig for observatørene.

På samme måte har det vel foregått en form for kommunikasjon mellom hundeførerne og søkshundene som ble beskrevet tidligere i denne tråden. Førerne var blitt fortalt hvor det var lagt ut luktmarkører og hundene markerte på alle, selv om det ikke var markører på flere av de oppgitte stedene. Så hvordan "leste" hundene føreren som gikk bak hunden og forholdt seg nøytral under søket?

Red: Ellers har vel de fleste av oss opplevd noe lignende? Bikkja som er klar for tur lenge før vi har tenkt tanken, eller hunden som står klar og venter lenge før vi kommer hjem.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg forsto skulle eieren forholde seg nøytral i f t ballen, bare gi den ene kommandoen og deretter ikke gjøre noe som helst. Sansynligvis foregikk det en eller annen form for kommunikasjon, men det var ikke synlig for observatørene.

På samme måte har det vel foregått en form for kommunikasjon mellom hundeførerne og søkshundene som ble beskrevet tidligere i denne tråden. Førerne var blitt fortalt hvor det var lagt ut luktmarkører og hundene markerte på alle, selv om det ikke var markører på flere av de oppgitte stedene. Så hvordan "leste" hundene føreren som gikk bak hunden og forholdt seg nøytral under søket?

Red: Ellers har vel de fleste av oss opplevd noe lignende? Bikkja som er klar for tur lenge før vi har tenkt tanken, eller hunden som står klar og venter lenge før vi kommer hjem.

Det er absolutt veldig spennende! Hunder har mye bedre utviklede sanser enn oss. De kan føle at vår puls og respirasjon øker, de kan lukte feromoner vi skiller ut, økning i svetteproduksjon, osv. Jeg er sikker på at mennesker sender mange signaler vi ikke er klar over selv, som hunder sanser og tolker.

Uansett hvilken til jeg begynte på skolen gikk Aïda alltid i buret akkurat rett før jeg skulle gå ut døra. Jeg prøvde alt for å ikke ha rutiner, men hun visste alltid når jeg skulle gå! Noe må jeg ha gjort, tenkt, følt, skilt ut av noe hun kunne sanse. Men leser de tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Det er absolutt veldig spennende! Hunder har mye bedre utviklede sanser enn oss. De kan føle at vår puls og respirasjon øker, de kan lukte feromoner vi skiller ut, økning i svetteproduksjon, osv. Jeg er sikker på at mennesker sender mange signaler vi ikke er klar over selv, som hunder sanser og tolker.

Uansett hvilken til jeg begynte på skolen gikk Aïda alltid i buret akkurat rett før jeg skulle gå ut døra. Jeg prøvde alt for å ikke ha rutiner, men hun visste alltid når jeg skulle gå! Noe må jeg ha gjort, tenkt, følt, skilt ut av noe hun kunne sanse. Men leser de tanker?

Nei jeg tror ikke de leser tanker (men hva vet jeg) og jeg mener ganske bestemt at tankelesing hos hunder ikke var tema for Jensens foredrag. Det som var tema var blant annet hva de seneste 10 - 15 års vitenskapelig forskning forteller om hundens evne til å lære og huske ulike ord, sammensetninger av ord, syn- og sanseintrykk, form og andre egenskaper ved et objekt og kombinere disse til et logisk handlingsmønster (f eks i forhold til at man tidligere har ment at hunder bare "ser" to trinn framover og at de ikke har evne til mentalt å sette sammen mange inntrykk til en atferdsrekke som de handler etter).

Jensen var også innom andre "myter" som vitenskapen mente å kunne avkrefte eller bekrefte ved hjelp av forsøk i "nøytrale" omgivelser og med et representativt antall hunder.

Han berørte ikke sosiale relasjoner, turer i skog og mark, grunnholdninger til hund og andre forhold mellom hund og mennesker. At slikt har eller kan ha betydning kan så være, men det var ikke tema i foredraget og ble heller ikke i særlig grad omtalt under foredraget som var en sammenfatning av Jensens siste bok om hva forskningen så langt mener å kunne stadfeste m h t hundens språk og tanker som også er tittelen på boka.

Hva jeg måtte mene eller ikke mene er uinteressant. Det er Jensens foredrag jeg prøver å referere, ikke hva jeg mener om organisert læring sett i forhold til sosiale relasjoner, grunnholdning til hund eller turer i skog og mark. Det var ikke det foredraget handlet om. Ikke handlet det om Morten Egtvedt, Canis eller klikkertrening heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare blande meg litt i forhold til det at du skal gå ut på jobb f.eks. Når jeg red, og vi jobbet med gallopskifter og overganger trav/gallop/trav, så viste hesten ALLTID når jeg kom til å gi den beskjed. Dette var en hest som jeg kjente godt og som kjente meg godt. Jeg var så utrolig bevist på hva jeg gjorde med kroppen, men jeg klarte aldri å lure han. Det samme har jeg gjort med hundene mine, jeg klarer pokker ikke å lure dem, så ett eller annet gjør jeg og det har blitt studert nøye. Ingen kan finne noen åpenbare tegn, men noe gjør jeg så jeg får tjuvstarter både fra hest og hund... Zizco var den verste på dette. Han lå alltid noen sekunder foran meg han. Rare greier

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare blande meg litt i forhold til det at du skal gå ut på jobb f.eks. Når jeg red, og vi jobbet med gallopskifter og overganger trav/gallop/trav, så viste hesten ALLTID når jeg kom til å gi den beskjed. Dette var en hest som jeg kjente godt og som kjente meg godt. Jeg var så utrolig bevist på hva jeg gjorde med kroppen, men jeg klarte aldri å lure han. Det samme har jeg gjort med hundene mine, jeg klarer pokker ikke å lure dem, så ett eller annet gjør jeg og det har blitt studert nøye. Ingen kan finne noen åpenbare tegn, men noe gjør jeg så jeg får tjuvstarter både fra hest og hund... Zizco var den verste på dette. Han lå alltid noen sekunder foran meg han. Rare greier

Sånn er mine også, spesielt Casper, den forrige jeg hadde, og Isak. Jeg kunne sitte ved pulten min og gjøre skolearbeid og tenke at "nei, skal vi gå en tur kanskje?", mens Casper lå i senga mi, bak klesskapet (bodde i kollektiv og hadde stort rom, så skilte av rommet med klesskap) slik at han ikke kunne se meg. I det jeg tenkte det begynte han å mase om å komme ut. Jeg gikk ikke tur på tidspunkt, så det var ikke det heller. Veldig fascinerende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det som jeg har lest lever hunder i flokk når de har nytte av det, vanligvis er de solitære individer. Det er svært sjelden man finner familieflokker og hunder som holder kollektivt sammen over tid. Av hundedyrene er det vel bare rødulv og simiensjakal som er flokkdyr er jeg blitt fortalt på et annet forum :)

Nettopp, når de har nytte av det, og "ville" hunder som lever på søppeldynger har såpass god tilgang på ressurser at de ikke trenger flokken (slik vi tenker flokk).

Forøvrig er det massevis av hunder som lever sammen med oss - i "fangeskap" - som lever i både familieflokker og kollektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Det var da et i overkant naivt og deterministisk syn på hva eier gjør av påvirkning? At eier ikke står og brøler mens han peker, kaster godbiter og løpetisper i retning ballen - så er det da ekstremt mange "ikke-synlige" påvirkninger vi mennesker kan gjøre?! Har man brått glemt alt vi har lært om menneskers ansiktsuttrykk? Hvor ofte tenker vi over om noen får rynker i øyenkroken når de ser oss (tegn på ekte glede / falsk glede). Hvor ofte tenker vi på om øyenbrynene løftes 2 mm i det man kommuniserer. Hvor ofte tenker vi på hvordan ansiktsuttrykket vårt er når vi ser på kino og er dypt involvert i følelseslivet (noen vil garantert kjenne igjen eksempelet fra et tv-program som nylig gikk).

Selv om noe ikke er visuelt synlig for oss mennesker, betyr ikke at det ikke er visuelt synlig for hunden. Eller audibelt. Hvem vet, kanskje vi har forskjell i tonefall når vi "tenker på noe mot høyre" vs venstre? Kanskje man kjiker bort på ballen i et nanosekund, så kort at man egentlig ikke oppfatter man ser den selv? Kanskje man blinker med ett øyenlokk før det andre. Kanskje man lener seg litt mot en side. Kanskje man har muskulære bevegelser/spenninger i ansiktet som hunden oppfatter? Hunder har dybder i sine sanser vi ikke kan relatere oss til. Det er da utvilsomt en form for kommunikasjon, og selv om vi "slabbedasker" til mennesker som egentlig er ekstremt uoppmerksomme ikke ser det så betyr det jo ikke at den ikke eksisterer.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psyk. profferssor v/ University of British Colombia skriver at hunder har samme følelsesregister som et barn på 2 - 21/2 år. De kan føle hengivenhet, kjærlighet, mistenksomhet, blyghet, glede, sinne, frykt, bekymring, begeistring, opphisselse og tilfredshet. Men ikke skyld, skam stolthet eller forakt.

Dette imøtegås av proff. i etologi v/ University of Colorado, Marc Bekoff. Han sier at hunder har samme neurobiologiske sammensetting som mange andre pattedyr som vi vet føler skyld, skam, stolthet og forakt. Og mener derfor at det er ingen grunn til å avvise at også hunder har disse følelsene.

Alt dette har selvsagt betydning for oss som lever med hunder, og hvordan hunden og vi kommuniserer, og hvordan relasjonen er mellom oss.

Det hevdes jo f eks at hunder som viser skam, eller skyld når de har hatt et uhell og tisset inne, er fodi vi har straffet de for dette. For egen del har jeg aldri noen gang straffet en hund for slike uhell, men har da observert flere ganger at voksne hunder har vist skam eller skyld for dette. Når det har skjedd et uhell er jo dette utelukkende min skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Det var da et i overkant naivt og deterministisk syn på hva eier gjør av påvirkning?

For min egen del referer jeg Jensens utsagn i f t hva observasjonene under testene viste og som sansynligvis er gjengitt i boken hans (jeg har ikke fått anledning til å lese den ennå). Jensen er selv etolog og forsker og har vel også mulighet til å ettergå både metodikk og resultater i f t hva han skriver. At det også kan være (mange) andre forhold som spiller inn m h t resultatet kan vel tenkes, men i forskningsopplegg av denne typen pleier man vel så godt det lar seg gjøre å eliminere alle utenforliggende inntrykk og gjøre testen så lik som mulig for alle involverte.

Red: Jeg vet ikke hvordan testen ble gjennomført og hvilke observasjoner og typer av hjelpemidler som ble benyttet. Det er neppe noe som ikke kan forklares på en eller flere måter. Jensen trakk selv ingen konklusjoner men presenterte resultatene som var gjennomført ved ulike universiteter.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...