Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er faktisk et kjempeproblem!

Jeg har en fem år gammel Border Collie som har funnet ut at katter må taes. Dette har aldri tidligere vært et problem. Den har vokst opp med katter, og har alltid gått bra rundt katter tidligere. Nå har det seg sånn at naboen har fått seg ny katt, og denne katten mener hunden min at ikke har livets rett :(

Hunden min er relativt lydig. Den kommer på innkalling, den sitter, ligger, går pent både i bånd og uten og den kan bli. Når katten dukker opp, kan den ingenting. Den fokuserer ALT den har på katten og ørene eksisterer ikke lenger. Den får mye mentalstimuli og mosjon både alene og med andre hunder. Ingen ting annet er forandret, bortsett fra en ny kattenabo...

Dersom den står ute i bånd så står den og kaster seg i båndet om katten kommer. Dersom vi er ute å går mister den hodet totalt om katten kommer. Den har ved et par annledninger (hvor jeg f.eks har stått og tatt ut poser av bilen og dermed ikke hatt fult fokus på hunden) slitt seg fra meg og stukket etter den stakkars katten. Når katten (endelig) kommer seg unna så kommer den nesten krypende tilbake for den VET at den ikke får lov. Men den klaaaaaarer bare ikke la være!

For det første syntes jeg skikkelig synd på katten. For det andre er det ufattelig plagsomt for meg og alltid være redd for katten. Og ikke minst, så har hunden begynt å vise interesse for å jage andre katter også. Hvordan i alle dager kan jeg få den til å slutte? Dette har jo ALDRI tidligere vært et problem!

Alle tips mottas med takk!

Skrevet

Den er i bånd. Tør jo ikke å slippe den om katten skulle komme. Den har begynt å gå i sele også, men dette løser jo ikke noe problem på sikt. Den er som sagt snill og grei i alle andre situasjoner, bare ikke rundt denne katten.

Skrevet


Dette kan fint ha oppstått av at atferden har blitt forsterket én gang - det være seg at katten ble skremt, eller at du reagerte på en spesiell måte. Så første tips vil jo være å ha en sele på, og slapp av - jo mer du stresser over katten, jo mer fanger hunden din opp dine signaler.

Tiltak er det jo flere av, men kan du få naboen din til å ta med seg katten ut og holde den på et sted mens du står på lang avstand og trener kontakt og belønner hunden når den slapper av? Altså legge til rette for at hunden din lykkes (blir den ivirig, ja, så vent den ut, bind den fast og ta to steg til siden, vis at du ikke finner deg i den type oppførsel) :)
Som regel funker en gradvis tilnærming på sånt - men du kan jo også prøve å være forut hunden din, og jobbe med kontakt når dere er ute på tur, ser du katten før hunden har sett den, snu, gå andre veien, avled og gi hunden oppgaver, og hvis uhellet er ute, vent ut hunden din til den kjeder seg og vil ta kontakt med deg.

Dette er i allefall tiltak jeg har satt inn hos min hund, og selv om det tar lang tid, har han begynt å skjønne tegninga (spesielt når jeg venter han ut - nå kjeder han seg mye hurtigere) :)

Masse lykke til med treningen, og håper det løsner for dere! :D

Skrevet

Tusen takk for tips! Det skal testes ut :)

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Har begynt å avlede hunden, og det fungerer egentlig fint! Så lenge jeg klarer å holde konsentrasjonen hos meg. Håper dette løser seg! Både for hunden og katten!

Skrevet

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Skrevet
Tomannsbolig... Så strengt tatt samme hus...

Ah. Litt for nært til å prøve å holde katten på litt avstand da. :P

Skrevet
Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Nei jeg aner jo ikke om den faktisk ville "tatt den", men jeg har ikke så veldig lyst til å finne det ut merker jeg :P De gangene den har kommet seg etter den så har den vært veeeeldig nære før katten har kommet seg opp i et tre. Mest sannsynlig ville det nok gått helt fint, men kjedelig å ta sjangsen :/

Ah. Litt for nært til å prøve å holde katten på litt avstand da. :P

Hehe, ja hadde katten holdt til en km borte kunne den takket seg selv ;) Men den bor liksom her den også...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...