Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Jeg har en pomeranian hanne to 2 år. Han har fått diagnosen epilepsi hos vetrinær. I dag begynte han på fenemal epilepsi medisin.

Er det noen her inne som har erfaringer å dele? Jeg er litt "redd" for å putte i han ting jeg ikke er helt kjent med selv.

takk for svar!

Skrevet

Fungerte ikke på min heller, men veterinæren sa at det som regel funket veldig godt på hunder. Og den verste bivirkningen sees ved høy dose, da blir de veldig sløve. Kan bli sløv i starten på normal dose også, men det vil gi seg etterhvert :)

Skrevet

Anbefaler deg å forhøre deg om epilepsimedisinen Keppra i forhold til den type epilepsi din hund har. Eneste bakdelen jeg ser er at medisinen (Keppra) er noe dyr, men på en liten hund som din er det jo ikke så kostbart.

Skrevet

Bambi fikk epilepsi når hun var 8. Hun hadde en periode med flere grandmal anfall etter hverandre.
Etter at hun startet på Fenemal ble det en drastisk nedgang i anfall. Nå har hun et grand mal anfall 2-5 ganger i året. Anfallene blir da trigget ved forsinkelse av medisin (vi må være veldig påpasselige med medisin til riktig tid hver dag) eller stress.
Hun blir 10 om 2 mnd nå, og er en fornøyd jente selv om det er tydelig at sykdommen og alderen setter sine spor.
I starten virket hun nesten full, og hadde problemer med balansen når vi startet medisineringen, men det har gått seg til.

Skrevet

Vetrinærene valgte å ta han av medisinen i dag. Han har stresset masse, finner ikke roen, og bare pæser. Han begynte å hyle, (tydelig at han hadde smerter) så jeg dro inn med han. De mente at det var noe i den som han ikke tålte.. Tok blodprøver og den viste at leververdien er kommet ned til normal etter 4 måneder med for høy verdi. Hun mente vi skulle gi han Iharmoni en periode framover, det har stresset han ned før, og anfallene kommer ikke like hyppig når han får det hver dag..

Men tusen takk for at dere deler erfaringene deres med meg :) setter stor pris på det!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi hadde en dvergschnauzer som fikk diagnosen epelepsi i en alder av tre år, de første årene fikk han anfall 2-4ganger i året, men så fikk han problemer med prostatan og ble kemisk kasterert dette trigget epelepsien og anfallene økte. Å kasterere ville være uaktuelt da sovemedisin og epelepsi hadde en sammenheng også trigget fler utfall. Han begynte på epelepsi medisiner pga hyppige anfall men leveren tålte ikke all medisineringen og i en alder av 8valgte vi å avslutte. Han fikk anfalluten medisiner, prostata problemene gjore at han måtte kemisk kastereres innimellom å det trigget annfall pluss lever tålte ikke dette.

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Skrevet

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Det samme sier jeg om min, selv om hun bare levde et år etter første anfall. Når det går så langt at hun til slutt bet gikk det alt for langt. Men det letteste i verden er å være etterpåklok, og man vil jo så gjerne prøve i det lengste mens det står på..

Guest Belgerpia
Skrevet

Man hører jo stadig om hunder der fenemal ikke har noen effekt, og da tenker jeg at det antagelig er andre årsaker til anfallene. Blant annet så har fenemal ekstremt liten eller ingen effekt på hunder som får anfall som følge av for lavt stoffskifte - (som kan forekomme og forekommer oftere enn man tror). Mange som har hunder med anfall hvor fenemal ikke funker merker bedring når de begynner å fore hyppigere for å holde blodsukkeret jevnt. Typisk for hunder som får anfall grunnet lavt stoffskifte er at anfallene kommer hyppigst når hunden utsettes for påkjenning, det være seg i form av hard mosjon på tom mage eller stress i forbindelse med ting de synes er ubehagelig.

Veterinærer er generelt etter min mening altfor snare til å skrive ut fenemal når eiere forteller om anfall. Min mening er at man bør ha en svært grundig sjekk av alle mulige faktorer før man begynner medisinering.

Skrevet

Vi ble frarådet å medisinere vår Rambo pga uheldiige bivirkninger av medisinen.

Men så hadde han også anfall skjelden, det gikk stort sett et drøyt år mellom hver gang.

Vi var veldig bestemte på at han skulle slipppe om de kom oftere, men han levde godt til han ble nesten 15 år, og døde av alderdom.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
    • Hva slags bur bruker dere på utstilling? Eller tralle? Passer Stroller best? Eller tøybur? Eller metallbur? Har du link? Bilder av alt utstyr? Har prøvd litt forskjellig men usikker på hva som er best?
    • Det er veldig stor forskjell på dem. (På norsk skrives forøvrig rasenavn med liten forbokstav) Collie deles i korthår og langhåret, men det er ikke veldig stor forskjell på dem. Begge er myke raser som er avlet et godt stykke bort fra opprinnelsen som gjeterhunder. De er ganske førerorienterte, men krever mindre enn de mest aktive gjeterhundene. De er likevel smarte og aktive, og krever litt mental aktivisering for å trives. Eurasier er en veldig selvstendig rase, kan ha mye jakt, og er krevende å trene og ha løs.  Begge rasene har mye pels, røyter i perioder når de skifter pels, og må børstes regelmessig. Begge rasene har også hatt en del dårlig avl med mye usikkerhet og dårlig mentalitet, men det er lenge siden jeg var aktiv nå så forhåpentligvis har dette bedret seg. Jeg ville uansett vært veldig nøye med oppdretter, foreldrehunder osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...