Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Recommended Posts

Heisann!

Jeg har en pomeranian hanne to 2 år. Han har fått diagnosen epilepsi hos vetrinær. I dag begynte han på fenemal epilepsi medisin.

Er det noen her inne som har erfaringer å dele? Jeg er litt "redd" for å putte i han ting jeg ikke er helt kjent med selv.

takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fungerte ikke på min heller, men veterinæren sa at det som regel funket veldig godt på hunder. Og den verste bivirkningen sees ved høy dose, da blir de veldig sløve. Kan bli sløv i starten på normal dose også, men det vil gi seg etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi fikk epilepsi når hun var 8. Hun hadde en periode med flere grandmal anfall etter hverandre.
Etter at hun startet på Fenemal ble det en drastisk nedgang i anfall. Nå har hun et grand mal anfall 2-5 ganger i året. Anfallene blir da trigget ved forsinkelse av medisin (vi må være veldig påpasselige med medisin til riktig tid hver dag) eller stress.
Hun blir 10 om 2 mnd nå, og er en fornøyd jente selv om det er tydelig at sykdommen og alderen setter sine spor.
I starten virket hun nesten full, og hadde problemer med balansen når vi startet medisineringen, men det har gått seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vetrinærene valgte å ta han av medisinen i dag. Han har stresset masse, finner ikke roen, og bare pæser. Han begynte å hyle, (tydelig at han hadde smerter) så jeg dro inn med han. De mente at det var noe i den som han ikke tålte.. Tok blodprøver og den viste at leververdien er kommet ned til normal etter 4 måneder med for høy verdi. Hun mente vi skulle gi han Iharmoni en periode framover, det har stresset han ned før, og anfallene kommer ikke like hyppig når han får det hver dag..

Men tusen takk for at dere deler erfaringene deres med meg :) setter stor pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi hadde en dvergschnauzer som fikk diagnosen epelepsi i en alder av tre år, de første årene fikk han anfall 2-4ganger i året, men så fikk han problemer med prostatan og ble kemisk kasterert dette trigget epelepsien og anfallene økte. Å kasterere ville være uaktuelt da sovemedisin og epelepsi hadde en sammenheng også trigget fler utfall. Han begynte på epelepsi medisiner pga hyppige anfall men leveren tålte ikke all medisineringen og i en alder av 8valgte vi å avslutte. Han fikk anfalluten medisiner, prostata problemene gjore at han måtte kemisk kastereres innimellom å det trigget annfall pluss lever tålte ikke dette.

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi angrer på i dag er hvor lenge vi prøvde å medisinere han,vi ser i ettertid at vi gikk for langt i håpet om å få han bedre...

Det samme sier jeg om min, selv om hun bare levde et år etter første anfall. Når det går så langt at hun til slutt bet gikk det alt for langt. Men det letteste i verden er å være etterpåklok, og man vil jo så gjerne prøve i det lengste mens det står på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man hører jo stadig om hunder der fenemal ikke har noen effekt, og da tenker jeg at det antagelig er andre årsaker til anfallene. Blant annet så har fenemal ekstremt liten eller ingen effekt på hunder som får anfall som følge av for lavt stoffskifte - (som kan forekomme og forekommer oftere enn man tror). Mange som har hunder med anfall hvor fenemal ikke funker merker bedring når de begynner å fore hyppigere for å holde blodsukkeret jevnt. Typisk for hunder som får anfall grunnet lavt stoffskifte er at anfallene kommer hyppigst når hunden utsettes for påkjenning, det være seg i form av hard mosjon på tom mage eller stress i forbindelse med ting de synes er ubehagelig.

Veterinærer er generelt etter min mening altfor snare til å skrive ut fenemal når eiere forteller om anfall. Min mening er at man bør ha en svært grundig sjekk av alle mulige faktorer før man begynner medisinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble frarådet å medisinere vår Rambo pga uheldiige bivirkninger av medisinen.

Men så hadde han også anfall skjelden, det gikk stort sett et drøyt år mellom hver gang.

Vi var veldig bestemte på at han skulle slipppe om de kom oftere, men han levde godt til han ble nesten 15 år, og døde av alderdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...