Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ventet bare på at noen skulle nevne det, og du var vel den første, og en som hang seg på :) Ingen Big deal vel. Svarte jo deg bare!

Skrevet
Ventet bare på at noen skulle nevne det, og du var vel den første, og en som hang seg på :) Ingen Big deal vel. Svarte jo deg bare!

Neida, er nok flere som har lurt på det ;) Du har jo skrevet en del om henne og man kan jo lure litt nå når du skriver om dette med gulv.

Forøvrig støtter jeg tepper jeg på gulv forslag

  • Like 1
Skrevet
Jeg kan prøve å ha all av foring kos ol. på gulvet, men er rimelig sikker på at den hunden ikke kommer til å spise på flere uker da. Hvor langt skal man trekke det? Hun har fristedet sitt i innergangen hvor hun har mat og vann, bur med seng. Der er hun helt normal. Kjøkkenet liker hun heller ikke, men det er ok. Vil ikke ha henne der heller :)

Takk for tips :) Skulle jo ønske hun hadde lært av de andre hundene at det er ok, men hun var verre etter de var her enn før de kom. Rare dyret.

Når du sier at hun var helt fin til dere fikk andre hunder i hus, og så ble verre når de dro sier meg at dette er mer en dille enn ren frykt. Og om hun har noe som helst overlevelsesinstinkt vil hun ete etter en ukes tid tenker jeg. Hun skal jo brukes som normalt, og vil trenge næringa, så hun vil ikke sulte ihjel, det kan jeg garantere.

Skrevet

Hun var ikke helt fin, men bedre enn hun er nå. Og hun har jo vært slik hos mamma på kjøkken og stue siden så lenge jeg kan huske.

Når jeg til nå har lagt mat/godbiter i delen av stuen hun ikke går i så prøver hun minimalt å gå bort, men går ikke over sine "usynlige" grenser. Da står hun i ro og griner fordi hun ikke kommer seg bort. Tipper hun vil være slik med maten også. Men skal prøve. Jeg kunne dratt henne ut dit, men da står hun stiv som en stokk og tar ikke godbitene, bare står helt i ro, før hun iler tilbake, sklir/faller/kryper :P

:) skal sette matskålen der med noe godt når jeg kommer hjem. Kanskje jeg kan filme henne litt :)

Skrevet
Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Blokkert når han fikk kragen på i første omgang ja, men er vel ikke blokkert senere når han går i omveier rundt - det blir vel ganske likt med TS sin utfordring? At de er redd/stressa/gira, men at man forsterker minste antydning til tilnærming - det var jo tydelig at det i hans tilfellet ikke ble 'opphengtheten' som ble foret/forsterket, selv om han var det.

Skrevet

Margrete: Kanskje det bare er jeg som synes det er dumt det komme opp spørsmål om avliving med en gang det er noe med henne. Det er jo hunden min. Ut ifra denne tråden så er det jo flere hunder som er slik. Lurer på om de har fått spørsmål om hunden har det bra og om den ikke burde avlives. Jeg har skrevet mye fordi jeg aldri har hatt en hund som ikke har vært problemfri. Og jeg dermed har lurt på veldig mye. Og vi har jobbet med veldig mye. Men dere burde jo ta alt med en "klype salt" som jeg forteller, om dere ikke har sett henne selv. Noe veldig få her har, ordentlig :) Som sagt, alt med henne var nytt for meg, og sikkert tusen ganger mer skummelt for meg enn for de som har erfaringer med det fra før av. Sier ikke at hun er perfekt, men jeg tror ganske mange tror hun er veldig ille. Det er hun ikke. Noen møtte henne på SM i fjor, og det gikk veldig bra :) :)

  • Like 1
Skrevet
Ut ifra denne tråden så er det jo flere hunder som er slik. Lurer på om de har fått spørsmål om hunden har det bra og om den ikke burde avlives. Jeg har skrevet mye fordi jeg aldri har hatt en hund som ikke har vært problemfri.

Jeg synes forskjellen er om man kan tilpasse for en hund med stor grad av frykt eller om man velger ukesvis med eksponering og metoder som bare gjør at hunden stadig blir eksponert (og dermed stadig redd) uten treningseffekt. Derfor synes jeg at kommentaren til en i tråden her var meget fornuftig, og det var at denne ikke ville gi konkrete treningstips uten å ha sett og vurdert hunden først.

  • Like 2
Skrevet
Kanskje det bare er jeg som synes det er dumt det komme opp spørsmål om avliving med en gang det er noe med henne.

Nå må du skjerpe deg,ingen har sagt det...!

Skrevet

Nå må du skjerpe deg,ingen har sagt det...!

Det er ikke nødvendig å si ting direkte, men bare pakke det pent inn eller insinuere litt. Jeg også stusset over kommentaren din.

  • Like 6
Skrevet
Det er ikke nødvendig å si ting direkte, men bare pakke det pent inn eller insinuere litt. Jeg også stusset over kommentaren din.

Næsj da, det er da helt normalt å spørre om bikkjer har det helt bra med seg selv og om de ikke har en hel haug med andre issues, uten å mene at de kanskje har det bedre under torva? Hvem vil ha ei bikkje som har det helt bra med seg selv, liksom?

Jeg ville forøvrig lagt ut tepper. Hvis valget er ei bikkje som ikke tør å bevege seg på gulvet og noen tepper, så hadde jeg valgt tepper.

Skrevet

Ingen har brukt ordet avlivning spesifikt før eier brakte det på banen selv, men hva mener man egentlig når man spør en hundeeier om hunden har det godt med seg selv? Hva forventer man at eier skal svare på et slikt spørsmål?

Det er for meg underforstått at hunden ikke alltid har det helt godt med seg selv, den er jo tross alt redd for å gå på et gulv(!), men eier spør jo her om råd for å hjelpe hunden til å overvinne/å lære seg og leve med denne redselen. At hunden tidvis sliter betyr jo ikke at den ikke har det bra resten av tiden.

For meg fremstår spørsmålet som et dårlig kamuflert forsøk på å hinte til at hunden kanskje har det bedre død. Men det er kanskje bare jeg som leser ting mellom linjene som egentlig ikke er der.

  • Like 2
Skrevet

MIN tanke bak det jeg tenkte når jeg støttet AnetteH var at hun kanskje bør søke hjelp andre steder enn på hundesonen, siden hunden åpenbart ikke har det bra med seg selv. Så om det har blitt oppfattet feil, så vil jeg anbefale at folk ikke leser mellom linjene mine. Jeg har sjeldent noe der ;) Skulle noen lure, så spør da vel!

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror en hund kan ha det helt greit med seg selv uavhengig av om den tåler glatte gulv eller ikke jeg da. Jeg fungerer utmerket i mitt daglige liv selv om jeg har en rar fobi mot å kjøre bil liksom, som i min krets er ca. like normalt som å gå over et glatt gulv. At både det og Nora sitt problem her er ting som kan løses, er jeg ikke i tvil om en gang.

Ane, jeg hadde hevet ut litt tepper og brukt mye tid på å trene på gulvet jeg. Lette øvelser, mye belønninger, og mest mulig klapp, klem og kos :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...