Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ventet bare på at noen skulle nevne det, og du var vel den første, og en som hang seg på :) Ingen Big deal vel. Svarte jo deg bare!

Skrevet
Ventet bare på at noen skulle nevne det, og du var vel den første, og en som hang seg på :) Ingen Big deal vel. Svarte jo deg bare!

Neida, er nok flere som har lurt på det ;) Du har jo skrevet en del om henne og man kan jo lure litt nå når du skriver om dette med gulv.

Forøvrig støtter jeg tepper jeg på gulv forslag

  • Like 1
Skrevet
Jeg kan prøve å ha all av foring kos ol. på gulvet, men er rimelig sikker på at den hunden ikke kommer til å spise på flere uker da. Hvor langt skal man trekke det? Hun har fristedet sitt i innergangen hvor hun har mat og vann, bur med seng. Der er hun helt normal. Kjøkkenet liker hun heller ikke, men det er ok. Vil ikke ha henne der heller :)

Takk for tips :) Skulle jo ønske hun hadde lært av de andre hundene at det er ok, men hun var verre etter de var her enn før de kom. Rare dyret.

Når du sier at hun var helt fin til dere fikk andre hunder i hus, og så ble verre når de dro sier meg at dette er mer en dille enn ren frykt. Og om hun har noe som helst overlevelsesinstinkt vil hun ete etter en ukes tid tenker jeg. Hun skal jo brukes som normalt, og vil trenge næringa, så hun vil ikke sulte ihjel, det kan jeg garantere.

Skrevet

Hun var ikke helt fin, men bedre enn hun er nå. Og hun har jo vært slik hos mamma på kjøkken og stue siden så lenge jeg kan huske.

Når jeg til nå har lagt mat/godbiter i delen av stuen hun ikke går i så prøver hun minimalt å gå bort, men går ikke over sine "usynlige" grenser. Da står hun i ro og griner fordi hun ikke kommer seg bort. Tipper hun vil være slik med maten også. Men skal prøve. Jeg kunne dratt henne ut dit, men da står hun stiv som en stokk og tar ikke godbitene, bare står helt i ro, før hun iler tilbake, sklir/faller/kryper :P

:) skal sette matskålen der med noe godt når jeg kommer hjem. Kanskje jeg kan filme henne litt :)

Skrevet
Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Blokkert når han fikk kragen på i første omgang ja, men er vel ikke blokkert senere når han går i omveier rundt - det blir vel ganske likt med TS sin utfordring? At de er redd/stressa/gira, men at man forsterker minste antydning til tilnærming - det var jo tydelig at det i hans tilfellet ikke ble 'opphengtheten' som ble foret/forsterket, selv om han var det.

Skrevet

Margrete: Kanskje det bare er jeg som synes det er dumt det komme opp spørsmål om avliving med en gang det er noe med henne. Det er jo hunden min. Ut ifra denne tråden så er det jo flere hunder som er slik. Lurer på om de har fått spørsmål om hunden har det bra og om den ikke burde avlives. Jeg har skrevet mye fordi jeg aldri har hatt en hund som ikke har vært problemfri. Og jeg dermed har lurt på veldig mye. Og vi har jobbet med veldig mye. Men dere burde jo ta alt med en "klype salt" som jeg forteller, om dere ikke har sett henne selv. Noe veldig få her har, ordentlig :) Som sagt, alt med henne var nytt for meg, og sikkert tusen ganger mer skummelt for meg enn for de som har erfaringer med det fra før av. Sier ikke at hun er perfekt, men jeg tror ganske mange tror hun er veldig ille. Det er hun ikke. Noen møtte henne på SM i fjor, og det gikk veldig bra :) :)

  • Like 1
Skrevet
Ut ifra denne tråden så er det jo flere hunder som er slik. Lurer på om de har fått spørsmål om hunden har det bra og om den ikke burde avlives. Jeg har skrevet mye fordi jeg aldri har hatt en hund som ikke har vært problemfri.

Jeg synes forskjellen er om man kan tilpasse for en hund med stor grad av frykt eller om man velger ukesvis med eksponering og metoder som bare gjør at hunden stadig blir eksponert (og dermed stadig redd) uten treningseffekt. Derfor synes jeg at kommentaren til en i tråden her var meget fornuftig, og det var at denne ikke ville gi konkrete treningstips uten å ha sett og vurdert hunden først.

  • Like 2
Skrevet
Kanskje det bare er jeg som synes det er dumt det komme opp spørsmål om avliving med en gang det er noe med henne.

Nå må du skjerpe deg,ingen har sagt det...!

Skrevet

Nå må du skjerpe deg,ingen har sagt det...!

Det er ikke nødvendig å si ting direkte, men bare pakke det pent inn eller insinuere litt. Jeg også stusset over kommentaren din.

  • Like 6
Skrevet
Det er ikke nødvendig å si ting direkte, men bare pakke det pent inn eller insinuere litt. Jeg også stusset over kommentaren din.

Næsj da, det er da helt normalt å spørre om bikkjer har det helt bra med seg selv og om de ikke har en hel haug med andre issues, uten å mene at de kanskje har det bedre under torva? Hvem vil ha ei bikkje som har det helt bra med seg selv, liksom?

Jeg ville forøvrig lagt ut tepper. Hvis valget er ei bikkje som ikke tør å bevege seg på gulvet og noen tepper, så hadde jeg valgt tepper.

Skrevet

Ingen har brukt ordet avlivning spesifikt før eier brakte det på banen selv, men hva mener man egentlig når man spør en hundeeier om hunden har det godt med seg selv? Hva forventer man at eier skal svare på et slikt spørsmål?

Det er for meg underforstått at hunden ikke alltid har det helt godt med seg selv, den er jo tross alt redd for å gå på et gulv(!), men eier spør jo her om råd for å hjelpe hunden til å overvinne/å lære seg og leve med denne redselen. At hunden tidvis sliter betyr jo ikke at den ikke har det bra resten av tiden.

For meg fremstår spørsmålet som et dårlig kamuflert forsøk på å hinte til at hunden kanskje har det bedre død. Men det er kanskje bare jeg som leser ting mellom linjene som egentlig ikke er der.

  • Like 2
Skrevet

MIN tanke bak det jeg tenkte når jeg støttet AnetteH var at hun kanskje bør søke hjelp andre steder enn på hundesonen, siden hunden åpenbart ikke har det bra med seg selv. Så om det har blitt oppfattet feil, så vil jeg anbefale at folk ikke leser mellom linjene mine. Jeg har sjeldent noe der ;) Skulle noen lure, så spør da vel!

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror en hund kan ha det helt greit med seg selv uavhengig av om den tåler glatte gulv eller ikke jeg da. Jeg fungerer utmerket i mitt daglige liv selv om jeg har en rar fobi mot å kjøre bil liksom, som i min krets er ca. like normalt som å gå over et glatt gulv. At både det og Nora sitt problem her er ting som kan løses, er jeg ikke i tvil om en gang.

Ane, jeg hadde hevet ut litt tepper og brukt mye tid på å trene på gulvet jeg. Lette øvelser, mye belønninger, og mest mulig klapp, klem og kos :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...