Gå til innhold
Hundesonen.no

Raptus, Duracell og fru Nesevis.


Recommended Posts

Skrevet

Raptus Rødhette - verdens vakreste og snilleste irsk setter - tøff i trynet og pingle samtidig. Men robust, tøff når det trengs og veldig glad i mor Nesevis og Lillesøster.

Kom hjem til oss som liten valp - da kjente hun oss allerede godt for vi satt i valpekassa fra uke 2 og koste med valpemor og valper :) Hadde verdenst største underbitt - var kjempesøt!(og sparte mor for mange tusen siden hun ble solgt "på billigsalg" pga bittet) - og voks det av seg og endte opp med det perfekte saksebitt. Stor, vakker og robust. Mor Nesevis baby!!

Duracell - kom til oss da hun var ett år gammel - en verdig korthåret collie. Og begynte livet i heimen vår med å klø. Og klø. Og ble slapp og syk og mor Nesevis ble fortvilt og løp ned vetrinærkontoret. Etter mye utredning og mange tusen (som forsikringen heldigvis dekket) ut i regninger ble det klart at hun var allergisk mor KJØTT. Rødt kjøtt. Og midd. Pluss noe mer. Med kortison og diett av kylling og kalkun og fisk, har hun fått tilbake almentilstand og livsgnist og fysisk form. Elsker barn, sosial, utadvendt, varsler og vakthund. ;) Veldig "trenbar", førerorienteret og trofast. Mor Nesevis' Diva!!

Mor Nesevis er hundenerd. Hatt hund det meste av sitt noen-og-førti-årige liv. Liv uten hund er nesten ikke noe liv. DEssverre må mor Nesevis greie seg uten Raptus nå i 2013, fordi mor Nesevis må kvitte seg med nesen som er full av kreft. Og Duracell må belage seg på en hverdag med storebror på 19 år. Men i 2014!! Da er vi "back in business". Alle tre!! :)

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...