Gå til innhold
Hundesonen.no

Trusler


brølet82
 Share

Recommended Posts

Trur vi har såpass forskjellig syn på hundehold på akkurat dette at det ikke er så mye mer å diskutere. Jeg synes ikke hunder skal hoppe på fremmede mennesker og utagere mot de, folk kan tross alt være redde, og jeg synes det er rett og slett slemt og utsette redde folk for hunder man ikke har kontroll på.

Men så er jeg ikke i konflikt med naboer og folk til stadig heller da. Sånn annet enn naboen borti veien som ikke har kontroll på sin hund, som er søplesur for jeg ba han ta den i bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Derfor mener jeg at TS bør stikke og ta en prat med mannen uten hund. Da har hun iallfall prøvd. Selvsagt skal vi det. Vi skal gjøre så godt vi kan. Men om det skjer en glipp så trenger man ikke

Det var da ingen trussel, men en advarsel? Alle med hodet skrudd på rett plass skjønner at man er forsiktig i skogen under elgjakten, nettopp for ikke å bli tatt feil av! Sent from my iPad using Tap

Hm. Som en som har tatt over en ti måneder gammel unghund uten noen manerer men med nok drifter til tolv hunder, så var jeg tydeligvis noget naiv som hadde inntrykk av at folk rundt hadde forståelse f

Trur vi har såpass forskjellig syn på hundehold på akkurat dette at det ikke er så mye mer å diskutere. Jeg synes ikke hunder skal hoppe på fremmede mennesker og utagere mot de, folk kan tross alt være redde, og jeg synes det er rett og slett slemt og utsette redde folk for hunder man ikke har kontroll på.

Huh? Er det virkelig dette du tror jeg mener? Nei, da har du rett i at det ikke er særlig mer å diskutere. Men jeg tror du kan lese gjennom det jeg har skrevet en gang til, så ser du at dette ikke er noe i nærheten av det jeg har sagt.

Men så er jeg ikke i konflikt med naboer og folk til stadig heller da.

Eeh, nei. Fint! Det er ikke jeg heller. Det er de færreste faktisk.

Gudene vet at jeg tar mye hensyn i mitt hundehold, men jeg tar ikke mot dritt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg synes hunder og hundeeiere får mindre og mindre plass her i landet jeg. Flere og flere restriksjoner Og med hundeeiere selv som vår verste fiende så står vi jammen med lua i hånda og tar i mot alt som blir servert oss, for vi tar jo så innmari lite hensyn hele tiden. (Ironisk nok peker vi på en ubestemmelig "de" alltid, bare for å gjøre det enda mindre konkret) Det er ikke bare de "dårlige" hundeeierne som skaper disse holdningene, det er vi like rå på vi "flinke".

Jeg tror at når vi fronter hele den der "hunder skal være usynlige og aldri plage noen ever og ever inn i evigheten", så lager vi ris til egen bak. I stedet for å forsøke å skape en litt mer laidback stemning hvor det er plass til både hunder og mennesker og at det ikke er verdens undergang om hunder knabber ei pølse fra engangsgrillen, eller hopper opp på ei dame i kåpe. Eller skremmer en mann med å bjeffe.

Jeg liker kommunikasjon jeg. Jeg tror man får formidlet mye via kommunikasjon. Men da må man også tørre å prate sammen, ikke bare stå på hver sin side og veive med pekefingre.

Jeg kjenner at jeg er skikkelig uenig med deg, Mari. Nå som snøen går, er det så selv en hunde-entusiast kan bli hundehater, med all bæsj og drit som smelter frem. Hundeeiere generelt er ikke spesielt hensynsfulle, ref denne tråden, der hovedproblemet er en hund der eier ikke har kontroll, hvor svarene allikevel er "ja, men han burde ikke komme med trusler".

Ja, greit nok at bikkja di hopper på andre folks penklær, men de trenger ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at bikkja står og bjeffer og piper hele dagen, men naboen trenger ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at vi lufta bikkja vår i barnehagen, så alt som er av lekeplass er nedpissa, men de trenger jo ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at bikkja mi snappa pølsa ut av hånda på ungen din, men du trenger ikke å bli forbanna for det?

Hundeeiere er hundeeieres verste fiende, fordi vi fremfor å si "ja, jeg skjønner at du er sint", kommer med dølle unnskyldninger til hvorfor bikkja driter og pisser overalt, hvorfor den hopper på fremmede, hvorfor den blir lufta på lekeplasser, hvorfor den jager ei katte, hvorfor den spiser opp naboens papillon. "Den er ung", "jeg har nettopp fått den", "den må jo få løpe litt løs", "den ville bare leke". Hvorfor ikke bare si "sorry, jeg mista kontrollen, jeg lover at jeg skal gjøre mitt aller beste for at det ikke skal skje igjen" - og faktisk gjøre sitt aller beste for at sånt ikke skjer igjen.

Igjen. Har man ikke kontroll via lydighet, så skaffer man seg utstyr som gir deg kontroll. Samme hvor gammel bikkja er, samme hvor lenge du har hatt den. Og du sier unnskyld, selv om bikkja bare mente å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man bli forbanna! Lord knows jeg har vært forbanna på mange idioteiere gjennom årene. Det jeg mener er at man kan oppføre seg som folk. Og forsøke å prate med forlk når det er noe som frustrerer dem.

Jeg skjønner at jeg må ha ordlagt meg utrolig klumsete om folk sitter igjen med inntrykket av at jeg synes det er helt ok med hunder som hopper, bjeffer, skremmer, pisser, spiser artsfrender/katter/unger, evt putt inn det som passer av plagsomme ting. Det gjør jeg altså ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man bli forbanna! Lord knows jeg har vært forbanna på mange idioteiere gjennom årene. Det jeg mener er at man kan oppføre seg som folk. Og forsøke å prate med forlk når det er noe som frustrerer dem.

Jeg skjønner at jeg må ha ordlagt meg utrolig klumsete om folk sitter igjen med inntrykket av at jeg synes det er helt ok med hunder som hopper, bjeffer, skremmer, pisser, spiser artsfrender/katter/unger, evt putt inn det som passer av plagsomme ting. Det gjør jeg altså ikke.

Nei, det var ikke det som var greia. Du skreiv noe om at vi hundeeiere var våre verste fiender, fordi vi står med lua i hånda og finner oss i at det blir flere og flere restriksjoner. Jeg er uenig i det. Stort sett så har hundefolk gjort seg fortjent til de restriksjonene vi har fått. Fordi vi lar bikkjene våre holde på som de gjør, og blir fornærma om noen påpeker at de ikke er spesielt veloppdragne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke det som var greia. Du skreiv noe om at vi hundeeiere var våre verste fiender, fordi vi står med lua i hånda og finner oss i at det blir flere og flere restriksjoner. Jeg er uenig i det. Stort sett så har hundefolk gjort seg fortjent til de restriksjonene vi har fått. Fordi vi lar bikkjene våre holde på som de gjør, og blir fornærma om noen påpeker at de ikke er spesielt veloppdragne.

Ja, ok, da skjønner jeg mer.

Vi er kanskje uenige da ja. For jeg mener ikke at hverken hunder eller hundeeiere fortjener helårsbåndtvanger, antallsrestriksjoner, raseforbud, busseksklusjoner, etc etc etc, jeg synes ikke det er fortjent og jeg mener at det er særs lite konstruktivt da det fører til helt urealistiske forventinger. De som driter i alle andre, de er fåtallet, det tør jeg påstå.

Og om man skal si at vi fortjener restriksjonene, så man veie fordelene med et utbredt hundehold opp mot ulempene, ellers blir regnestykket feil. Vi koster muligens litt vi hundeiere, men vi betaler tilbake i bøtter og spann. For jepp, det finnes en og annen uoppdragen bikkje, og når snøen smelter er det gross som bare det. Men et utbredt hundehold i Norge har uendelige fordeler, helt fra individnivå til samfunnsnivå og også samfunnsøkonomisk. Potensialet er enormt tør jeg påstå. Og da synes jeg vi, som land, bør åpne armene og ønske hundene velkommen jeg, ikke stue dem bort i et hjørne hvor de aldri skal synes.

Det siste tror jeg er spesielt destruktivt. Om forventingen skal være at hunder aldri skal plage noen med sitt nærvær, og hundeiere skal nærmest være takknemlige for at vi får lov til å ha dem. Jeg tror ikke det er spesielt sunt, og jeg tror det har veldig negative konsekvenser på sikt.

Før du sier jeg putter ord i munne på deg så var altså dette bare en utgreiing av mine meninger, ikke nødvendigvis et motsvar til dine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...