Gå til innhold
Hundesonen.no

Trusler


brølet82
 Share

Recommended Posts

Trur vi har såpass forskjellig syn på hundehold på akkurat dette at det ikke er så mye mer å diskutere. Jeg synes ikke hunder skal hoppe på fremmede mennesker og utagere mot de, folk kan tross alt være redde, og jeg synes det er rett og slett slemt og utsette redde folk for hunder man ikke har kontroll på.

Men så er jeg ikke i konflikt med naboer og folk til stadig heller da. Sånn annet enn naboen borti veien som ikke har kontroll på sin hund, som er søplesur for jeg ba han ta den i bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Derfor mener jeg at TS bør stikke og ta en prat med mannen uten hund. Da har hun iallfall prøvd. Selvsagt skal vi det. Vi skal gjøre så godt vi kan. Men om det skjer en glipp så trenger man ikke

Det var da ingen trussel, men en advarsel? Alle med hodet skrudd på rett plass skjønner at man er forsiktig i skogen under elgjakten, nettopp for ikke å bli tatt feil av! Sent from my iPad using Tap

Hm. Som en som har tatt over en ti måneder gammel unghund uten noen manerer men med nok drifter til tolv hunder, så var jeg tydeligvis noget naiv som hadde inntrykk av at folk rundt hadde forståelse f

Trur vi har såpass forskjellig syn på hundehold på akkurat dette at det ikke er så mye mer å diskutere. Jeg synes ikke hunder skal hoppe på fremmede mennesker og utagere mot de, folk kan tross alt være redde, og jeg synes det er rett og slett slemt og utsette redde folk for hunder man ikke har kontroll på.

Huh? Er det virkelig dette du tror jeg mener? Nei, da har du rett i at det ikke er særlig mer å diskutere. Men jeg tror du kan lese gjennom det jeg har skrevet en gang til, så ser du at dette ikke er noe i nærheten av det jeg har sagt.

Men så er jeg ikke i konflikt med naboer og folk til stadig heller da.

Eeh, nei. Fint! Det er ikke jeg heller. Det er de færreste faktisk.

Gudene vet at jeg tar mye hensyn i mitt hundehold, men jeg tar ikke mot dritt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg synes hunder og hundeeiere får mindre og mindre plass her i landet jeg. Flere og flere restriksjoner Og med hundeeiere selv som vår verste fiende så står vi jammen med lua i hånda og tar i mot alt som blir servert oss, for vi tar jo så innmari lite hensyn hele tiden. (Ironisk nok peker vi på en ubestemmelig "de" alltid, bare for å gjøre det enda mindre konkret) Det er ikke bare de "dårlige" hundeeierne som skaper disse holdningene, det er vi like rå på vi "flinke".

Jeg tror at når vi fronter hele den der "hunder skal være usynlige og aldri plage noen ever og ever inn i evigheten", så lager vi ris til egen bak. I stedet for å forsøke å skape en litt mer laidback stemning hvor det er plass til både hunder og mennesker og at det ikke er verdens undergang om hunder knabber ei pølse fra engangsgrillen, eller hopper opp på ei dame i kåpe. Eller skremmer en mann med å bjeffe.

Jeg liker kommunikasjon jeg. Jeg tror man får formidlet mye via kommunikasjon. Men da må man også tørre å prate sammen, ikke bare stå på hver sin side og veive med pekefingre.

Jeg kjenner at jeg er skikkelig uenig med deg, Mari. Nå som snøen går, er det så selv en hunde-entusiast kan bli hundehater, med all bæsj og drit som smelter frem. Hundeeiere generelt er ikke spesielt hensynsfulle, ref denne tråden, der hovedproblemet er en hund der eier ikke har kontroll, hvor svarene allikevel er "ja, men han burde ikke komme med trusler".

Ja, greit nok at bikkja di hopper på andre folks penklær, men de trenger ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at bikkja står og bjeffer og piper hele dagen, men naboen trenger ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at vi lufta bikkja vår i barnehagen, så alt som er av lekeplass er nedpissa, men de trenger jo ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at bikkja mi snappa pølsa ut av hånda på ungen din, men du trenger ikke å bli forbanna for det?

Hundeeiere er hundeeieres verste fiende, fordi vi fremfor å si "ja, jeg skjønner at du er sint", kommer med dølle unnskyldninger til hvorfor bikkja driter og pisser overalt, hvorfor den hopper på fremmede, hvorfor den blir lufta på lekeplasser, hvorfor den jager ei katte, hvorfor den spiser opp naboens papillon. "Den er ung", "jeg har nettopp fått den", "den må jo få løpe litt løs", "den ville bare leke". Hvorfor ikke bare si "sorry, jeg mista kontrollen, jeg lover at jeg skal gjøre mitt aller beste for at det ikke skal skje igjen" - og faktisk gjøre sitt aller beste for at sånt ikke skjer igjen.

Igjen. Har man ikke kontroll via lydighet, så skaffer man seg utstyr som gir deg kontroll. Samme hvor gammel bikkja er, samme hvor lenge du har hatt den. Og du sier unnskyld, selv om bikkja bare mente å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man bli forbanna! Lord knows jeg har vært forbanna på mange idioteiere gjennom årene. Det jeg mener er at man kan oppføre seg som folk. Og forsøke å prate med forlk når det er noe som frustrerer dem.

Jeg skjønner at jeg må ha ordlagt meg utrolig klumsete om folk sitter igjen med inntrykket av at jeg synes det er helt ok med hunder som hopper, bjeffer, skremmer, pisser, spiser artsfrender/katter/unger, evt putt inn det som passer av plagsomme ting. Det gjør jeg altså ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man bli forbanna! Lord knows jeg har vært forbanna på mange idioteiere gjennom årene. Det jeg mener er at man kan oppføre seg som folk. Og forsøke å prate med forlk når det er noe som frustrerer dem.

Jeg skjønner at jeg må ha ordlagt meg utrolig klumsete om folk sitter igjen med inntrykket av at jeg synes det er helt ok med hunder som hopper, bjeffer, skremmer, pisser, spiser artsfrender/katter/unger, evt putt inn det som passer av plagsomme ting. Det gjør jeg altså ikke.

Nei, det var ikke det som var greia. Du skreiv noe om at vi hundeeiere var våre verste fiender, fordi vi står med lua i hånda og finner oss i at det blir flere og flere restriksjoner. Jeg er uenig i det. Stort sett så har hundefolk gjort seg fortjent til de restriksjonene vi har fått. Fordi vi lar bikkjene våre holde på som de gjør, og blir fornærma om noen påpeker at de ikke er spesielt veloppdragne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke det som var greia. Du skreiv noe om at vi hundeeiere var våre verste fiender, fordi vi står med lua i hånda og finner oss i at det blir flere og flere restriksjoner. Jeg er uenig i det. Stort sett så har hundefolk gjort seg fortjent til de restriksjonene vi har fått. Fordi vi lar bikkjene våre holde på som de gjør, og blir fornærma om noen påpeker at de ikke er spesielt veloppdragne.

Ja, ok, da skjønner jeg mer.

Vi er kanskje uenige da ja. For jeg mener ikke at hverken hunder eller hundeeiere fortjener helårsbåndtvanger, antallsrestriksjoner, raseforbud, busseksklusjoner, etc etc etc, jeg synes ikke det er fortjent og jeg mener at det er særs lite konstruktivt da det fører til helt urealistiske forventinger. De som driter i alle andre, de er fåtallet, det tør jeg påstå.

Og om man skal si at vi fortjener restriksjonene, så man veie fordelene med et utbredt hundehold opp mot ulempene, ellers blir regnestykket feil. Vi koster muligens litt vi hundeiere, men vi betaler tilbake i bøtter og spann. For jepp, det finnes en og annen uoppdragen bikkje, og når snøen smelter er det gross som bare det. Men et utbredt hundehold i Norge har uendelige fordeler, helt fra individnivå til samfunnsnivå og også samfunnsøkonomisk. Potensialet er enormt tør jeg påstå. Og da synes jeg vi, som land, bør åpne armene og ønske hundene velkommen jeg, ikke stue dem bort i et hjørne hvor de aldri skal synes.

Det siste tror jeg er spesielt destruktivt. Om forventingen skal være at hunder aldri skal plage noen med sitt nærvær, og hundeiere skal nærmest være takknemlige for at vi får lov til å ha dem. Jeg tror ikke det er spesielt sunt, og jeg tror det har veldig negative konsekvenser på sikt.

Før du sier jeg putter ord i munne på deg så var altså dette bare en utgreiing av mine meninger, ikke nødvendigvis et motsvar til dine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...