Gå til innhold
Hundesonen.no

Trusler


brølet82
 Share

Recommended Posts

Trur vi har såpass forskjellig syn på hundehold på akkurat dette at det ikke er så mye mer å diskutere. Jeg synes ikke hunder skal hoppe på fremmede mennesker og utagere mot de, folk kan tross alt være redde, og jeg synes det er rett og slett slemt og utsette redde folk for hunder man ikke har kontroll på.

Men så er jeg ikke i konflikt med naboer og folk til stadig heller da. Sånn annet enn naboen borti veien som ikke har kontroll på sin hund, som er søplesur for jeg ba han ta den i bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Derfor mener jeg at TS bør stikke og ta en prat med mannen uten hund. Da har hun iallfall prøvd. Selvsagt skal vi det. Vi skal gjøre så godt vi kan. Men om det skjer en glipp så trenger man ikke

Det var da ingen trussel, men en advarsel? Alle med hodet skrudd på rett plass skjønner at man er forsiktig i skogen under elgjakten, nettopp for ikke å bli tatt feil av! Sent from my iPad using Tap

Hm. Som en som har tatt over en ti måneder gammel unghund uten noen manerer men med nok drifter til tolv hunder, så var jeg tydeligvis noget naiv som hadde inntrykk av at folk rundt hadde forståelse f

Trur vi har såpass forskjellig syn på hundehold på akkurat dette at det ikke er så mye mer å diskutere. Jeg synes ikke hunder skal hoppe på fremmede mennesker og utagere mot de, folk kan tross alt være redde, og jeg synes det er rett og slett slemt og utsette redde folk for hunder man ikke har kontroll på.

Huh? Er det virkelig dette du tror jeg mener? Nei, da har du rett i at det ikke er særlig mer å diskutere. Men jeg tror du kan lese gjennom det jeg har skrevet en gang til, så ser du at dette ikke er noe i nærheten av det jeg har sagt.

Men så er jeg ikke i konflikt med naboer og folk til stadig heller da.

Eeh, nei. Fint! Det er ikke jeg heller. Det er de færreste faktisk.

Gudene vet at jeg tar mye hensyn i mitt hundehold, men jeg tar ikke mot dritt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg synes hunder og hundeeiere får mindre og mindre plass her i landet jeg. Flere og flere restriksjoner Og med hundeeiere selv som vår verste fiende så står vi jammen med lua i hånda og tar i mot alt som blir servert oss, for vi tar jo så innmari lite hensyn hele tiden. (Ironisk nok peker vi på en ubestemmelig "de" alltid, bare for å gjøre det enda mindre konkret) Det er ikke bare de "dårlige" hundeeierne som skaper disse holdningene, det er vi like rå på vi "flinke".

Jeg tror at når vi fronter hele den der "hunder skal være usynlige og aldri plage noen ever og ever inn i evigheten", så lager vi ris til egen bak. I stedet for å forsøke å skape en litt mer laidback stemning hvor det er plass til både hunder og mennesker og at det ikke er verdens undergang om hunder knabber ei pølse fra engangsgrillen, eller hopper opp på ei dame i kåpe. Eller skremmer en mann med å bjeffe.

Jeg liker kommunikasjon jeg. Jeg tror man får formidlet mye via kommunikasjon. Men da må man også tørre å prate sammen, ikke bare stå på hver sin side og veive med pekefingre.

Jeg kjenner at jeg er skikkelig uenig med deg, Mari. Nå som snøen går, er det så selv en hunde-entusiast kan bli hundehater, med all bæsj og drit som smelter frem. Hundeeiere generelt er ikke spesielt hensynsfulle, ref denne tråden, der hovedproblemet er en hund der eier ikke har kontroll, hvor svarene allikevel er "ja, men han burde ikke komme med trusler".

Ja, greit nok at bikkja di hopper på andre folks penklær, men de trenger ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at bikkja står og bjeffer og piper hele dagen, men naboen trenger ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at vi lufta bikkja vår i barnehagen, så alt som er av lekeplass er nedpissa, men de trenger jo ikke å bli forbanna for det? Ja, greit nok at bikkja mi snappa pølsa ut av hånda på ungen din, men du trenger ikke å bli forbanna for det?

Hundeeiere er hundeeieres verste fiende, fordi vi fremfor å si "ja, jeg skjønner at du er sint", kommer med dølle unnskyldninger til hvorfor bikkja driter og pisser overalt, hvorfor den hopper på fremmede, hvorfor den blir lufta på lekeplasser, hvorfor den jager ei katte, hvorfor den spiser opp naboens papillon. "Den er ung", "jeg har nettopp fått den", "den må jo få løpe litt løs", "den ville bare leke". Hvorfor ikke bare si "sorry, jeg mista kontrollen, jeg lover at jeg skal gjøre mitt aller beste for at det ikke skal skje igjen" - og faktisk gjøre sitt aller beste for at sånt ikke skjer igjen.

Igjen. Har man ikke kontroll via lydighet, så skaffer man seg utstyr som gir deg kontroll. Samme hvor gammel bikkja er, samme hvor lenge du har hatt den. Og du sier unnskyld, selv om bikkja bare mente å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man bli forbanna! Lord knows jeg har vært forbanna på mange idioteiere gjennom årene. Det jeg mener er at man kan oppføre seg som folk. Og forsøke å prate med forlk når det er noe som frustrerer dem.

Jeg skjønner at jeg må ha ordlagt meg utrolig klumsete om folk sitter igjen med inntrykket av at jeg synes det er helt ok med hunder som hopper, bjeffer, skremmer, pisser, spiser artsfrender/katter/unger, evt putt inn det som passer av plagsomme ting. Det gjør jeg altså ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man bli forbanna! Lord knows jeg har vært forbanna på mange idioteiere gjennom årene. Det jeg mener er at man kan oppføre seg som folk. Og forsøke å prate med forlk når det er noe som frustrerer dem.

Jeg skjønner at jeg må ha ordlagt meg utrolig klumsete om folk sitter igjen med inntrykket av at jeg synes det er helt ok med hunder som hopper, bjeffer, skremmer, pisser, spiser artsfrender/katter/unger, evt putt inn det som passer av plagsomme ting. Det gjør jeg altså ikke.

Nei, det var ikke det som var greia. Du skreiv noe om at vi hundeeiere var våre verste fiender, fordi vi står med lua i hånda og finner oss i at det blir flere og flere restriksjoner. Jeg er uenig i det. Stort sett så har hundefolk gjort seg fortjent til de restriksjonene vi har fått. Fordi vi lar bikkjene våre holde på som de gjør, og blir fornærma om noen påpeker at de ikke er spesielt veloppdragne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke det som var greia. Du skreiv noe om at vi hundeeiere var våre verste fiender, fordi vi står med lua i hånda og finner oss i at det blir flere og flere restriksjoner. Jeg er uenig i det. Stort sett så har hundefolk gjort seg fortjent til de restriksjonene vi har fått. Fordi vi lar bikkjene våre holde på som de gjør, og blir fornærma om noen påpeker at de ikke er spesielt veloppdragne.

Ja, ok, da skjønner jeg mer.

Vi er kanskje uenige da ja. For jeg mener ikke at hverken hunder eller hundeeiere fortjener helårsbåndtvanger, antallsrestriksjoner, raseforbud, busseksklusjoner, etc etc etc, jeg synes ikke det er fortjent og jeg mener at det er særs lite konstruktivt da det fører til helt urealistiske forventinger. De som driter i alle andre, de er fåtallet, det tør jeg påstå.

Og om man skal si at vi fortjener restriksjonene, så man veie fordelene med et utbredt hundehold opp mot ulempene, ellers blir regnestykket feil. Vi koster muligens litt vi hundeiere, men vi betaler tilbake i bøtter og spann. For jepp, det finnes en og annen uoppdragen bikkje, og når snøen smelter er det gross som bare det. Men et utbredt hundehold i Norge har uendelige fordeler, helt fra individnivå til samfunnsnivå og også samfunnsøkonomisk. Potensialet er enormt tør jeg påstå. Og da synes jeg vi, som land, bør åpne armene og ønske hundene velkommen jeg, ikke stue dem bort i et hjørne hvor de aldri skal synes.

Det siste tror jeg er spesielt destruktivt. Om forventingen skal være at hunder aldri skal plage noen med sitt nærvær, og hundeiere skal nærmest være takknemlige for at vi får lov til å ha dem. Jeg tror ikke det er spesielt sunt, og jeg tror det har veldig negative konsekvenser på sikt.

Før du sier jeg putter ord i munne på deg så var altså dette bare en utgreiing av mine meninger, ikke nødvendigvis et motsvar til dine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...