Gå til innhold
Hundesonen.no

Fødselsproblemer.


Stine
 Share

Recommended Posts

Jeg har lagt merke til at det er så mange tisper som har problematiske fødsler, små kull og dødfødte valper ikke bare innen min rase men i flere. Hva kommer det av? Jeg synes (bare synsing det her altså) at annenhver Staffetispe må til veterinæren å få fødselshjelp, det ender ofte opp med dødfødte valper og keisersnitt. Er det herpes som er ute å går? Hvis Tuva skal ha et kull til blir nok hun vaksinert, fødselen hennes gikk jo strålende, men det var kun 3 valper og 1 var død.

Eller er rasene såpass på god vei til et varmere sted at det er grunnen? Kommer vil til å ende opp med Engelsk Bulldog problemet med forhåndsbestilte keisersnitt?

Jeg har ikke noe dokumentasjon, bare det jeg ser på div forum, FB og prater med folk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evnen til å føde godt og naturlig, samt kullstørrelse er veldig genetisk, og avler man på de som er dårlige på slikt, vel.... I tillegg kan det komme av innavlsproblematikk på toppen av kransekaka liksom. Folk sjekker som regel for kort bakover for å finne den reelle innavls% ......

Før en liten statestikk for deg selv, er de med problemer i slekt?

I tillegg kommer jo problemer fordi tispa ikke er i god nok kondisjon rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herpes har blitt et problem som fler og fler har fått øynene opp for.
Mye av "symptomene" kan være dødfødte valper, tomme tisper eller valper som "svinner hen" de første par ukene etter fødsel.
Jeg herpesvaksinerer konsekvent tispene mine når de skal ha valper, "just in case".

Jeg har hatt ett keisersnitt, men der var det mange andre omstendigheter som tilsa at det "måtte" bli sånn. (Førstegangsfødende tispe, som var blitt inseminert med veldig lite og fersk sperma, veldig sent i løpetiden. Og det ende med tre smellfeite griser som ikke rikket seg.) Det som skal bli spennende nå, er om hun føder normalt denne gangen. Hun har blitt paret på optimalt tidspunkt og 3 gode naturlige paringer. Om ikke det går som normalt denne gangen, blir det ikke fler kull på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herpes har blitt et problem som fler og fler har fått øynene opp for.

Men herpes kan man vel teste for, så da er det jo bare å kreve ny attest av hannen om teste egen tispe før avl? Greitt nok, det finnes vaksine, men man blir jo ikke kvitt problemet, man bare demper symptomene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt som ikkeeksistrende innen min rase, jeg hører ihvertfall sjeldent om det :) Vet av 2 som har tatt keisersnitt, begge endte med en valp hver. Ihvertfall den ene har hatt normalstore og friske kull etterpå, og den andre hadde et normalstort og friskt kull først.

I kullet til min kom det tre levende og en død, men oppdretter tror de bommet på dagen (parret for tidlig), nå sist traff de riktig dag, og de fikk et større kull enn gjennomsnittet på rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herpes kan man vel teste for, så da er det jo bare å kreve ny attest av hannen om teste egen tispe før avl? Greitt nok, det finnes vaksine, men man blir jo ikke kvitt problemet, man bare demper symptomene.

Så vidt jeg forstår, kan man kun teste hunden når den har utbrudd, og stort sett så er utbruddene mer eller mindre symptomfrie. De trenger heller ikke nødvendigvis bli smittet av den aktuelle hannen, da herpes ikke smitter kun ved paring. Jeg vaksinerer mine tisper selv om jeg ikke tror at de har noe, men jeg gjør det fordi jeg ønsker å beskytte valpene når de kommer til verden.

Om tispen er vaksinert, så dekker denne valpene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en artikkel om forekomst av keisersnitt på en del raser: http://www.bakalo.com/C-Section-rates-purebreed-dogs.pdf

Har ikke lest hele artikkelen, men en del tall må tas med en klype salt pga. antall hunder tallene er basert på.

Hvis det er slik at fødselsvansker forekommer oftere på staffordshire bull terrier enn hos de fleste andre raser, så kan det jo være flere årsaker til det, men man kan jo lure på om f.eks. hodefasong og størrelse kan ha noe å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg forstår, kan man kun teste hunden når den har utbrudd, og stort sett så er utbruddene mer eller mindre symptomfrie. De trenger heller ikke nødvendigvis bli smittet av den aktuelle hannen, da herpes ikke smitter kun ved paring. Jeg vaksinerer mine tisper selv om jeg ikke tror at de har noe, men jeg gjør det fordi jeg ønsker å beskytte valpene når de kommer til verden.

Om tispen er vaksinert, så dekker denne valpene også.

Så hunder har ikke herpesantistoffer i blodet?

Og er de smittfarlige hele tiden, og ikke kun når de har utbrudd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en artikkel om forekomst av keisersnitt på en del raser: http://www.bakalo.com/C-Section-rates-purebreed-dogs.pdf

Har ikke lest hele artikkelen, men en del tall må tas med en klype salt pga. antall hunder tallene er basert på.

Hvis det er slik at fødselsvansker forekommer oftere på staffordshire bull terrier enn hos de fleste andre raser, så kan det jo være flere årsaker til det, men man kan jo lure på om f.eks. hodefasong og størrelse kan ha noe å si?

Jøss, trodde virkelig ikke keisersnitt var så "vanlig". Tror ikke hodefassongen har så mye å si, det som kan ha noe å si er fronten på valpene? På engelsk Bulldog mener jeg "unnskyldninga" er at fronten er så stor og bekkenet så smalt. Det er jo ikke så stor forskjell på foran og bak på en Staff, selv om de er hakket bredere foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hunder har ikke herpesantistoffer i blodet?

Og er de smittfarlige hele tiden, og ikke kun når de har utbrudd?

"Typiskt för herpesvirus är att viruset, när det akuta stadiet är passerat, finns kvar vilande i kroppen (så kallad latent infektion) och att det kan reaktiveras igen vid tillstånd av stress (som till exempel dräktighet), kortisonbehandling eller sjukdom som sätter ner immunförsvaret. Vid reaktiveringen utsöndras virus på nytt, under en tid, från till exempel nässlemhinna eller vagina."

og

"Reaktivering eller inficering under løbetiden eller i drægtighedstiden kan medføre infektion i uterus med medfølgende resorption af fostre, abort eller dødfødte hvalpe. Resorptionen og aborten kan være delvis eller komplet. Lokal placenta infektion kan medføre fødsel af små præmature hvalpe. Nogle af de tæver, der mister hele kuld efter en primær infektion er i stand til at udvikle tilstrækkelig immunitet til at beskytte kommende kuld, andre fortsætter med at udvise fertilitetsproblemer.

Overlevende hvalpe fra inficerede tæver med tilstrækkelig beskyttende antistof titre udvikler måske ikke kliniske tegn, men kan så være latente smittebærere."

Det er altså et hvilende virus som kan blusse opp og gi utbrudd ved stress (typ løpetid, fødsel, sykdom, reise, livsomstillinger m.m.)

Det kan smitte hunder som ikke har hatt herpes. Ikke alle hunder har vært smittet, så ikke alle hunder har antistoffer. Og jeg personlig, vil helst unngå at mine hunder får slike problemer ifm. drektighet og derfor vaksinerer jeg tispene mine når de skal ha valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ett keisersnitt, men der var det mange andre omstendigheter som tilsa at det "måtte" bli sånn. (Førstegangsfødende tispe, som var blitt inseminert med veldig lite og fersk sperma, veldig sent i løpetiden. Og det ende med tre smellfeite griser som ikke rikket seg.) Det som skal bli spennende nå, er om hun føder normalt denne gangen. Hun har blitt paret på optimalt tidspunkt og 3 gode naturlige paringer. Om ikke det går som normalt denne gangen, blir det ikke fler kull på henne.

I kullet til min kom det tre levende og en død, men oppdretter tror de bommet på dagen (parret for tidlig), nå sist traff de riktig dag, og de fikk et større kull enn gjennomsnittet på rasen :)

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan parringstidspunkt og sædmengder- og kvalitet kan forårsake problemer i forbindelse med fødsel? I mitt hode høres det logisk ut at det ikke blir noen befruktning i det hele tatt (evt befruktning, men fostrene utvikler seg ikke riktig og dør veldig tidlig) hvis forholdene under parring ikke er optimale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er altså et hvilende virus som kan blusse opp og gi utbrudd ved stress (typ løpetid, fødsel, sykdom, reise, livsomstillinger m.m.)

Det kan smitte hunder som ikke har hatt herpes. Ikke alle hunder har vært smittet, så ikke alle hunder har antistoffer. Og jeg personlig, vil helst unngå at mine hunder får slike problemer ifm. drektighet og derfor vaksinerer jeg tispene mine når de skal ha valper.

Alt det der vet jeg (ifh til menneske) derfor kurte jeg på om det var anderledes for hund, iom at man bare kunne teste ved utbrudd (noe som IKKE er tilfelle med menneske) og om de konstant smitter (noe det ikke er tilfelle med menneske): For om hunder smitter konstant, må man jo sette vaksine inn i vaksinasjonsprogrammet for at dette ikke skal bli en "epidemi". Men om de kun smitter ved utbrudd er problemet nesten løst ved å teste avlshunder, og gi aktivitetsforbud til smittede hunder. Da unngår man iallefall massesmitting ved uts og konk, samt at man kun trenger å vaksinere de som skal avles med den smittede og den smittedes felleshunder i husholdninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det der vet jeg (ifh til menneske) derfor kurte jeg på om det var anderledes for hund, iom at man bare kunne teste ved utbrudd (noe som IKKE er tilfelle med menneske) og om de konstant smitter (noe det ikke er tilfelle med menneske): For om hunder smitter konstant, må man jo sette vaksine inn i vaksinasjonsprogrammet for at dette ikke skal bli en "epidemi". Men om de kun smitter ved utbrudd er problemet nesten løst ved å teste avlshunder, og gi aktivitetsforbud til smittede hunder. Da unngår man iallefall massesmitting ved uts og konk, samt at man kun trenger å vaksinere de som skal avles med den smittede og den smittedes felleshunder i husholdninga.

Hunder smitter kun ved utbrudd, så vidt jeg har forstått. Men som sagt, så er det vanskelig å påvise med mindre de har utbrudd (slik jeg har forstått det). Jeg unngår forhåpentligvis at mine valper blir smittebærere ved å vaksinere tispene mine før valpene blir født (dersom det skulle vise seg at mine tisper er smittet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder smitter kun ved utbrudd, så vidt jeg har forstått. Men som sagt, så er det vanskelig å påvise med mindre de har utbrudd (slik jeg har forstått det). Jeg unngår forhåpentligvis at mine valper blir smittebærere ved å vaksinere tispene mine før valpene blir født (dersom det skulle vise seg at mine tisper er smittet).

Men tispene din er jo da "konstante" smittebærere selv om valpene ikke blir det... Er det noe bedre, bortsett fra at antallet smittebærere er noe færre? Det å kun vaskinere tisper før drektighet hjelper ikke hundepopulasjonen i det hele tatt, kun det aktuelle kullet. Valpen du beholder kan jo bli smitta av mora ved en senere anledning, feks, og igjen smitte andre.

Jeg ser den at det er vanskelig å påvise herpes med øyet uten utbrudd, men en smittet person har antistoffer i blodet og kan testes, jeg regnet med at det var det samme på hund, men muligens ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tispene din er jo da "konstante" smittebærere selv om valpene ikke blir det... Er det noe bedre, bortsett fra at antallet smittebærere er noe færre? Det å kun vaskinere tisper før drektighet hjelper ikke hundepopulasjonen i det hele tatt, kun det aktuelle kullet. Valpen du beholder kan jo bli smitta av mora ved en senere anledning, feks, og igjen smitte andre.

Jeg ser den at det er vanskelig å påvise herpes med øyet uten utbrudd, men en smittet person har antistoffer i blodet og kan testes, jeg regnet med at det var det samme på hund, men muligens ikke?

Herpesviruset gir stort sett kun komplikasjoner ifm fertilitet, drektighet og valpedød, ellers hadde det vel vært en del av den vanlige grunnvaksinen? Så i bunn og grunn skulle det da i såfall bli "påbudt" å herpesvaksinere alle avlshunder ifm paring/drektighet. Det er jo også hunder som ikke går i avl som er herpessmittet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...