Gå til innhold
Hundesonen.no

Renraset eller ikke?


Acila
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer fælt på om veterinæren kan ta DNA prøve av hunden og finne ut om den er renraset eller ikke? Jeg har ei tispe som jeg trur kun er finsk lapphund men han jeg kjøpte henne hos hadde ikke tavle på foreldrene, og sa hun var finsk og svensk. Men jeg ser bare den finske lapphunden og ikke den svenske, så om mulighet for å finne det ut vil jeg gjerne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er mulig å skille på raser genetisk, men jeg vet ikke hvor nøyaktig det er for flergenerasjonsblandinger og/eller av mange raser eller skille mellom nært beslektede raser (eller hvor gode disse testene er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe godt bilde av henne?

Jeg vet ikke sikkert, men troor det kan bli vanskelig. Svensk og finsk er veldig tett beslektet, så DNA-test kan bli unøyaktig pga dette, de ble ikke adskilt som to raser før på 60-tallet. Det finnes eksempelvis helsvarte FL som selv SL-oppdrettere tror er SL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe godt bilde av henne? Jeg vet ikke sikkert, men troor det kan bli vanskelig. Svensk og finsk er veldig tett beslektet, så DNA-test kan bli unøyaktig pga dette, de ble ikke adskilt som to raser før på 60-tallet. Det finnes eksempelvis helsvarte FL som selv SL-oppdrettere tror er SL.
Det er henne som er på profil bilde mitt :) stusser litt på ang det med farger også, for svensk er helt svart å av og til litt hvit under haken/på halsen. Men hun har alle merkene som en finsk hund har, og det svarte DNA'et er ganske sterkt og skulle jo egentlig tatt overhånd på fargen :) du må bare tenke deg brun/bers farge der hun er grå på bildet :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er mulig å skille på raser genetisk, men jeg vet ikke hvor nøyaktig det er for flergenerasjonsblandinger og/eller av mange raser eller skille mellom nært beslektede raser (eller hvor gode disse testene er).
Kan man få gjort dette hos en vanlig veterinær eller må man på et litt mere hig teck veterinærsenter/klinikk?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er henne som er på profil bilde mitt :) stusser litt på ang det med farger også, for svensk er helt svart å av og til litt hvit under haken/på halsen. Men hun har alle merkene som en finsk hund har, og det svarte DNA'et er ganske sterkt og skulle jo egentlig tatt overhånd på fargen :) du må bare tenke deg brun/bers farge der hun er grå på bildet :)

Neida, hadde det vært sånn at svart tok over alt ville alle hunder vært svarte tilslutt :) Men poenget mitt er bare at det ville nok vært vanskelig å få vite noe som helst sikkert når rasene er såpass beslektet som de er. Og dessverre ville det nok ikke hatt noe å si heller, du ville ikke kunne fått papirer på henne i ettertid, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vetgen driver med lignende tester, men de kan du like gjerne bestille hjem og sende i retur. Dog som det blir bemerket her vil hunden fortsatt være en blanding, så med mindre du er villig til å betale en del for å selv få vite ser jeg ikke helt poenget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...