Gå til innhold
Hundesonen.no

kresen eller matgla hund?


~Marlene~

har du en kresen hund?  

48 stemmer

  1. 1.

    • nope ikke i det hele tatt!
      19
    • ja til de grader
      18
    • er ikke sikker hva jeg skal svare
      11


Recommended Posts

Skrevet

Kresen..Hjemme hos eierene sine har han faktisk maten stående fremme hele tiden, ellers syntes de ikke han spiser noe..

Fordi han er så kresen, holder det ikke med tørre frolic, eller kjøpe leverbiter, nei jeg må ha med meg klin på trening som kattemat og vom og hundemat, for det er det eneste han gjør "alt" for..

Skrevet

Kira er EKSTREMT matglad. Til tider ganske irriterende. Hun spiser absolutt alt av mat, og kan selvfølgelig finne på å spise mye som også er ikke-spiselig. Så jeg må nok passe godt på hva hun får i seg...

Skrevet

Molly spiser absolutt alt... Hva som helst, når som helst, hvor mye som helst...

Jakten på noe spiselig er en aktivitet som stort sett pågår i hvert våkent sekund :(

Det negative er alt maset, og at vi bare har blitt nødt til å sette bort all mat utenfor rekkevidde når vi går ut av rommet.

Det positive er selvsagt at hun er lett å belønne i trening :P

Skrevet

Hos oss er det litt for enhver smak:

Jeg har èn som er anoretiker (malamutemixen) og en som er et matvrak dø lux (retrievermix såklart). Sistemann på 9 måneder er vel den som er normal :wink:

Skrevet

Kresen.

Har nå begynt på nytt for, Spesific, men ikke tale om at han skulle spise det. Bare så på maten og tuslet videre.

Skrevet

Robin er kresen han, før så måtte vi blande inn frysetørket lever.. Men nå spiser han mat uten at vi må blande inn noen ting i maten hans. Jeg er litt stolt av han da. Det må jeg si

Skrevet
Kresen.

Har nå begynt på nytt for, Spesific, men ikke tale om at han skulle spise det. Bare så på maten og tuslet videre.

*fnise* jeg vil ha en sånn en, eller egentlig ikke, men du forteller så levende at jeg syns jeg ser det, hehe...

Lille pom hos oss er litt både og, stjeler helst vipsen sin mat, da er det liksom greit å spise. Gir man snacks bør man helst passe fingrene (joda, hun kan faktisk sprette ganske mye høyere enn man tror)

Vipsen hadde en laaang periode som hobbyanorektiker og stankelbein men har kommet seg veldig, dog pølser og sånt, det vil man ikke ha.

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

Definitivt kresen :(

Han vil ikke ha noe fra andre...Ofte så spytter han ut maten også.. :S =P

JaJa...

Skrevet

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare jeg! Sofus dør ikke akkurat foran matskålen. Men det eneste fôret han spiser (til nøds og innimellom alt annet) er det fra Olivers. Det var litt mer "giv" over spisingen tidligere, men nå støvsuger han heller kjøkkengulvet og ser på meg med "sad sam" øyne før han dytter nesen ned i tørrfôret sitt, hihi... :oops:

Men når det gjelder det meste annet, som IKKE er i skålen hans, så går det ned!!! I en skikkelig fart også, dette er jo fordi han da ikke har fått tillatelse til det, og da må det jo ned, FORT

:D

Hadde en skikkelig "krise" på snope fronten på nyttårsaftenen. Det var ingenting jeg kunne komme på som jeg VISSTE med sikkerhet at han kunne tygge på leeeeenge (ville spore ham av alle smellene skal vite....). Men endte opp med tørrfisk (til min mors "glede", huff som det stinker....) og oksepenis... Den første tørrfisk biten var konge og gikk ned i full fart. Andre biten han fikk, tok han med seg, slapp ned og gikk og la seg i sofaen. Oksepenisen (får vi lov å skrive "penis" her inne, hihi) nøøøøøt han senere på kvelden. MEN, det betyr ikke at han kommer til å ha sansen for det neste gang jeg tilbyr det til ham.

Så herregud, jeg mener at dyret er en smule kresen.... Griseører og hale og alt det der, det er veldig lite poppers for å si det mildt. Ingen øyeblikkelig langvarig kjærlighet fra Sofus sin side. Så hva tilbyr man han da? Må jeg få tak i noe ferskt noe fra slakteren???

Noen som har noen råd??

:P

Skrevet

*fnise* jeg vil ha en sånn en, eller egentlig ikke, men du forteller så levende at jeg syns jeg ser det, hehe...

Men det er sånn det var. Hehe.

Jeg satt ned matskålen på gulvet, han tuslet bort for å se hva det var.

Tenkte seg om, også bare gikk han igjen.

Samtidig som han var skikkelig fornærmet.

Han er og forblir merkelig. :roll: Hehe

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

Men det er sånn det var. Hehe.

Jeg satt ned matskålen på gulvet, han tuslet bort for å se hva det var.

Tenkte seg om, også bare gikk han igjen.

Samtidig som han var skikkelig fornærmet.

Han er og forblir merkelig. :roll: Hehe

HeHe...Syns jeg ser det :D

Men Diego er DEN godklumpen :P *LystPå*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...