Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte fra enebolig til leilighet - hvordan hindre varsling?


marjea
 Share

Recommended Posts

Forhåpentligvis kommer det ei voksen tollertispe hit på mandag, - som skal bo her dersom alt går etter planen ( :ahappy:).

Hun er vant til å bo i enebolig, og er vant til å være løs i huset. Hun er vant til å være alene hjemme, og er rolig. Gata de bor i er trafikkert, og hun har pleid å bjeffe på forbipasserende når hun er i hagen (eieren mener at dette skal være forholdsvis lett å trene bort, men de har ikke prioritert det). Når hun er inne bryr hun seg ikke om forbipasserende, men hun varsler når det kommer noen i gården, og selvfølgelig når det ringer på. Da er det et, eller kanskje par-tre bjeff og så er det greit.

Så skal jeg komme til poenget; hvordan unngå at hun bjeffer på "alt og alle" når hun er her i leiligheten? Jeg bor i 2. etasje, det er totalt 11 leiligheter her - og 8 av dem må passere døra mi. Jeg er ikke så bekymret for trafikken utenfor blokka iom. at hun ikke har vist tegn til å bry seg om det i huset, men det er "trafikken" i oppgangen jeg er spent på. Hvordan angripe dette best mulig fra første stund?
Altså, jeg skjønner at jeg må vise henne at det ikke er lov, men jeg vil vel helst ha noen tips til hvordan. Hvis det ikke holder å si nei, hva da? Hvis det ikke hjelper å be henne legge seg, hva da? Hvis det ikke hjelper å .., hva da?

Hele den eventuelle omplasseringen avhenger av at hun klarer å tilpasse seg leilighetslivet, og jeg vil så gjerne at det skal funke. Kanskje er denne tråden helt overflødig fordi det går greit fra første dagen, men det er bedre å være føre var.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De venner seg utrolig fort til det! Vi flytta fra småbruk hvor det omtrent aldri var folk og de varslet alltid når det kom noen, til blokkleilighet. Litt boffing første to tre dagene, før de forsto at folk ikke skulle til oss. Får håpe det går like lett med din!

Lykke til med den nye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også overgangen gikk overraskende bra. Vi bodde i enebolig på enden av et nabolag før, så det kom nesten aldri folk eller biler dit, dermed bjeffet Blondie alltid når det kom noen. Så flyttet jeg i leilighet i en blokk med 6 andre leiligheter, det er flere blokker på begge sidene av oss, og her kom det folk hele dagen. Hun skjønte fort at hun ikke kunne bjeffe på alt og alle, og hun er faktisk mye mer stille her i leiligheten enn i huset til mamma :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...