Flytte fra enebolig til leilighet - hvordan hindre varsling?

[marjea]

Forhåpentligvis kommer det ei voksen tollertispe hit på mandag, - som skal bo her dersom alt går etter planen ( ).

Hun er vant til å bo i enebolig, og er vant til å være løs i huset. Hun er vant til å være alene hjemme, og er rolig. Gata de bor i er trafikkert, og hun har pleid å bjeffe på forbipasserende når hun er i hagen (eieren mener at dette skal være forholdsvis lett å trene bort, men de har ikke prioritert det). Når hun er inne bryr hun seg ikke om forbipasserende, men hun varsler når det kommer noen i gården, og selvfølgelig når det ringer på. Da er det et, eller kanskje par-tre bjeff og så er det greit.

Så skal jeg komme til poenget; hvordan unngå at hun bjeffer på "alt og alle" når hun er her i leiligheten? Jeg bor i 2. etasje, det er totalt 11 leiligheter her - og 8 av dem må passere døra mi. Jeg er ikke så bekymret for trafikken utenfor blokka iom. at hun ikke har vist tegn til å bry seg om det i huset, men det er "trafikken" i oppgangen jeg er spent på. Hvordan angripe dette best mulig fra første stund?
Altså, jeg skjønner at jeg må vise henne at det ikke er lov, men jeg vil vel helst ha noen tips til hvordan. Hvis det ikke holder å si nei, hva da? Hvis det ikke hjelper å be henne legge seg, hva da? Hvis det ikke hjelper å .., hva da?

Hele den eventuelle omplasseringen avhenger av at hun klarer å tilpasse seg leilighetslivet, og jeg vil så gjerne at det skal funke. Kanskje er denne tråden helt overflødig fordi det går greit fra første dagen, men det er bedre å være føre var..

[Kaja]

De venner seg utrolig fort til det! Vi flytta fra småbruk hvor det omtrent aldri var folk og de varslet alltid når det kom noen, til blokkleilighet. Litt boffing første to tre dagene, før de forsto at folk ikke skulle til oss. Får håpe det går like lett med din!

Lykke til med den nye!

[marjea]

Takk for det!

Det blir jo et totalt miljøskifte for hunden, ny eier og nytt sted, så forhåpentligvis skjønner hun tegninga fort

[MegaMarie]

Jeg syns også overgangen gikk overraskende bra. Vi bodde i enebolig på enden av et nabolag før, så det kom nesten aldri folk eller biler dit, dermed bjeffet Blondie alltid når det kom noen. Så flyttet jeg i leilighet i en blokk med 6 andre leiligheter, det er flere blokker på begge sidene av oss, og her kom det folk hele dagen. Hun skjønte fort at hun ikke kunne bjeffe på alt og alle, og hun er faktisk mye mer stille her i leiligheten enn i huset til mamma