Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo - N DK UCH NORD VCH Næssgården`s Always Action Ahead


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Valpebesøk i dag! Datteren til min samboer har 4 valper og de fikk Amigo treffe for aller første gang i dag. Han har aldri møtt en så liten valp før, og jeg var veldig spent på oppførselen hans. Vanligvis er jo han helt propell ikke sant banana!

Men det var så rart å se - det var akkurat som å skru av en bryter - han ble heeeelt rolig og gikk ned på valpenes plan og bar snuste snuste snuste.... han var kjempeinteressert og valpene digget ham! Etterhvert som valpene ble trøtte og la seg til å sove, så la han seg ved siden av korgen og passet på dem.. Det var skikkelig artig å se!

1valpebesok049.jpg

1valpebesok009.jpg

1valpebesok011.jpg

1valpebesok013.jpg

1valpebesok072.jpg

1valpebesok084.jpg

1valpebesok067.jpg

1valpebesok128.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  jaktlykke skrev:

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Streetmix ja de var jo sååå søte...likte så godt denne:

1valpebesok013.jpg

Typisk "Renatehund" :wub:

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  IW skrev:

Denne tråden er det lenge siden jeg har sett i.. Men jeg må si du har en UTROLIG kropp, Jaktlykke :P (ja det stemmer, jeg er ikke den som blir mest sjarmert av valper, hehe)

Skulle akuratt til å si det samme :P Selv om jeg blir sjarmert av valper...

Han er jo bare så utrolig nydelig den hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først:

Dette bildet av meg og Amigo var i Haugesunds Avis for litt siden - spredd utover en halv side :) - og du kan vel si det slik at halve sykehuset hvor jeg jobber har kommentert det :P:P Så jeg takker og bukker for at dere synes kroppen er bra! (Jeg er 41 år og kry av det) hihi!

  Renate A skrev:

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Kan godt fortelle litt om stabijen ja!

Det er bare èn oppdretter i Norge og jeg er strålende fornøyd med opfølgingen fra svangerskap til i dag! Kunne ikke fått bedre folk enn det til oppdrettere faktisk - de gjorde en kjempejobb i forhold til sosialisering av valpene og de følger deg veldig godt opp etterpå med telefon, sms, mail osv. De har blitt våre personlige venner faktisk!

De planlegger forøvrig neste kull i 2007, og kriteriene for å komme i betraktning er at hunden skal brukes til det den er ment til - jakt og/eller ettersøk.

Som rase er stabijen en hund som trenger aktivisering. Spor er jo den aller best på, men både innen lydighet og agility egner den seg. De er veldig lettlærte - på godt og vondt - og kan være en utfordring i den forstand at de kan gå lett lei. Med det tenker jeg på repetisjonsøvelser osv - cluet må være at du som trener hunden varierer slik at hunden synes ting er interessant hele veien. Der andre kan repetere i 5 min etter hverandre kan en stabij gjøre det 2 min for å si det litt banalt.

Stabijen er meget kontaktsøkende - Amigo kravler f.eks opp i fanget mitt presis som en katt (han er nærmere 30 kg) og skal kose. Dette er visst helt vanlig for stabijen hihi!

Ellers så er de meget observante - dersom du f.eks har kjøpt en ny potteplante og satt i vinduskarmen så kan du banne på det at bikkja oppdager det og varsler om det. Høylydt varsling! De er gode vaktbikkjer - men det er helst lyden og ikke noe annet som skjer, for de skal ikke være biske av seg. Noen av stabijene kan være litt skeptiske til fremmede, men det er i starten før de blir kjent med deg. Fine mot andre hunder og ikke kjent for å væe bråkmakere.

Flesteparten digger å bade (ja dere så bildene og videoen av Amigo) og de er ypperlige svømmere. Å springe rundt med noe i kjeften gjør de hele tiden, så apporteringstrening er ypperlig for denne rasen! De er såkalt stående fuglehunder, men egentlig hører de nok mer hjemme blant retrievere og spaniels i egenskaper.

Amigo er en stabil og stødig gutt - fungerer meget godt med andre hunder og mennesker elsker han jo. Er ALLTID i godt humør og jeg kunne virkelig ikke fått en bedre hund enn ham faktisk (ja de andre to er jo herlige de og selvsagt... men han har trillet meg fullstendig rundt lillefingeren!).

Samtidig som han er sosial til tusen så er han en steikende bra jakthund og det synes jeg er en god kombinasjon!

Her er fra gårsdagens badetur:

214w9wp.jpg

I svevet!

214waaa.jpg

Snakker om å se ALIEN ut banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da har Amigo skrevet litt mer historie: I helgen ble han og samboeren min godkjent ettersøksekvipasje - blodsporprøve på lørdagen og fersksporprøve på søndagen banana

Det vil si at han er den eneste stabijhoun i Norge som er dobbelt godkjent ettersøkshund :icon_redface::D

Til alt overmål har han også debutert i ettersøkssammenheng på påskutt vilt - og det med vellykket resultat!

http://i8.tinypic.com/24l7p8o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...