Gå til innhold
Hundesonen.no

Smått engstelig nå....


FibiFrøken
 Share

Recommended Posts

Dog vil jeg poengtere at du nok er noe overhysterisk når det kommer til allergimedisiner.

Det er vel strengt tatt opp til hver enkelt om de vil utsette seg for både det de er allergiske mot og medisinene for det, uten at noen skal dømme de som "overhysteriske" om de skulle velge noe annet enn det som i følge hundesonen er politisk korrekt.

Skjønner ikke helt hvorfor noen få ofte må ødelegge tråder med å starte en diskusjon om hva andre skal svare eller ikke..

Hva som er politisk korrekt mening her på hundesonen vet jeg ikke, jeg snakker ut fra egne personlige meninger

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at det skulle bli slik med denne hunden. For det er ikke sikkert at mannen din vil reagere allergisk på en annen.

En kompis av meg var veldig interessert i stabijhoun men var litt usikker siden hans sønn var allergisk. Vi kom på besøk til dem for å se hvordan og om han reagerte på Amigo og det gjorde han kraftig etter bare 10 minutter i samme rom :hmm:

Et år seinere fikk de låne en malamute og det viste seg å fungere perfekt - skulle jo tro at det ville være mye verre sånn pelsmessig men det stemte ikke. I dag har de hatt malamute i over fem år og det går strålende - sønnen reagerer overhodet ikke på bikkja.

Så sjølv om mannen din ikke tåler denne hunden så er ikke det dermed sagt at dere må leve et hundeløst liv. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt hvorfor noen få ofte må ødelegge tråder med å starte en diskusjon om hva andre skal svare eller ikke..

Ah, så du kan si at du syns TS er hysterisk og overreagerer, men jeg kan ikke si at det er ikke noe du har noe med? Men du prøver ikke å bestemme hva andre skal skrive, sant? Neeeida..

*hosthyklerhost*

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang å være overhysterisk så syns jeg ikke TS er det. Alle reagerer forskjellig, spesielt på medisiner.

Jeg selv er allergisk mot hest og høy, hund og katt men på forskjellige plan. Hestene og hundene tåler jeg uten medisiner, katter kan jeg omtrent ikke besøke.
Jeg har prøvd det meste som er av allergimedisiner fordi jeg ville ha katt, men jeg gikk rundt i en konstant døs og var bare trøtt.

Mange tåler medisiner uten bivirkninger, andre ikke.

Til TS:
Prøv å finn ut hva han reagerer på, jeg reagerer på spytt, og reagerer mer på langpelsete hunder en korte. Jeg er også imun mot egne hunder på den måten at jeg ikke klør i øyne osv. Men reagerer på de fleste vi har på besøk.
Jeg astma, og er ganske slimete store deler av året, hundene gjør det værre men det er til å leve med. Medisiner tåler jeg ikke, men bruker inhalator.

Det er absolutt overlevlig, heller det enn uten hund!

Jeg har bodd med katt over en lengre periode, og det gjør jeg ikke igjen. Å være konstant hoven, med rennende nese og øyne og klø og være pottetett, det er det faktisk ikke verdt.

Når dere finner ut hva han reagerer på så kan dere også sile ut en del raser, og dermed besøke de dere står igjenn med. Han må gni og gnukke på de og virkelig utsette seg for allergener. Gjerne besøke flere ganger og om mulig ha hunder på besøk over noen dager.
For min del så kommer reaksjonen noen timer etterpå, ikke umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for all hjelp og støtte. Hun har nå fått gode nye foreldre som henter henne i morgen. De besøkte oss i går allerede og har brukt 2 år på å se på forskjellige raser, besøke oppdrettere osv...

En familie som vil ha masse tid til henne er det også. Han jobber hjemmefra og hun kortere dager når hun ønsker. Barna har flyttet ut og de elsker å dra på hytta, gå på ski osv...virker som den perfekte familie. Jeg er på jobb nå og har grått flere ganger så jeg må være kort nå. Tårene presser på igjen

PS: det er lov med forskjellige meninger. Jeg satt ikke pris på å bli kalt overhysterisk men tar meg ikke nær av det, vi er forskjellige og har forskjellige meninger. Sånt tåler jeg.

Igjen, takk alle sammen. Hvis vi orker tanken på det, vil vi nok etter hvert forsøke å finne en hung som ingen reagerer på slik at vi slipper å gå gjennom dette en gang til. Synes bare så synd på stakkars Phoebe men håper og satser på at hun har kort hukommelse :icon_cry:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for all hjelp og støtte. Hun har nå fått gode nye foreldre som henter henne i morgen. De besøkte oss i går allerede og har brukt 2 år på å se på forskjellige raser, besøke oppdrettere osv...

En familie som vil ha masse tid til henne er det også. Han jobber hjemmefra og hun kortere dager når hun ønsker. Barna har flyttet ut og de elsker å dra på hytta, gå på ski osv...virker som den perfekte familie. Jeg er på jobb nå og har grått flere ganger så jeg må være kort nå. Tårene presser på igjen

PS: det er lov med forskjellige meninger. Jeg satt ikke pris på å bli kalt overhysterisk men tar meg ikke nær av det, vi er forskjellige og har forskjellige meninger. Sånt tåler jeg.

Igjen, takk alle sammen. Hvis vi orker tanken på det, vil vi nok etter hvert forsøke å finne en hung som ingen reagerer på slik at vi slipper å gå gjennom dette en gang til. Synes bare så synd på stakkars Phoebe men håper og satser på at hun har kort hukommelse :icon_cry:

Det går nok helt fint med lille valpen, de er veldig tilpasningsdyktige, så det er nok mye verre for dere enn for henne :)

Så bra at dere har funnet et godt nytt hjem til henne.

Dere får dra og hilse på noen søte dverg puddler eller kanskje en liten havanais? :) Lykke til videre ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alle forskjellige grenser for hva vi tolererer å leve med i hundeholdet vårt, man skal velge det som er riktig utfra seg selv.

Noen vil alltids dømme uansett hva det er man velger. Det er ikke til å unngå.

Jeg er glad dette ordnet seg på en så grei og kjapp måte, og håper at dette er et godt og evig hjem til Phoebe! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...