Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Egentlig litt i tvil om jeg skulle skrive her, men trenger litt hjelp/synspunkter på et problem vi har fått..
Vet heller ikke om jeg skulle lagt den under hundens helse og sykdommer?

Gammelhunden på 11 har det alltid vært mye lyd. Bjeffing når mat blir litt senere, og mye vokting på dører/i hagen. Nå er det bare mer, og jeg river snart av meg håret.

Bikkja bjeffer ofte. Bjeffer når han skal ut i hagen, litt når han er ute(vokting) og når han kommer inn. Han kan bjeffe når han venter på mat, og når maten er servert legger han seg å slapper av etter endt måltid. Så bjeffes det igjen. Etter en god stund kan han også legge seg ned å sove en stund før han plutselig begynner å bjeffe. Han er ikke sånn på hytta, og da er han ute så lenge han vil. Lurer nesten på om han kjeder seg, men han bjeffer som oftest etter endt tur også.

Prøver å vente ut bjeffinga, men å sitte å høre på høyfrekvent bjeffing er ikke akkurat det mest behagelige i verden.. Prøver å aktivisere han med godbitsøk ol. men når godbitene er funnet et det mer masing.
Bikkjedyret har selvfølgelig vært til veterinær, men han fant ikke noe annet enn litt redusert syn og forkalkinger i ryggen. Veterinæren la også til i en kommentar "kanskje han er litt dement?", men han har ikke andre tegn på demens.

Jeg får skikkelig vondt av bikkja, ikke aner jeg hva han vil, veterinæren sier han er en fin hund og holder seg godt, men noe bak all den masinga/bjeffinga må det jo være?

Håper på saklige svar, for jeg vil bikkjas beste, men vet ikke hvor godt det er for han heller i periodene han bjeffer heller...

Skrevet

Kan det være at hørselen også er litt nedsatt, og at han fordi han ikke helt klarer å gjenkjenne forskjellige lyder, reagerer med å bjeffe/ vokte mer? På hytta vil jeg tro det er mye mindre støy enn det er i boligfeltet dere bor i.

Guest Christine
Skrevet
Kan det være at hørselen også er litt nedsatt, og at han fordi han ikke helt klarer å gjenkjenne forskjellige lyder, reagerer med å bjeffe/ vokte mer? På hytta vil jeg tro det er mye mindre støy enn det er i boligfeltet dere bor i.
Tja, han får veldig godt med seg lyder. Spurte veterinæren angående dette, men han sa det ville være vanskelig å få målt hørselen? Han har også blitt sånn på hytta nå dessverre. Kan være ute å løpe løs lenge før han bjeffer og vil inn. Så begynner så smått pipingen som går over til bjeffing. Lå våken i hele natt å tenkte så det knaket, for jeg vil virkelig komme til bunns i dette. Hadde en prat med pappa angående dette i går kveld, og han er dritlei. Har merka lenge på han at han er lei, men i går sa han at han nesten gleda seg til den dagen bikkja ikke var her lengre :/ Mannen som er glad i hunder sier han aldri noensinne vil ha hund igjen etter denne.. Nå er jo dette første hunden vår, og vi kjøpte bikkja av noen naboen kjente. Uten erfaring med hund tidligere, så ingen varselslamper som lyste når valpene var mest ute i hundegård/under trappa, og de andre bikkjene på gården fikk stå fritt å bjeffe. Vet ikke om det er det som har dannet grunnlaget for masingen, men han har alltid vært en som maser, og som det er mye lyd i. Nå er det bare mye værre.. Så om noen har tips til hva som kan prøves/sjekkes ut så tar jeg i mot det med stor takknemlighet! Det er litt slitsomt å være hundeeier nå, og jeg vil så gjerne komme til bunns i dette både for familien og hundens del..
Skrevet

Hva skjer om dere ber han slutte da? Hører han etter? For mange er det jo selvbelønnende og bjeffe og det høres jo litt ut som at dere belønner han også, han bjeffer han får tur, han bjeffer han får mat, han bjeffer dere gir han godbitsøk osv.

Guest Christine
Skrevet

Er påpasselig med å ta han ut/gi mat osv når han er stille. Ønsker ikke at han skal oppnå noe med bjeffinga. Når han bjeffer henter vi han og legger han i senga, men da kommer det først små pipelyder, også begynner bjeffinga igjen. Hvis jeg ber han være stille så maser han omtrent mer. Skal legges til at han ikke er like ille når pappa er i samme rom som han. Pappa har tatt tak i han flere ganger tidligere, og det vet bikkja godt. Jeg prøver å sette klare rammer og grenser på hva som er bra og hva som ikke er lov, men det ender i bjeffinga uansett.

Var hos veterinæren i forrige uke, og bikkja begynte for første gang å mase på venterommet. Kan være tilfeldig, men for min del virker det ikke sånn, i og med at han også maser på hytta.

Skrevet

Isak bjeffer når han er gira eller kjeder seg og vil noe. Det eneste sol funka på han var å vente han ut og sette høyere krav før det skjedde noe. Han var sykt aktiv da han var yngre og han bjeffet for å få meg opp av sofaen. Det var nok at jeg gjorde husarbeid, da roet han seg. Det jeg gjorde var først å vente til han sluttet å bjeffe og så satte seg eller la seg ned. De første gangene reiste jeg meg og gjorde noe i leiligheten med en gang han satte seg/la seg. Så ventet jeg lenger og lenger til han slutt sovna før jeg satte meg i aktivitet. Nå gjør han det bare på mamma når han vil ha kveldsmat eller noe som står på kjøkkenbenken, men det er fordi hun ikke venter han ut :)

Guest Christine
Skrevet

Prøver som sagt å vente han ut, men som oftest bjeffer han høyere. Går meg en runde i huset, og gir oppmerksomhet/belønner når han er stille. Så fort jeg slapper av er det bjeffing igjen.

Guest Christine
Skrevet
Han er ikke understimulert da? Han begynner jo å dra på årene, men det kan jo hende han allikevel syns han får for lite trim og trening?
Tanken har slått meg og, men passer på å aktivisere han så mye som mulig. Han får tur og hjernetrim, og litt småtrening i ny og ned. Litt rart at han er sånn på hytta, når han får løpe fritt og bli med på tur så mye han vil tenker jeg. I helga løp han rundt i snøen de kilometerne på veien opp, og han løp over jordene og var aldri i ro. Når vi kom frem så var han ute, snuste og leita etter lemen, men så fort vi hadde vært inn litt så begynte masingen.
Hva skjer om du sitter helt rolig og venter han ut? Jeg tenker det er naturlig at bjeffingen blir høyere, han prøver jo enda mer. Det gjorde Isak også :) Dette er for bjeffing når han feks bare ligger på gulvet.
Da blir det enda mer bjeff. Har prøvd å sitte å vente så lenge som mulig, men bjeffingen er så høy og vond at etter 10 mins tid så blir man lei. Innimellom løper Vegas på han(var på bjeffing han)' og da legger han seg langflat etterpå og piper skikkelig. Enda godt han som bor vegg i vegg med oss er omtrent døv... Målet mitt er å ha et fint og ikke-sjenerende hundehold, men de to hus bortenfor har vært på døra å klaget engang, og det gjør meg skikkelig lei, for jeg vil virkelig ikke at mitt hundehold skal være til bry for andre.
Skrevet

Men det er jo ikke rart at han blir høyere og høyere om han vinner på det ;) Ta på deg øreklokker, stapp bomull i øra eller liknende. Ignorer han totalt, ikke se på han eller gi han noen form for oppmerksomhet når han lager lyd. Når han endelig blir stille og klarer å være rolig en liten stund kan du finne på noe morsomt med han slik at han ikke har noen grunn til å mase mer :)

Voktingen har jeg ingen tips på. Angående bjeffe når han skal ut, om dere synes det er en uting er det "bare" å ignorere det også og slippe han ut når han er stille :)

Ignorere bjeffinga har hjulpet veldig på Isak ihvertfall. Å kjefte eller fysisk ta han eller gi timeout hjalp ikke, for da fikk han vilja si, nemlig å få meg i aktivitet. Jeg brukte litt tid på dette, men det er veldig verdt det :D

Guest Christine
Skrevet

Sant det. Får la kjæresten ta med seg Vegas på jobb, stålsette meg og bare prøve ordentlig.

Slipper han kun ut når han er stille ja, men han er rask med å bjeffe på alt av lyder ute.

Skal prøve tipset ditt, samt å ikke la han være ute i hagen lengre. Vil han ut er det når jeg sier det er ok og i bånd.

Var forresten ute fra 10-tiden og til rundt 1 i dag. Broren min var hjemme med begge hundene, og bikkja bjeffa konstant. Han skrudde bare opp musikken på øreklokkene, men bjeffinga vedvarte. Men takk for tips igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...