Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Egentlig litt i tvil om jeg skulle skrive her, men trenger litt hjelp/synspunkter på et problem vi har fått..
Vet heller ikke om jeg skulle lagt den under hundens helse og sykdommer?

Gammelhunden på 11 har det alltid vært mye lyd. Bjeffing når mat blir litt senere, og mye vokting på dører/i hagen. Nå er det bare mer, og jeg river snart av meg håret.

Bikkja bjeffer ofte. Bjeffer når han skal ut i hagen, litt når han er ute(vokting) og når han kommer inn. Han kan bjeffe når han venter på mat, og når maten er servert legger han seg å slapper av etter endt måltid. Så bjeffes det igjen. Etter en god stund kan han også legge seg ned å sove en stund før han plutselig begynner å bjeffe. Han er ikke sånn på hytta, og da er han ute så lenge han vil. Lurer nesten på om han kjeder seg, men han bjeffer som oftest etter endt tur også.

Prøver å vente ut bjeffinga, men å sitte å høre på høyfrekvent bjeffing er ikke akkurat det mest behagelige i verden.. Prøver å aktivisere han med godbitsøk ol. men når godbitene er funnet et det mer masing.
Bikkjedyret har selvfølgelig vært til veterinær, men han fant ikke noe annet enn litt redusert syn og forkalkinger i ryggen. Veterinæren la også til i en kommentar "kanskje han er litt dement?", men han har ikke andre tegn på demens.

Jeg får skikkelig vondt av bikkja, ikke aner jeg hva han vil, veterinæren sier han er en fin hund og holder seg godt, men noe bak all den masinga/bjeffinga må det jo være?

Håper på saklige svar, for jeg vil bikkjas beste, men vet ikke hvor godt det er for han heller i periodene han bjeffer heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Kan det være at hørselen også er litt nedsatt, og at han fordi han ikke helt klarer å gjenkjenne forskjellige lyder, reagerer med å bjeffe/ vokte mer? På hytta vil jeg tro det er mye mindre støy enn det er i boligfeltet dere bor i.
Tja, han får veldig godt med seg lyder. Spurte veterinæren angående dette, men han sa det ville være vanskelig å få målt hørselen? Han har også blitt sånn på hytta nå dessverre. Kan være ute å løpe løs lenge før han bjeffer og vil inn. Så begynner så smått pipingen som går over til bjeffing. Lå våken i hele natt å tenkte så det knaket, for jeg vil virkelig komme til bunns i dette. Hadde en prat med pappa angående dette i går kveld, og han er dritlei. Har merka lenge på han at han er lei, men i går sa han at han nesten gleda seg til den dagen bikkja ikke var her lengre :/ Mannen som er glad i hunder sier han aldri noensinne vil ha hund igjen etter denne.. Nå er jo dette første hunden vår, og vi kjøpte bikkja av noen naboen kjente. Uten erfaring med hund tidligere, så ingen varselslamper som lyste når valpene var mest ute i hundegård/under trappa, og de andre bikkjene på gården fikk stå fritt å bjeffe. Vet ikke om det er det som har dannet grunnlaget for masingen, men han har alltid vært en som maser, og som det er mye lyd i. Nå er det bare mye værre.. Så om noen har tips til hva som kan prøves/sjekkes ut så tar jeg i mot det med stor takknemlighet! Det er litt slitsomt å være hundeeier nå, og jeg vil så gjerne komme til bunns i dette både for familien og hundens del..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om dere ber han slutte da? Hører han etter? For mange er det jo selvbelønnende og bjeffe og det høres jo litt ut som at dere belønner han også, han bjeffer han får tur, han bjeffer han får mat, han bjeffer dere gir han godbitsøk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er påpasselig med å ta han ut/gi mat osv når han er stille. Ønsker ikke at han skal oppnå noe med bjeffinga. Når han bjeffer henter vi han og legger han i senga, men da kommer det først små pipelyder, også begynner bjeffinga igjen. Hvis jeg ber han være stille så maser han omtrent mer. Skal legges til at han ikke er like ille når pappa er i samme rom som han. Pappa har tatt tak i han flere ganger tidligere, og det vet bikkja godt. Jeg prøver å sette klare rammer og grenser på hva som er bra og hva som ikke er lov, men det ender i bjeffinga uansett.

Var hos veterinæren i forrige uke, og bikkja begynte for første gang å mase på venterommet. Kan være tilfeldig, men for min del virker det ikke sånn, i og med at han også maser på hytta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak bjeffer når han er gira eller kjeder seg og vil noe. Det eneste sol funka på han var å vente han ut og sette høyere krav før det skjedde noe. Han var sykt aktiv da han var yngre og han bjeffet for å få meg opp av sofaen. Det var nok at jeg gjorde husarbeid, da roet han seg. Det jeg gjorde var først å vente til han sluttet å bjeffe og så satte seg eller la seg ned. De første gangene reiste jeg meg og gjorde noe i leiligheten med en gang han satte seg/la seg. Så ventet jeg lenger og lenger til han slutt sovna før jeg satte meg i aktivitet. Nå gjør han det bare på mamma når han vil ha kveldsmat eller noe som står på kjøkkenbenken, men det er fordi hun ikke venter han ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Prøver som sagt å vente han ut, men som oftest bjeffer han høyere. Går meg en runde i huset, og gir oppmerksomhet/belønner når han er stille. Så fort jeg slapper av er det bjeffing igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Han er ikke understimulert da? Han begynner jo å dra på årene, men det kan jo hende han allikevel syns han får for lite trim og trening?
Tanken har slått meg og, men passer på å aktivisere han så mye som mulig. Han får tur og hjernetrim, og litt småtrening i ny og ned. Litt rart at han er sånn på hytta, når han får løpe fritt og bli med på tur så mye han vil tenker jeg. I helga løp han rundt i snøen de kilometerne på veien opp, og han løp over jordene og var aldri i ro. Når vi kom frem så var han ute, snuste og leita etter lemen, men så fort vi hadde vært inn litt så begynte masingen.
Hva skjer om du sitter helt rolig og venter han ut? Jeg tenker det er naturlig at bjeffingen blir høyere, han prøver jo enda mer. Det gjorde Isak også :) Dette er for bjeffing når han feks bare ligger på gulvet.
Da blir det enda mer bjeff. Har prøvd å sitte å vente så lenge som mulig, men bjeffingen er så høy og vond at etter 10 mins tid så blir man lei. Innimellom løper Vegas på han(var på bjeffing han)' og da legger han seg langflat etterpå og piper skikkelig. Enda godt han som bor vegg i vegg med oss er omtrent døv... Målet mitt er å ha et fint og ikke-sjenerende hundehold, men de to hus bortenfor har vært på døra å klaget engang, og det gjør meg skikkelig lei, for jeg vil virkelig ikke at mitt hundehold skal være til bry for andre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke rart at han blir høyere og høyere om han vinner på det ;) Ta på deg øreklokker, stapp bomull i øra eller liknende. Ignorer han totalt, ikke se på han eller gi han noen form for oppmerksomhet når han lager lyd. Når han endelig blir stille og klarer å være rolig en liten stund kan du finne på noe morsomt med han slik at han ikke har noen grunn til å mase mer :)

Voktingen har jeg ingen tips på. Angående bjeffe når han skal ut, om dere synes det er en uting er det "bare" å ignorere det også og slippe han ut når han er stille :)

Ignorere bjeffinga har hjulpet veldig på Isak ihvertfall. Å kjefte eller fysisk ta han eller gi timeout hjalp ikke, for da fikk han vilja si, nemlig å få meg i aktivitet. Jeg brukte litt tid på dette, men det er veldig verdt det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Sant det. Får la kjæresten ta med seg Vegas på jobb, stålsette meg og bare prøve ordentlig.

Slipper han kun ut når han er stille ja, men han er rask med å bjeffe på alt av lyder ute.

Skal prøve tipset ditt, samt å ikke la han være ute i hagen lengre. Vil han ut er det når jeg sier det er ok og i bånd.

Var forresten ute fra 10-tiden og til rundt 1 i dag. Broren min var hjemme med begge hundene, og bikkja bjeffa konstant. Han skrudde bare opp musikken på øreklokkene, men bjeffinga vedvarte. Men takk for tips igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...