Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som vet hvor kort tid det kan gå fra UVI til nyrebekkenbetenelse?

Har hatt det i 4 dager ca. Føltes litt bedre i går,men jeg leverte inn urinprøve likevel. Den ble negativ. Idag er det verre igjen. Men har ikke tid å gå innom legen med det første. Men om det kan utvikkle seg på noen dager,så må jeg jo bare ta meg tid.

Skrevet

Hos meg så gikk det fort, merka bare litt ubehag ved å tisse, så dagen etter tissa jeg blod og da hadde det blitt nyrebekkenbetennelse. Lå vel i en uke etter det.

Skrevet

Jeg tissa blod på mandag :hmm: Men som sagt negativ test i går. Hmmm,rare greier. (og jeg vet det er uvi,kjenner det igjen fra sist jeg hadde det)

Hele tiden har jeg bare hatt smerter ved tissing. Men nå svir det hele tiden,og føles som blæra er full når det bare kommer et par dråper.

Skrevet
Da jeg fikk nyrebekkenbetennelse hadde jeg skyhøy feber og store smerter. Det var ingen tvil om at noe var galt.

Jeg fikk ikke feber og smerter før etter jeg hadde vært hos legen, men etter legebesøket lå jeg i en uke uten å klare å gjøre noe, og det hang lenge i husker jeg. Hadde vel en crp på rundt 160 når jeg var hos legen.

Skrevet

Jeg var veldig plaget med uvi og nyrebekkenbetennelse i ungdommen.

Merket aldri noe til uvi, så det ble nyrebekkenbetennelse 2-3 ganger i året i flere år.

Med store smerter i nedre del av ryggen der nyrene lligger, og høy feber...

Etter første gangen var jeg aldri i tvil om hva dte var når det kom igjen i hvertfall. :hmm:

Min nå 21 år gamle datter har slitt med det samme, men merker innimellom uvi så hun har fått bukt med dritten før det har gått videre til nyrene.

En ordentlig drittgreie å plages med.

God bedring!

Skrevet

Jeg har kronisk nyrebekkenbetennelse, og har litt ulike erfaringer fra de første gangene :-P

Første gangen var det ikke i tvil om at noe var galt, da var jeg ikke i stand til å gå, klarte ikke gå på do, høy feber og store smerter.

Andre gangen kjente jeg absolutt ingenting, så jeg fikk sjokk når legen sa jeg hadde det igjen.

Tredje gangen trodde jeg at jeg hadde en begynnende UVI, men da hadde jeg altså nyrebekkenbetennelse igjen.

Fjerde gangen var hadde jeg veldig høy feber (Men ikke vondt) trodde jeg hadde influensa eller noe. Holdt på å bli innlagt på sykehuset.

Og ja, det er noe dritt å plages med!

Så smerter trenger ikke nødvendigvis å være et symptom for alle. Nå er jeg inne jevnlig hos lege for å utelukke at jeg har det, siden det er en fare for at jeg selv ikke merker noe til det og ender opp med å gå med det over lengre tid.

- Jeg ville ha tatt ny prøve, uten tvil. :-)

Skrevet

Hos meg gikk det fort, under et døgn, men jeg merket kan du si!!

Har hatt nyrebekkenbetennelse en gang. Hadde nettopp hatt UVI, og det ga seg ikke før jeg fikk antibiotika, så kjente igjen symptomene umiddelbart og fikk hastetime hos legen på fredag for å få piller. Allerede da lurte legen på om det hadde utviklet seg, og jeg fikk beskjed om å skaffe sterkere piller hvis det ikke hjalp. Samme kveld ble jeg raskt dårligere, følte jeg måtte tisse konstant, veldig høy feber (>40C) og endte opp på legevakten. Jeg var helt surrette og svarte ja på om jeg hadde fått antibiotika, og ble sendt hjem.

Dag 2, fremdeles veldig høy feber, legevakt igjen på kvelden. Jeg var helt rusa av feberen (merkelig følelse), husker at jeg skravlet som en foss, knakk sammen i latter på gulvet, og ble umiddelbart fraktet på bakrommet. Til slutt klarte jeg å få frem at legen hadde sagt jeg skulle ha sterkere antibiotika, fikk det og ble sendt hjem i dag. Neste dag var det mye bedre.

Det er rundt 8 år siden og jeg har ikke hatt UVI eller nyrebekkenbetennelse siden.

Edit: jeg hadde ikke vondt, men veldig høy feber.

Skrevet

Da skal jeg inn med ny prøve i morgen,pluss jeg har en legetime. Så får jeg håpe at den blir positiv så jeg kan begynne på antibiotikaen så fort som mulig.

Takk for svar alle sammen! Håper at jeg og alle dere slipper å få det mer!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...