Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hund, hvordan forebygge?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Iver, min mors engelsk setter har alltid vært en forsiktig type. Han ser riktignok svær og maskulin ut, men det er nok langt fra sannheten i hodet hans.

Han har alltid vært litt usikker på nye og brå ting, men det har egentlig ikke vært noe problem. Og det eneste vi merket til det var at han aldri hoppet på besøkende, med mindre de er godt kjent som i nærmeste familie.

Nå den siste tiden har det blitt mer tydelig at vi må gjøre noe før det evt. eskalerer veldig. Dersom noen kommer inn med f.eks. en hodelykt eller noe annet rart på hodet, og det er folk han ikke er så kjent med, så er busten opp med en gang og han uler. Dette kan også skje om han ligger ved kjellerdøra og mamma plutselig kommer opp trappen med et lass med klær slik at han ikke helt skjønner at det bare er "mammaen" hans.

Spørsmålet nå er hva vi skal gjøre? Det er jo absolutt ikke noe hyggelig for besøkende at Iver prøver å skremme dem bort, selvom det er han som egentlig er rett besøket. Han har gjort dette i mindre grad mot mine kusiner på 7 og 8 år, og han tør ikke å gå bort til dem helt av seg selv.

Tipset jeg har gitt til mamma til nå er at hun tar tydelig kontroll over situasjonen. Og at hun ber han legge seg om det kommer besøk, hver eneste gang, og sier ifra når han kan komme å få hilse på. Slik at han kanskje får tillit til at mamma kan ta seg av situasjonen selv, og ikke trenger hans hjelp til å beskytte noe. Blir det riktig?

I tillegg sa jeg at kanskje å ta han ut i nye situasjoner som ikke er vanlig for ham, som f.eks. t-banen osv. slik at han blir trygg på at han ikke må passe på sånn.

Noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipset jeg har gitt til mamma til nå er at hun tar tydelig kontroll over situasjonen. Og at hun ber han legge seg om det kommer besøk, hver eneste gang, og sier ifra når han kan komme å få hilse på. Slik at han kanskje får tillit til at mamma kan ta seg av situasjonen selv, og ikke trenger hans hjelp til å beskytte noe. Blir det riktig?

Dette tror jeg er en bra vei å gå, ja. Jeg har fått mindre og mindre sans for å skulle lokke hunder bort til alle folk og fe de måtte reagere på, jeg tror det beste for dem er å la dem slippe konfrontasjon (iallefall når det er snakk om en nesten voksen hund) og at eier tar en tydelig lederrolle i det hele :).

I tillegg sa jeg at kanskje å ta han ut i nye situasjoner som ikke er vanlig for ham, som f.eks. t-banen osv. slik at han blir trygg på at han ikke må passe på sånn.

Det er litt vanskelig å si at det er lurt eller ikke, synes jeg, da jeg ikke kjenner hunden og hans reaksjoner sånn i bunn og grunn, men å ta med hunden rundt i nye miljøer og trene litt med ham på andre plasser enn vanlig, kan sikkert være en ting å gjøre. Det er ikke sikkert hunden har nytte av å ta t-banen om det ikke er noe han kommer til å gjøre til vanlig, men kanskje kan han vokse på å få løse oppgaver i fremmede, men litt enklere, miljøer enn på t-banen? F eks la ham balansere på ting i parken, hoppe over ting, krype under ting, søke godbiter etc etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg er en bra vei å gå, ja. Jeg har fått mindre og mindre sans for å skulle lokke hunder bort til alle folk og fe de måtte reagere på, jeg tror det beste for dem er å la dem slippe konfrontasjon (iallefall når det er snakk om en nesten voksen hund) og at eier tar en tydelig lederrolle i det hele :).

Det er litt vanskelig å si at det er lurt eller ikke, synes jeg, da jeg ikke kjenner hunden og hans reaksjoner sånn i bunn og grunn, men å ta med hunden rundt i nye miljøer og trene litt med ham på andre plasser enn vanlig, kan sikkert være en ting å gjøre. Det er ikke sikkert hunden har nytte av å ta t-banen om det ikke er noe han kommer til å gjøre til vanlig, men kanskje kan han vokse på å få løse oppgaver i fremmede, men litt enklere, miljøer enn på t-banen? F eks la ham balansere på ting i parken, hoppe over ting, krype under ting, søke godbiter etc etc.

Det jeg også har fått, for meg virker det bare som han trenger å få vite rollen hans, og det er ikke å passe på mamma. Kan jo også nevne at han har litt rar oppførsel mot henne noen ganger, virker rett og slett som han er hodestups forelska. Det er altså tydelig at han er veldig knyttet til henne og det er nok også derfor vi har erfart at utstilling er mye bedre dersom f.eks. jeg går med ham for da slapper han mer av. Men så er jeg også mye mer bestemt enn mamma.

Likte ideen din med oppgaver i park osv., rett og slett bare gå litt andre runder enn de samme gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg også har fått, for meg virker det bare som han trenger å få vite rollen hans, og det er ikke å passe på mamma. Kan jo også nevne at han har litt rar oppførsel mot henne noen ganger, virker rett og slett som han er hodestups forelska. Det er altså tydelig at han er veldig knyttet til henne og det er nok også derfor vi har erfart at utstilling er mye bedre dersom f.eks. jeg går med ham for da slapper han mer av. Men så er jeg også mye mer bestemt enn mamma.

Det er jo ikke uvanlig at h under oppfører seg helt annerledes sammen med andre enn eieren sin. Willy er jo f eks litt...ehhhhh... ekstatisk og ivrig (for å si det pent) når jeg er til stede og det kommer folk på besøk eller vi er på utstilling eller slike ting, men dersom jeg forsvinner, er han langt roligere og mer avslappe. Jeg har nok litt dårlig innflytelse på dyret, tror jeg :lol:.

Likte ideen din med oppgaver i park osv., rett og slett bare gå litt andre runder enn de samme gamle.

Ja, det kan iallefall være verdt et forsøk? Ikke minst da for å bygge selvtilliten hans ved å gi ham oppgaver han mestrer :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...