Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei folkens! :)

Jeg har nylig fått meg en toller (nesten 9 uker, fikk den da den var 8), en herlig liten valp som er på god vei til å bli stueren og lære kommando for å sitte, søke øyenkontakt og gjøre ifra seg. Den spise godt og er stort sett veldig flink. Jeg går tur med den ca 8 ganger daglig (kunne fint gått oftere, men det ser ikke ut som den har behov for å gjøre fra seg oftere) hvor vi er ute alt fra 5 til 15/20 min og det blir mest utforsking i hagen og en del lek, inne blir det også en del lek. Etter den har gjort ifra seg prøver den å jokke til beinet mitt, men jeg ignorer det og tar han rolig, men bestemt bort og det blir ofte ikke noe mer problem med det. Den er veldig stresset til tider og sliter med å falle til ro, og derfor lurer jeg på hva dere tror - er den over eller understimulert?'

Edit: Er klar over at tollerne krever mye aktivisering og er absolutt innstilt på dette, har bare holdt litt tilbake fordi jeg har trodd den har vært overstimulert (lekte mye de første dagene), men nå er jeg ikke så sikker lengre.

Tusen takk for svar :)

Skrevet

Veldig vanskelig å si mens man sitter bak en dataskjerm og ikke har sett hva hunden gjør osv. Border collie tispen min kunne finne på å jokke når hun var yngre også, mulig hun var litt stressa, men idag(2 år i mars) er hun kjempe rolig i hus, og stresser bare om vi kaver henne opp ol. Hun var forøvrig begynt å bli rolig for over et år siden, men er blitt mye roligere nå etter 2. løpetid. Når Nora var 8-9 uker så gikk ikke vi turer i det hele tatt. Eller vi gikk kanskje 50 meter bort i nabolaget og tilbake. Vi var mest ute i hagen og bare utforska, lukta og lekte litt :) Etter hun var 10+ uker så begynte vi å gå lengre og lengre. Nå var Nora en redd og usikker valp, så vi gikk ikke noe lagt før hun var en god del uker, men dette var ikke pga. at hun ikke "klarte" det fysisk. Mer mentalt :P

Vi trente bare mye på at inne skal man være rolig, og ikke stresse. Vi trente også på at noen dager så får hun bare tisseturer i hagen, slik at hun takler det senere om vi er syk, eller andre ting står i veien slik hun ikke kan få kjempe mye aktivisering. Den dag idag verdsetter jeg det veldig mye, og hun har INGEN problem med å ikke gå på tur på flere dager utenom å luftes i hagen :) Dette en uke jeg og samboer lå strak ut med influensa.

Skrevet

Ico kunne gjerne finne på å jukke dersom han ble overivrig, da han var liten. Jeg følte ikke det hadde noe å si med den totale mengden aktivisering i løpet av den ene dager, men mye mer situasjonsbetinget som fikk det til å "bikke over". Tok han bare ut av situasjonen, og holdt han rolig til han var helt rolig igjen, før han fikk vimse rundt på ny.

Skrevet

Takk for svar!

Vi trente også på at noen dager så får hun bare tisseturer i hagen, slik at hun takler det senere om vi er syk, eller andre ting står i veien slik hun ikke kan få kjempe mye aktivisering.

Den likte eg, tror sannelig eg ska øve inn det selv for å gjøre hunden tilpasselig :-)

Tror eg ska fortsette ca i det tempoet eg holde på nå og være obs på å ikkje leke noe særlig inne slik at han faller til ro.

  • Like 1
Skrevet
Takk for svar!

Vi trente også på at noen dager så får hun bare tisseturer i hagen, slik at hun takler det senere om vi er syk, eller andre ting står i veien slik hun ikke kan få kjempe mye aktivisering.

Den likte eg, tror sannelig eg ska øve inn det selv for å gjøre hunden tilpasselig :-)

Tror eg ska fortsette ca i det tempoet eg holde på nå og være obs på å ikkje leke noe særlig inne slik at han faller til ro.

høres bra ut!

Mye søvn er veldig viktig for små valper.

Skrevet

Hei!

Det er som de andre sier vanskelig å si uten å se valpen.

Jeg får litt inntrykk av at det er mye til valpen. Du har hatt den en ukes tid, og den har foreløpig mer enn nok bare med å bli kjent med sitt nye hjem. Hovedfokuset mitt når jeg fikk Midas var å lære han å være rolig inne. En toller er en aktiv hund, som ikke trenger hjelp til å gire seg opp som regel. Det de ofte trenger er hjelp til å slappe av, hvertfall i ung alder. Nå skal ikke jeg si hva du skal gjøre, men sier litt om hvordan jeg gjorde det og gjør det med min toller, så kanskje noe av det kan være lure tips.

Jeg lekte aldri med Midas inne. Vi kosa masse og kunne trene f.eks sitt og ligg, altså rolige øvelser inne med godbit som belønning. Hvis han tygde på feil ting gav jeg han leker han kunne tygge på istede, men jeg lekte aldri med han inne sånn at han kunne gire seg opp. Det gjør jeg ikke nå heller. All trening og belønning som foregår inne er rolig og kontrollert.

Midas og var veldig aktiv når han var liten. Han måtte ha hjelp til å roe seg for å hvile. Så jeg kunne sette meg i gulvet sammen med han og stryke han rolig over kroppen for å roe han ned til han sovnet. Når han ble litt større hendte det seg at jeg tok på han et bånd og satt meg ned å så på tv med han i bånd så han bare måtte roe seg. Jeg har ikke prøvd dette med en så liten valp.

Jeg kastet aldri ting til han. Ikke for å belønne heller, jeg kastet ikke til han før han var rundt 1,5 år, og nå kaster jeg kun ting som belønning under trening. Aldri for å "mosjonere" han eller noe. Dette er aktiviteter som lett kan frembringe en hylete toller med alt for høye forventninger.

En toller er en aktiv hund som trenger mye mental stimuli, men din toller er ni uker, og trenger først og fremst å bli trygg på sitt nye hjem og deg, den trenger hvile og rolig stimuli. Den trenger miljøtrening i små doser for å venne seg til lyder og andre mennesker, men alt skal foregå sånn at det ikke blir overkill for den.

Mitt beste tips jeg fikk av min oppdretter var at det viktigste å lære en toller fra den er liten er ro. Mange tollereiere trener ro hele livet til hunden. Ro trening kan være å sette seg ned på en benk ute, og bare sitte der mens folk går forbi. Å hvile inne, og å lære seg at det ikke skal skje noe hele tiden. En toller har masse motor og energi, det trenger den ikke å lære, men for å bli harmonisk og rolig innendørs trenger den å lære at inne er det hvile, ute er det aktivitet.

Ikke tenk så mye på det den trenger av aktivitet, for en så liten tass er det aktivitet å finne ut hvor langt han kan sprute med vannskålen, og hvor hardt han kan bite deg i tåa før det gjør vondt, og alle rare lukter og lyder som han aldri har hørt før.

Du ville ikke startet opp en crossmotorsykkel og kjørt i hundre km i timen uten å vite hvordan bremsen er. Så lær først inn avknappen.

Aktivitet som er veldig flott til en ivrig og gira valp er å legge godbiter i gresset som den må lete opp. Lære den kontakt og sånn som du hadde gjort er supert.

Håper noe av dette kan hjelpe deg :) Lykke til med den røde, de er intet mindre enn fantastiske :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg har bare en skarve belger jeg, men jeg har egentlig aldri hatt noen strenge regler for hva vi gjør hvor. Vi kan f.eks godt leke inne, herje litt skikkelig, og jeg har kasta ball og pinner til henne bare for å få ut litt ekstra steam, men jeg starter veldig tidlig på å lære de når vi gjør hva. Altså, vi leker til jeg sier at det er nok, og da er det ikke mer lek. Vi kaster ball eller pinner til jeg sier nok, og da kaster vi ikke mer, og når jeg har sagt gå og legg deg, så skal de gå og legge seg.

Hvis jeg ser at en av hundene driver og kjører seg opp i stress, så går jeg inn og roer de ned, helst før de rekker å begynne å jokke på meg eller bli helt apekatt. Da er det litt forskjellig hva jeg gjør, enten så kaster jeg ut et godbitsøk, eller så tar jeg de i bånd, eller så holder jeg de bare mens jeg stryker de sakte, eller så trener vi på ting som krever at de er rolige og forholdsvis konsentrerte. Bare kontakt f.eks, det har jeg trent mye med terven. Det er vanskelig å base rundt og være gæern når man må holde øyekontakt, på en måte :)

Men som flere har nevnt, så er det viktig at valper får sove. En så liten valp har ikke rare batterikapasiteten, det er liksom 2 timer søvn, en halvtime våken, så 2 timer søvn igjen. Man må ikke fylle alle halvtimene de er våkne med masse greier de skal gjøre, et par 5minuttere om dagen holder for en sånn liten en :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...