Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund


Nihon Supittsu
 Share

Recommended Posts

Tenker på å skaffe meg en ny hund om noen år, men er veldig usikker på rase. De rasene jeg har bodd/bor sammens med fra før av er japansk spisshund, whippet og saluki. Det jeg ønsker meg i den nye hunden er en hund som er litt mer førerorientert enn myndene, og litt sprekere enn japaneren min. Han er sprek, men han kan ikke snørekjøre feks. Jeg vil prøve meg på litt flere typer hundesport, enn utstilling og LC. Ikke for å nå til topps, men ha en hund som syns at agyllity kan være gøy. Men først og fremst en hund som kan yte mer på fjell og skiturer.

Raser jeg har tenkt på mest pga utseende er hvitgjeterhund,pichard, og finsk lapphund. Men kan ikke så mye om disse rasene, annet enn at lapphundene har en tendens til å gneldre, men dette kan vel trenes bort?

Har heller ikke lyst på en hund med samkjønnsagressjon, så det utelukker vel bulle rasene.

Ellers så er jeg åpen for det meste, men er jo redd for å ta på meg mer enn jeg kan takle.

Fint om jeg kan få noe hjelp med å finne den rette:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gneldring og bjeffing som ligger til rasen kan nok ikke enkelt trenes bort. Du får heller regne med det, og anse deg som heldig om du klarer å bli kvitt det. Liker du ikke gneldring, så velg heller en annen rase. Finsk lapphund er vel ikke så veldig førerorientert heller?

Hvit gjeterhund har noe problemer med gemyttet, de kan være både sky og skarpe. Det er også endel som har erfart at de ikke er så motiverte for trening som de trodde. De kan være vanskelig å motivere både med godbiter og lek.

Du bør først og fremst finne en rase som har de egenskapene du vil ha. Og som ikke har de du IKKE vil ha.

Rams opp en mer utførlig liste av egenskaper du vil ha og ikke, så kan vi hjelpe deg mer.

Samojed kan f.eks yte mye på ski- og fjellturer, men den er kanskje ikke så førerorientert, og den kan kanskje ikke gå løs på turer. Er det viktig for deg? Vet ikke hvordan den er med bjeffing.

Vil du kun prøve agility, men ikke konkurrere, så synes de fleste hunder at det er gøy, innenfor sitt nivå. Vil du mer, så begrenser det seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle ha meg hund første gang, så valgte jeg bort Finsk Lapphund pga av dette med gneldring. Lell om den stod først på listen min.

Klarte aldri å få den ut av hodet mitt, så da jeg skulle velge meg en ny rase, så valgte jeg den tross gneldringen. Nå sitter jeg her med verdens herligste hund. Hun bjeffer når det ringer på, og om hun er alene i hagen og det går forbi folk, men det gjorde den første hunden jeg valgte også.

Det finnes nok lapphunder som bjeffer enda mer, og det finnes de som er helt stille. Så om du virkelig liker den, så ville nok jeg tatt en nærmere titt på de, og ikke avslått den helt på grunn av bjeffing :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan fint finne en lapphund som er både førerorientert og med lite lyd, jeg har en, og han er langt fra spesiell :) En lapphund vil nok ha lav terskel for å bjeffe, men det går helt fint å unngå hvis man er bevisst på både oppdragelse, og hvilke hunder man velger valp etter :) Så enig med Riz, hvis det er en rase du virkelig kunne tenke deg men er usikker på kun på grunn av bjeffing, så ville jeg leta godt og lenge etter riktig individ heller, det gjorde jeg (jeg er allergisk mot bjeffing :lol: ) :) De verste gneldrehundene innen rasen har som oftest dårlig oppdragelse og får brukt seg lite, for en lapphund skal ikke gneldre kontiunerlig, det er ikke en god rengjeter. Men de HAR lavere terskel enn endel andre raser, så om du ikke jobber med det fra dag 1, kan du ha gravd din egen gneldregrav, hehe. Første gang jeg var på utstilling var vi vel en 8 finske lapphunder som satt i lag, ringsekretæren kom bort og ba oss ha styr på hundene våre, fordi lapphunder bjeffer så fælt hadde hun hørt. Ingen av de 8 lapphundene sa et knyst hele utstillinga, men de to islandske fårehundene på andre sida av ringen lagde nok bråk for et helt kompani.. Så personlig syns jeg de har et dårligere rykte enn de fortjener på dette med bjeffing, men det er meg som en eier av en stille lapphund. Han bjeffer kanskje 1 bjeff om han er i veldig intens lek med en annen hund og blir veldig gira, og i et fåtall av hundemøter, ellers varsler han ikke på lyder, ringeklokke eller masebjeffer.

Det som endel tolker som lav førerorientert er nok mer at de har egne meninger og mer "what's in it for me", er du ikke interessant nok er det bare å glemme, for de jobber ikke bare for å jobbe slik som mer brukshundraser gjør. Men vil du ha arbeidslysten til en belger/BC, så skaffer man seg det istedetfor :) Men lapphunder jobber gjerne altså, for de fleste liker å bli brukt. Er flere lapphunder som driver med agility, det det skorter mest på er ikke førerorientertheten, men fart. Ei jeg kjenner har fått opprykk i hopp med sin :) Selv driver jeg med LP med min hannhund, han tok bronsemerket nå i høst, og vi skal prøve oss i klasse I så fort øvelsene sitter bedre :) Han er også godkjent besøkshund, og vi skal ta terapihundutdannelsen når vi får tid, så de er så absolutt brukandes :) Men igjen, arbeidslysta og motivasjonen må gjerne jobbes mer med enn andre raser.

Lapphund er ikke en hardbarka trekkhund ala samojed/husky, men den er gjerne med. Min og moren hans var med meg og samboer tre dager i Trollheimen i sommer, da var han bare rett over året og moren hans var vel 4 år, men de var kjempeflinke begge. På fremtidige fjellturer når han er eldre og bedre trent blir han nok å kløve i tillegg. Min kan fint trekke på ski også, men liker best å løpe løs vedsiden av :)

En rasetypisk lapphund er ikke samkjønnsaggresiv, men det finnes endel røtne individer der ute. Hovedsaklig pga ukritisk avl, da rasen har blitt brått veldig populær :/

Når det er sagt, en lapphund er en finfin hund som passer for mange, men den passer på ingen måte for alle, den er en polar spisshund med egne meninger, og er ikke redd for å si ifra om den heller. En må jobbe endel grunnleggende for å ville ha de med på pirk i eksempelvis lydighet og agility, men de er så absolutt med på det om du gjør det artig nok, men du får ikke så mye gratis, liksom. Jeg ville prøvd å møte individer av alle rasene du vurderer, dra for eksempel på utstillinger hvor du får sett på mange raser og sett litt hva du liker, og deretter kontaktet eiere/oppdrettere av de mest aktuelle rasene.

Jeg ser du bor i Trondheim? Det gjør jeg også, og lapphundeiere her har månedlige treff hvor vi titt og ofte har alle tre lapphundrasene (finsk og svensk lapphund, sat lapsk vallhund) med. Det er helt vanlig at folk som er nysgjerrige på rasen er med og får oppleve litt ulike individer. Neste treff er 8 januar, på kvelden, om du vil være med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...