Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min knurrer / bjeffer når hun ser meg


Sondre Solum
 Share

Recommended Posts

Hei! For en uke siden fikk jeg og fruen en hund. Ingen er sikre på hva slags rase det er, men hvis det er veldig viktig, så kan du se bilder her:

http://www.kodittomat-koirat.com/index.php?option=com_content&view=article&id=1403:sonja-ruf&catid=63:varatut-koirat&Itemid=156

Hun er 6 måneder gammel.

Så langt har den oppført seg greit.. Var veldig redd de 2 første dagene, men vil tro det var pga. nytt bosted og nye eiere etc.

Bare jeg og fruen bor her, og hunden ser ut som om den er litt "redd" for meg iblandt. Spesielt hvis jeg står oppreist / kommer gående fra kjøkkenet etc.

Hvis jeg sitter i sofaen, så er jeg helt ok ser det ut til. Da er hun ikke redd i det hele tatt.

Hun er aldri redd for dama. Aldri. Følger etter henne hvoren hun går.. :)

Men meg derimot... Hunden prøver somregel og holde seg unna meg om jeg står oppreist. Redd for å gå forbi meg etc, og holder seg somregel nærest mulig dama... Ofte hvis fruen og hunden sitter og slapper av, og jeg kommer inn i stua, begynner hunden og trekke seg tilbake, bort fra meg, og knurre til meg. Noen ganger bjeffer hun også.

Spesielt hvis fruen ligger og sover i senga, og hunden sover ved siden av henne, og jeg kommer fra stua, og bare NERMER meg soverommet, begynner hun og knurre momentant, ser den meg, eller hører att jeg kommer enda nermere, så knurrer og bjeffer hun som bare det..

Setter jeg meg ned i senga, så stopper den, og kommer og slikker hånda mi etc.. xD

Noen som har noe anelse om hva som er problemet? Kan være litt iriterende at jeg ikke kan lage mat / gå på do etc om morgenene, uten at hunden skall bjeffe og vekke opp dama.. ^^,

Tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere noe om de 6 mnd før hun kom til dere? Tør gjette på at hun kan ha hatt noen utrivelige opplevelser med menn og/eller at du på etellerannet vis har et mer truende kroppsspråk enn kjæresten din, mer brå, rett på etc. Det er ikke ukjent at noen hunder kan reagere mer på menn enn kvinner om de er usikre og redde.

Hun har bare vært der en uke? Godt mulig det går seg til etterhvert når hun får oppleve at du ikke skal ta henne :) Jeg ville i første omgang prøvd å gi henne tid bare, og ikke gjort så mye ut av atferden. Ingen dulling, dalling eller oppmerksomhet, eller kjefting, når hun skaper seg sånn, bare gjør det du skal. Høres ut som at hun gir seg ganske fort hvis jeg forsto posten din rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så husk på at dette er et nettforum, så ta ALLE svar med en klype salt (også mitt!) Vi er alle "eksperter" på nettet men vi har jo høyst varierende bakgrunner og kunnskaper. Videre, selv om du beskriver veldig fint, så er det kanskje allikevel mye vi ikke får med oss - for hunder snakker så mye med kroppen sin. Setter hun øynene sine i deg? Er munnvikene stramme eller avslappede? Haleposisjon? Blikk - smale øyne, vide øyne,, store pupiller, små pupiller, rynket panne, ikke rynket, øreposisjon (helikpoter,oppreist,Y-posisjon, lagt helt ned, lagt delvis ned bakover, eller mer helikopter) etc - alle disse små tingene som hunder snakker gjennom.

Helst bør dere kontakte noen (noen som har greie på slikt, ikke alle har det) som kan hjelpe dere mer hands-on, etter jul kom dere på dressurkurs!

Nå er hunden deres veldig fersk hos dere, og den høres ut som en veldig engstelig type. Mange hunder som er simpelthen redd menn. Imidlertid så høres det også ut som den er i posisjon til å kunne utvikle et solid ressursforsvar rundt fruen din, eventuelt separasjonsangst. Det tror jeg dere kan unngå siden hunden er så ung, men man må ta de riktige grepene.

Bare litt start-hjelp (jeg synes ikke dette er lurt å "fikse" på et nettforum)

Det du kan gjøre: overse hunden - den er som luft for deg. Ta aldri kontakt med den, la den komme til deg. Når den kommer til deg, ha litt godis klar. Press deg aldri på, men vær den som gir henne mat - og da skal fruen holde seg langt unna! Når du forer, sett ned maten og gå unna og vær helt uinteressert. Det er betryggende for en engstelig hund at du gir blaffen i den slik at den selv kan nærme seg i sitt eget tempo.

Fruen bør gjøre en del grep også. Hunden skal ikke ha lov å komme opp i seng, sofa, være inntil henne uten at hun har invitert den. Videre bør hun lære småen en skikkelig hyggelig "Gå ned kommando" også (lært inn på en veldig hyggelig måte, det skal være stas med den kommandoen!). Dessuten vil det være veldig nyttig å lære den "pass deg/flytt deg" kommando også. Så slipper man å dytte i den så mye. Dette handler om å ha kontroll over den faktisk, slik at hun på sikt ikke havner i den litt ugne situasjonen at hunden ikke tillater at andre kommer i nærheten av henne uten at hun kan kontrollere det.

Dere kan også være veldig nøye nå i førsten med å være veldig rutinemessige og gi hunden forutsigbarhet. Det trygger også.

Og for ordens skyld - kjør ordentlig grundig alenetrening.

Og masse masse lykke til!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes TonjeM skriver veldig godt og gir noen gode råd. Vil bare tilføye at det er viktig å gjøre noe med dette med det samme fra din partner sin side, at hun samarbeider 100%, og spesielt viktig at ikke hunden blir belønnet (kjælet med/klappet etc av din partner) når hunden knurrer/gjør mot deg, det forsterker kun og belønner hunedns oppførsel med å forsvare fruen.

Også helt enig med TomjeM at dette er bare et forum og en bør oppsøke profesjonell hjelp. Men du kan prøve dette et par dager nå og se om det blir berde med dette. Hvis ikke ville jeg fått hjelp fort så ikke det blir verre.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...