Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! For en uke siden fikk jeg og fruen en hund. Ingen er sikre på hva slags rase det er, men hvis det er veldig viktig, så kan du se bilder her:

http://www.kodittomat-koirat.com/index.php?option=com_content&view=article&id=1403:sonja-ruf&catid=63:varatut-koirat&Itemid=156

Hun er 6 måneder gammel.

Så langt har den oppført seg greit.. Var veldig redd de 2 første dagene, men vil tro det var pga. nytt bosted og nye eiere etc.

Bare jeg og fruen bor her, og hunden ser ut som om den er litt "redd" for meg iblandt. Spesielt hvis jeg står oppreist / kommer gående fra kjøkkenet etc.

Hvis jeg sitter i sofaen, så er jeg helt ok ser det ut til. Da er hun ikke redd i det hele tatt.

Hun er aldri redd for dama. Aldri. Følger etter henne hvoren hun går.. :)

Men meg derimot... Hunden prøver somregel og holde seg unna meg om jeg står oppreist. Redd for å gå forbi meg etc, og holder seg somregel nærest mulig dama... Ofte hvis fruen og hunden sitter og slapper av, og jeg kommer inn i stua, begynner hunden og trekke seg tilbake, bort fra meg, og knurre til meg. Noen ganger bjeffer hun også.

Spesielt hvis fruen ligger og sover i senga, og hunden sover ved siden av henne, og jeg kommer fra stua, og bare NERMER meg soverommet, begynner hun og knurre momentant, ser den meg, eller hører att jeg kommer enda nermere, så knurrer og bjeffer hun som bare det..

Setter jeg meg ned i senga, så stopper den, og kommer og slikker hånda mi etc.. xD

Noen som har noe anelse om hva som er problemet? Kan være litt iriterende at jeg ikke kan lage mat / gå på do etc om morgenene, uten at hunden skall bjeffe og vekke opp dama.. ^^,

Tusen takk for svar!

Skrevet

Vet dere noe om de 6 mnd før hun kom til dere? Tør gjette på at hun kan ha hatt noen utrivelige opplevelser med menn og/eller at du på etellerannet vis har et mer truende kroppsspråk enn kjæresten din, mer brå, rett på etc. Det er ikke ukjent at noen hunder kan reagere mer på menn enn kvinner om de er usikre og redde.

Hun har bare vært der en uke? Godt mulig det går seg til etterhvert når hun får oppleve at du ikke skal ta henne :) Jeg ville i første omgang prøvd å gi henne tid bare, og ikke gjort så mye ut av atferden. Ingen dulling, dalling eller oppmerksomhet, eller kjefting, når hun skaper seg sånn, bare gjør det du skal. Høres ut som at hun gir seg ganske fort hvis jeg forsto posten din rett?

Skrevet

For det første så husk på at dette er et nettforum, så ta ALLE svar med en klype salt (også mitt!) Vi er alle "eksperter" på nettet men vi har jo høyst varierende bakgrunner og kunnskaper. Videre, selv om du beskriver veldig fint, så er det kanskje allikevel mye vi ikke får med oss - for hunder snakker så mye med kroppen sin. Setter hun øynene sine i deg? Er munnvikene stramme eller avslappede? Haleposisjon? Blikk - smale øyne, vide øyne,, store pupiller, små pupiller, rynket panne, ikke rynket, øreposisjon (helikpoter,oppreist,Y-posisjon, lagt helt ned, lagt delvis ned bakover, eller mer helikopter) etc - alle disse små tingene som hunder snakker gjennom.

Helst bør dere kontakte noen (noen som har greie på slikt, ikke alle har det) som kan hjelpe dere mer hands-on, etter jul kom dere på dressurkurs!

Nå er hunden deres veldig fersk hos dere, og den høres ut som en veldig engstelig type. Mange hunder som er simpelthen redd menn. Imidlertid så høres det også ut som den er i posisjon til å kunne utvikle et solid ressursforsvar rundt fruen din, eventuelt separasjonsangst. Det tror jeg dere kan unngå siden hunden er så ung, men man må ta de riktige grepene.

Bare litt start-hjelp (jeg synes ikke dette er lurt å "fikse" på et nettforum)

Det du kan gjøre: overse hunden - den er som luft for deg. Ta aldri kontakt med den, la den komme til deg. Når den kommer til deg, ha litt godis klar. Press deg aldri på, men vær den som gir henne mat - og da skal fruen holde seg langt unna! Når du forer, sett ned maten og gå unna og vær helt uinteressert. Det er betryggende for en engstelig hund at du gir blaffen i den slik at den selv kan nærme seg i sitt eget tempo.

Fruen bør gjøre en del grep også. Hunden skal ikke ha lov å komme opp i seng, sofa, være inntil henne uten at hun har invitert den. Videre bør hun lære småen en skikkelig hyggelig "Gå ned kommando" også (lært inn på en veldig hyggelig måte, det skal være stas med den kommandoen!). Dessuten vil det være veldig nyttig å lære den "pass deg/flytt deg" kommando også. Så slipper man å dytte i den så mye. Dette handler om å ha kontroll over den faktisk, slik at hun på sikt ikke havner i den litt ugne situasjonen at hunden ikke tillater at andre kommer i nærheten av henne uten at hun kan kontrollere det.

Dere kan også være veldig nøye nå i førsten med å være veldig rutinemessige og gi hunden forutsigbarhet. Det trygger også.

Og for ordens skyld - kjør ordentlig grundig alenetrening.

Og masse masse lykke til!

  • Like 4
Skrevet

Jeg synes TonjeM skriver veldig godt og gir noen gode råd. Vil bare tilføye at det er viktig å gjøre noe med dette med det samme fra din partner sin side, at hun samarbeider 100%, og spesielt viktig at ikke hunden blir belønnet (kjælet med/klappet etc av din partner) når hunden knurrer/gjør mot deg, det forsterker kun og belønner hunedns oppførsel med å forsvare fruen.

Også helt enig med TomjeM at dette er bare et forum og en bør oppsøke profesjonell hjelp. Men du kan prøve dette et par dager nå og se om det blir berde med dette. Hvis ikke ville jeg fått hjelp fort så ikke det blir verre.

Lykke til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...